Klubbutvikling / lederutvikling Kompetanseseksjonen NIF

Frittstående kurs Idrettens rammebetingelser

3 Læringsmål kunnskap om: ₋organiseringen av norsk idrett ₋idrettslagets organisering spesielt ₋pengestrømmer i norsk idrett ₋MOMSreformene ₋idrettens samfunnsregnskap ₋areal og anlegg ₋idrettsrådets og kommunens betydning innsikt i: ₋at rammevilkår består av både eksterne og interne faktorer og kompetanse til: ₋å optimalisere organisering, ressursutnytting og aktivitetstilbudet ₋å bruke ”Idrettens samfunnsregnskap” offensivt i en idrettspolitisk sammenheng Modulens gir deg:

Første time Organisering av norsk idrett Idrettsrådets organisering Organisering av idrettslaget spesielt

5 Oppvarming Hva legger du i begrepet ”Idrettens rammebetingelser”? I :5 minutter G: 10 minutter P:15 minutter

6 Med idrettens rammebetingelser menes interne og eksterne faktorer som påvirker organisasjonsledd og aktiviteten

7 NIF Fellesorgan for alle idretter i hele Norge Idrettskrets Fellesorgan for alle idretter i en region Idrettsråd Idrettspolitisk organ for idrettslagene i en kommune IdrettslagetGruppe Organiserer en aktivitet i idrettslaget Lag Laget som spiller i en serie. For eksempel Gutter 16 Gren(er) Grenen(e) som gruppa utøver For eksempel langrenn Særforbund Fellesorgan for en spesifikk idrett nasjonalt Særkrets Fylkes/regionsledd for den spesifikke idretten Norsk idrett - organisering

NIF Fellesorgan for alle idretter i hele Norge Særforbund Fellesorgan for en spesifikk idrett nasjonalt Gruppe Organiserer en aktivitet i idrettslaget Idrettslaget Særkrets Fylkes/regionsledd for den spesifikke idretten Idrettsråd Fellesorgan for alle Idrettslag i en kommune Idrettskrets Fellesorgan for alle idretter i et fylke Gruppen forholder seg til særkretsen i idrettslige spørsmål IOC Int. særforbund Stat ( regjering/storting ) Fylkeskommune ”Stortingsbenken” Kommunen Organisasjon Norsk idrett består av ca: medlemskap idrettslag

9 Idrettsrådet IR Utgjøres av samtlige idrettslag i kommunen NIF IR-utvalget SF SK IK – regional idrettspolitikk – oppfølging av idrettsråd

10 IL Gruppe(r ) Lag Gren(er ) NIF IK SF IR SK Norsk idrett – idrettslaget i sentrum

11 Organisasjonshjulet som analyseverktøy

12 Organisering av idrettslaget Hensikten er å organisere laget slik at en kan møte fremtidens utfordringer med hensyn til ansvarsfordeling og ressursutnytting ₋ Oppdatere lovene for laget ₋ Optimalt antall tillitsvalgte ₋ Optimal organisering og struktur ₋ Optimal organisasjonsplan for laget

13 Styrets sammensetning – minimums løsning Et idrettslagsstyre skal bestå av: – Leder og nestleder (2) – minst ett styremedlem og en vara Dessuten skal årsmøtet velge: – Valgkomité: 3 + vara – Kontrollkomité / Revisorer: 2 Loven er med andre ord dynamisk: – Det er mulig å begrense antall valg på årsmøtet til 10 personer. – Øvrig virksomhet på gruppenivå / arrangementsnivå / forvaltningsnivå kan prosjektorganiseres

14 Ulike strukturer eks. 1

15 Ulike strukturer eks. 2 - løsere struktur

16 Styre FotballFriidrettBarnMosjonSkiØkonomiAnlegg Ulike strukturer eks. 3 - nettverkstruktur

17 Prosess Tiltak Aktivitet Tenk prosess: 1.Kortest mulig vei fra ”organisasjon til aktivitet” 2.Enkle organisasjonsplaner 3.Rekruttering av tillitsvalgte er like mye et styre og gruppeansvar som et ansvar for valgkomiteen alene 4.Dynamisk struktur er prosjektorganisering / minimering av valg på årsmøtet Oppsummering

