Norske erfaringer med avvikling av institusjoner Fremtidens botilbud, Nyborg Jan Tøssebro NTNU

Institusjonsomsorgens vekst og fall i Norge Antall personer i institusjon,

Avvikling av institusjoner Norge og Sverige Kilde: Tideman og Tøssebro 2002

Tilbud i lokalsamfunnet i historisk lys  og 60-tallet: Et alternativ i tillegg Ideologi spilte ingen rolle  og 80-tallet: Det foretrukne alternativ: Institusjoner var ikke ønsket, men det eneste realistiske for mange  1990-tallet -> Det eneste alternativet Institusjoner verken ønsket eller nødvendig

Institusjonskritikken  Habiliteringsdebatten Institusjoner forsterker problemet de er ment å løse  Stemplingsteori  Psyko-sosiale effekter  Uakseptable levesteder Velferdsstatsdebatten  Levekår, ”det skjulte Norge” Integreringsdebatten  Separate is not equal – stigmatisering

Fra 60-tall til to trekk  Nedbygging  Forbedring  Norge: Barn skrives sjelden inn i institusjon Forbedring av institusjonene  Avdelingsstørrelse fra 23 til 6-7  Fra ”sal” til eget rom  Nye små institusjoner  3-4 dobling av ansatte pr bruker  Fyll institusjonene med aktivitet (opplæring, fritid, sysselsetting) Antall i institusjon stabilt fra 1975

Reformen - bakgrunn  ”Viss institusjonene er så bra, ville vi bo der selv?”  Det skjedde for lite!  Uakseptable levekår – levekår i fokus  Utvidelse av velferdsstaten – sammenligne med folk flest Levekår slik vi ønsker for andre Samme krav til boligstandard som for andre  Å legge grunnlag for en ny utviklingsbane Levekår Integrering og normalisering

Studier av institusjonsavvikling  To profiler Effektstudier – lærer de mer? Verdibaserte studier  Reproduseres institusjonene  Bedres levekårene  Referanseramme Sammenligning med institusjonene Sammenligning med andre grupper og/ eller politiske mål

Hva skjedde – erfaringer med avviklingen?  Foreldre – fra opposisjon til støtte  Bolig: klart bedre boforhold Standard Sosial betydning Passer sammen?  Revolusjonen som forsvant Merkelapphus og omsorgsgettoer Sysselsetting Sosiale nettverk - ensomhet Fritid

Familiens syn

Nærmere om sterkt utviklingshemmete  Reform-evaluering Ingen forskjell i foreldres oppfatning Mindre forskjeller etter grad av utviklingshemming  Støtteapparat Habiliteringstjenester Helse

Etter reformen  Flere får tjenester  Bolig Flere med egen bolig Nye store bofellesskap  Andre områder – fortsatt for lite utvikling Sysselsetting – og ambisjonen om ny utviklingsbane? Fritid Sosiale nettverk

Konklusjoner  Hvem sammenligner du med?  Hinsides politikkens rom  Akseptering, men integrering?  Ikke noe å være redd for