18 Oppgave ₋Hva er forskjellen på HP (handlingsplan) og OP (organisasjonsplan)? ₋I – 5 minutter ₋G – 10 minutter ₋P – 15 minutter

19 Andre time Idrettslaget: Påvirkningsfaktorer Årsmøtet og styret Organisatorisk og idrettsfaglig betydning Styring og kommunikasjon

20 Kompetanse PolitikkOrganisasjon Aktivitet Hvilke faktorer påvirker og utvikler aktivitet?

21 Organisatorisk og idrettsfaglig betydning Styret er øverste myndighet mellom årsmøtene God organisering er en forutsetning for et godt aktivitetstilbud Organisasjonsfaglige oppgaver: ₋Planlegging og periodisering ₋Oversikt og struktur - tilrettelegge ₋Teambygging – ”Godfoten” ₋God kommunikasjon mellom styret og avdelingene

Kommunikasjon Verktøy i styrearbeidet: Kommunikasjonstrappa Beslutningstrappa Teamarbeid Flytsonemodellen

23 UTFORDRINGER Angst/bekymring Kjedsomhet/frustrasjon   FLYTSONE FERDIGHETER Flytsonemodellen

24 Kommunikasjonstrappa Om å snakke til og med 1= Informere enveis 2= Drøfte toveis 3= utvikling 4= Kreativitet Skape nytt

25 Beslutningstrappa Om å komme videre 1= Informasjon (kunnskap) 2= Erkjennelse (bevissthet) 3= Beslutning (vilje) 4= Nytt handlingsmønster (endring av adferd)

26 PRODUSENTEN –Resultatorientert/målrettet –Får arbeidet unna/høyt tempo –Stor kapasitet og utålmodig –Vanskelig for å delegere ADMINISTRATOREN –Systemorientert –Rutiner/Kontroll –Opptatt av å gjøre noe rett –God på organisering ENTREPENØREN –Utvikling/vekst –Visjoner –Forskning –Grensesprenging –Opptatt av å gjøre noe nytt INTEGRATOREN –Kommunikasjon –Samarbeid /” vi-kultur” –Motivasjon –Opptatt av å gjøre noe sammen Hvordan bygge lag?

27 Oppgave ₋Hvordan foretas beslutninger i mitt idrettslag? ₋Har vi gode arenaer for drøfting og samhandling? I – 5 minutter G – 10 minutter P 15 minutter

28 Tredje time ₋”Ressursbanken” ₋Pengestrømmene i norsk idrett ₋Idrettens samfunnsregnskap - nasjonalt og regionalt ₋Statens tildeling til idrettsformål (spillemidler) ₋Oversikt over støtteordninger

29 Ressursbanken Frivillig Marked Offentlig Ressursbanken

Det horisontale fordelingsprinsippet NIF – Statlige myndigheter – mill Spillemidler mill Grasrotandel – 184 mill MVA komp – 168 mill HOD – 15 mill IK – Regionale myndigheter – > 58 mill (funksjon 775) –Forvaltning av 800 mill til anlegg IR – Lokale myndigheter – mill –Tilskudd idrett  792 mill (funksjon 380) –Drift anlegg  mill (funksjon 381) Brutto investeringsutgifter i kommunesektoren er beregnet til mill (Summen av kommunale bidrag blir mill om brutto investeringsutgifter legges til nettotallene - funksjonene 380 og 381) Disse tallene bekrefter idrettsrådenes og idrettskretsenes strategiske og operative betydning i forhold til idrettslagenes rammevilkår

31 Nøkkeltall i idrettens samfunnsregnskap nasjonalt ₋Totalbudsjett er 23 milliarder kr – millioner kroner ₋Offentlig andel: 4,5 milliarder – millioner kroner ₋Spillemidler: 1,6 mrd – millioner kroner ₋Frivillig innsats 10 mrd – millioner kroner ₋Avkastning av frivillig innsats i form av medlemsinntekter: 6 mrd – millioner kroner ₋Sponsorinntekter: 2,5 mrd – millioner kroner

Idrettens samfunnsregnskap 10 mrd nok 6 mrd nok 4,5 mrd nok 2,5 mrd

Idrettens samfunnsregnskap 44 % 27 % 20 % 9 %

Idrettens samfunnsregnskap 16 mrd4,5 mrd 2,5 mrd

Idrettens samfunnsregnskap 71 %20 % 9 %

Møre og Romsdal Kommunale bevilgninger: – 105 mill kroner Frivillige årsverk: > – Faktor 0,016 / medlemskapstall Frivillig produksjon: 616 mill kroner – Kr / årsverk Forholdet offentlig bevilgning/frivillig produksjon: 1:6

Offentlig / frivillig innen idretten i Møre og Romsdal

Hovedfordelingen 2011 Tildeling Post 1 Idrettsanlegg Idrettsanlegg i kommunene Anleggspolitisk program Anlegg for friluftsliv i fjellet Post 2 Nasjonalanlegg/Spesielle anlegg Nasjonalanlegg Spesielle anlegg Post 3 Forsknings- og utviklingsarbeid Idrettsforskning Idrettsfaglig utvikling Anleggsfaglig utvikling Idrettsanleggsregisteret Utviklingsarbeid i fylkeskommunene Post 4 Spesielle aktiviteter Antidopingarbeid Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag Friluftstiltak for barn og ungdom Post 5 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Grunnstøtte NIF Grunnstøtte særforbund Barn og ungdom Toppidrett Post 6 Tilskudd til lokale lag og foreninger SAMLET SUM

42 MVA reform I – drift ₋Ny ordning for momskompensasjon for frivillige organisasjoner trådde i kraft 1.januar ₋Ordningen skal trappes opp med en milliard kroner frem til 2014 ₋Momskompensasjon 2010: kr 396 millioner ₋Momskompensasjon 2011: kr 608 mill ₋Momskompensasjon 2012: kr 627 mill ₋Frist for innrapportering til NIF er

43 MVA reform II – anlegg ₋Ordningen er søknadsbasert. ₋Tildeling av midler baserer seg på årlige bevilgninger over statsbudsjettet. ₋Gjelder idrettsanlegg ”hvor byggearbeidene er igangsatt fra og med 1. januar 2010” – kun anleggselementer som er berettiget til spillemidler. ₋Anlegget må være ferdigstilt og revisorgodkjent regnskap skal foreligge før søknad om kompensasjon sendes. ₋Ikke et krav at spillemidler skal være mottatt før man søker om kompensasjon. ₋Anlegg som bygges i regi av kommuner/fylkeskommuner og kommunale foretak er ikke berettiget momskompensasjon over denne nye ordningen. ₋Lag og foreninger som registrert i merverdiavgiftsregisteret og har forholdsmessig fradrag for sine anleggsinvesteringer, kan søke om kompensasjon for den delen som ikke fradragsføres i det ordinære oppgjøret ₋Beløpet i 2012 er 61 mill

44 MVA reform III - kulturmoms ₋Utvidet avgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet ₋Verdi statens provenytap kulturmoms: 335 millioner kroner ₋Fradrag inngående: 25 % ₋Beregne og innbetale utgående: 8 %

MVA reformer oppsummert ₋I 2012 gjelder følgende: ₋Verdi kompensasjon drift : 627 millioner kroner for hele frivillig sektor ₋1 200 millioner kroner i 2014, forutsatt at regjeringen følger opp egne lovnader ₋Rammebevilgning til anlegg i 2012: 61 millioner kroner i kompensasjon ₋Statens provenytap kulturmoms: 335 millioner kroner

46 Støtteordninger generelt – Meny: støtteordninger departementene  kud Idrettens gullgruve: – ting.aspx?MId1=972&FilId= ting.aspx?MId1=972&FilId=2571

47 Oppgave ₋Hvordan skal vi bruke ”Idrettens samfunnsregnskap?” ₋Kan frivilligheten erstattes av offentlige budsjetter og markedsmidler? ₋I – 5 minutter ₋G – 10 minutter ₋P 15 minutter

48 Fjerde time Fokus på idrettsrådet ₋Hva betyr idrettsrådet for idrettslagene? ₋Idrettsrådet = rammebetingelse? ₋Hvem følger opp idrettsrådene? ₋Hvordan bør idrettsrådene jobbe? ₋Idretten i min kommune

49 Fokus på idrettsrådet NIF IR-utvalget NIF IR-utvalget SF SK IR Utgjøres av samtlige idrettslag i kommunen IK – regional idrettspolitikk – oppfølging av idrettsråd

50 Idrettsrådet NIFs lov §8-2; Oppgaver 1.Idrettsrådet skal arbeide for best mulige forhold for idretten i kommunen. Idrettsrådet skal være en arena for samarbeid mellom lagene, mellom lagene og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idrettskretsen.

Idrettsrådet forts…. NIFs lov §8-2; Oppgaver 2.Idrettsrådet skal: – styrke idrettens rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet – foreta prioriteringer på vegne av idrettslagene – dokumentere og synliggjøre idrettens lokale omfang samt utvikle lokale idrettspolitiske handlingsprogram – være en møteplass og utviklingsarena i skjæringspunktet mellom offentlig og frivillig virke 3.Idrettsrådet skal være et idrettspolitisk organisasjonsledd med oppgaver primært på lokalt nivå. 4.Alle saker som er av felles interesse for idretten skal sendes til kommunen gjennom idrettsrådet.

52 ₋Idrettsrådet ER Idrettslagene ₋Idrettslagene avgjør idrettsrådets ”kvalitet” ₋Idrettsrådet skal være idrettens talerør i kommunen, delta i politiske ”prosesser” og opptre samlende for idretten ₋følge opp kommunale planer, budsjetter og vedtak som angår idretten generelt eller enkeltlag spesielt ₋gjennomføre samordningsmøter med kommunen Idrettsrådet forts…..

53 ₋Idrettsrådets årsmøte, som består av delegasjoner fra idrettslagene, skal velge et styre ₋Styret er rådets høyeste organ mellom årsmøtene ₋I det øyeblikk en tillitsvalgt blir valgt inn i idrettsrådets styre, blir hun representant for idretten i kommunen – ikke representant for eget lag ₋Først nå har vi lagt grunnlaget for å realisere slagordet ”Idrettsrådet – sterke saker” Idrettsrådet forts…..

54 ₋Er idrettslagene villige til å gi idrettsrådene nødvendig tyngde? ₋Hvis ikke – hvordan skal idrettsrådet kunne fungere som et lokalt, idrettspolitisk redskap? ₋Hvordan skal rammevilkårene bedres? ₋Alternativet er ”alles kamp mot alle”, der tilfeldigheter og trynefaktor rår Idrettsrådet forts…..

55 ₋Årsmøtene i idrettsrådene bør være en kamparena. Å komme inn i idrettsrådstyret er en attraksjon ₋Valgkomiteene bør tilstrebe komplementære lag – styremedlemmene skal utfylle hverandre ₋Komplementære lag betyr blant annet begge kjønn, ungdom, voksne, eldre Idrettsrådet forts…..

56 ”Idrettens dag i kommunestyret” Ordføreren i kommunen utfordres Idrettsrådet er døråpner Idrettskretsen er operatør sammen med idrettsrådet Vi møter politikerne i kommunestyret og får en time der vi – Presenterer idrettens samfunnsregnskap nasjonalt, regionalt og lokalt – Setter idrettens verdiskapning i kommunen opp mot bevilgninger til idrett Eksempel på tiltak for idrettsrådet

57 Setter opp noen utfordringer til debatt, slik som: – På hvilken måte bidrar kommunen til å realisere målet ”idrett og fysisk aktivitet for alle”? – Hvordan er samspillet mellom kommunen og idrettsrådet (=idrettslagene) med hensyn til tilrettelegging for aktivitet? – Hvordan legges det til rette for integrering av funksjonshemmede? – Har anleggene god kapasitetsutnyttelse? Hvordan kan kommunen og idrettsrådet (=idrettslagene) sammen bidra til kapasitetsutnyttelse? – Har kommunen en politikk i forhold til gratis bane og halleie for barn og ungdom? ”Idrettens dag i kommunestyret” forts…

58 Hvordan er distriktsprofilen i kommunens idrettspolitikk? – Ytes tilskudd til idrettslag i distriktet som bygger og driver egne anlegg på vegne av lokalbefolkningen? ”Idrettens dag i kommunestyret” forts…

59 Idrettens utfordring i egen kommune Kommunen reviderer kommunedelplan for ”idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet” Vi starter planprosessen ved hjelp av et koordineringsmøte, der samtlige organisasjoner som er involvert i og driver med fysisk aktivitet, inviteres til å delta – møtet arrangeres i samarbeid mellom kommune og idrettsråd – Idrettskretsen er operatør

60 Idrettens utfordring i egen kommune Planprosessen får en kanonstart ved at ”brukerne” involveres og gir retning og innhold til revidert plan allerede i startfasen Vi oppnår; – bedre planer – fornuftig kobling mellom anlegg og fysisk aktivitet – et kritisk søkelys på egen aktivitet, samhandling og samarbeid mellom organisasjonene, internt i idretten og mellom offentlig og frivillig sektor

Samarbeidsavtale Samarbeidsavtale mellom kommune og idrettsråd for å regulere – Møterett i relevante politiske organer – Lokale prosesser i forbindelse med planer og budsjetter som berører idretten Årsbudsjett og langtidsbudsjett Kommuneplan og kommunedelplaner – revideringer og rulleringer – Møtevirksomhet – kommunestyre og formannskap og andre relevante politiske organ

62 Problemstillinger / Oppgave 3 ”hovedproblemstillinger”, som henger sammen: – Hvem er medlemmer i idrettsrådet? – Drøft forholdet idrettsrådet/styret. – Hva bør/skal idrettsrådet være? – Hva er idrettsrådet nå? Når blir idrettsrådet representativt for idretten i kommunen? Hva skal til? Fungerer idrettsrådet i kommunen? Hvordan er organisasjonsforståelsen? – Fungerer idrettsrådet inn i organisasjonen?

Tillegg

65 Innhold – hele kurset Idrettslagets indre liv -Hvordan organiserer vi oss? Norsk idrett -Hvordan er norsk idrett organisert? -Roller, kompetanse og arbeidsdeling Økonomi -Spillemidler -Det horisontale fordelingsprinsipp Anlegg -Formell styring -Involvering og bruk av idrettens kompetanse Idrettens samfunnsregnskap Idrettsrådet – idrettslagets kontaktpunkt med kommunen

66 Hvordan skape mest mulig og best mulig aktivitet for flest mulig? Rammevilkår ₋ Idrett og samfunn ₋ Anlegg ₋ Areal ₋ Økonomi ₋ Organisasjon og lov ₋ Idrett og kompetanse

67 ” Hvis du ikke har noe å strekke deg etter, hvor strekker du deg da?” Visjon? Retning? Mål? Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

68 Organisasjoner kjennetegnes ved: ₋Mennesker ₋Mål – med utgangspunkt i idrett som formål ₋Organisasjonsstruktur ₋Relasjoner mellom mennesker ₋Samspill mellom organisasjonen og omgivelsene

69 Hva må gjøres? ₋Organisasjonsfaglig og idrettsfaglig kompetanse – sammenheng? ₋Kan vi koble disse og gjøre hverandre bedre?

70 Ingen overordnede ledd, verken særforbund, særkretser, idrettskretser eller idrettsråd har egenberettigelse. Det er i forhold til den aktive idrettens behov – utført i idrettslagene – at overordnede ledd må finne sin rolle og begrunne sin eksistens. Berettigelse

71 Enkelte idrettslag har så omfattende organisasjonsplaner at mer enn annenhver husstand må stille opp for å fylle vervene Eksempel: 77 verv! Resultat: Årsmøtet varer halve året – fortsettende årsmøte i det uendelige – noe som tapper organisasjonen for krefter og energi Hva gjør vi med det? Hva kreves? Hvor stort handlingsrom har vi? Minimums – eller maksimumsløsninger?

Frivillig (10 + 6) Marked (2,5) Offentlig (1,6 + 2,9) Alternativ modell 23 mrd nok

73 ”Idrettsrådet – sterke saker” ₋Først en ideologisk og faktisk erkjennelse ₋Idrettslagene i kommunen = idrettsrådet ₋I henhold til ideen om representativt demokrati så sender idrettslagene delegasjoner til årsmøtene ₋Makt delegeres ikke nedover i hierarkiet, men oppover i føderasjonen norsk idrett – Idrettslag – Idrettsråd – Idrettskrets – NIF Dette forutsetter gode og innholdsrike møteplasser og kontinuerlig og god kommunikasjon. Vi må være som ”fisken i vannet”

74 Idrettsrådet forts….. ₋Idrettslagene skal sende delegasjoner til årsmøtene ₋Disse delegasjonene har utspring i egne lag ₋Delegasjonene må ha ledelsesforankring ₋Det betyr at det er ei lederoppgave å prioritere idrettsrådet ₋Andre oppgaver i eget lag kan delegeres. ₋Å delegere oppgaver og med det sette andre i arbeid, er ei lederoppgave

75 Når grunnlaget er lagt fra idrettslagene til å gi idrettsrådet økt status, kan idrettsrådets styre med tyngde presentere seg i lokalsamfunnet: – Ved et aktivt og bevisst forhold til media. Informasjonsansvarlig utpekes i idrettsrådets styre – jamfør Idrettsrådet Online – Ved aktivt samvirke og samhandling med kommunen – for eksempel fast deltakelse i kommunalpolitiske organ som omhandler idrett og fysisk aktivitet – Resultat  et idrettsråd med større tyngde og økt status i lokalsamfunnet generelt og i forhold til kommunalpolitiske organ spesielt Idrettsrådet forts…..

76 Hva skal idrettskretsen bidra med? Vi skal sørge for at idrettsrådene får en framtredende plass på idrettskretstinget – jamfør IPD Vi stiller opp på samtlige årsmøter Vi skal bistå i møter med kommunen Vi skal stille opp i kommunale planprosesser Vi skal bistå i forbindelse med tildeling av LAM Idrettsrådet forts…..

77 *Idrettsrådet – ”sterke saker” – Idrettsrådene er sterke saker i Norge – Uten dem hadde idretten i regionene hatt dårligere rammevilkår – Uten dem hadde den sterkestes rett innen idretten i enda større grad gjort seg gjeldende – Idrettsrådene er fortsatt avhengig av oppfølging og støtte – Den jobben akter idrettskretsene å følge opp også i framtida!

78 Er idrettsrådene sterke saker i regionen? Fungerer idrettsrådene som idrettspolitiske fellesorgan for idretten på lokalt nivå? For å besvare spørsmålet, kan vi begi oss ut på en reise og illustrere to typer tiltak mot kommunene, som ledd i samhandlingen IK – IR – kommune – ”Idrettens dag i kommunestyret” – Planprosess for idrett og friluftsliv Idrettsrådet forts…..

79 Idretten i min kommune Til slutt henvises til idrettens oppgave som lokal samfunnsaktør / samfunnsbygger i kommunen, der idrettsrådet skal være: – Idrettens samlende organ mot andre organisasjoner: Om barn og unges oppvekstvilkår Om bistand til integrering av funksjonshemmede Om utbygging av nærmiljøanlegg Om aktiviteter sammen med andre organisasjoner Om å være frivillig sektors fremste forkjemper for verdsetting av frivillighet som organisasjonsverdi og identitetsskaper i lokalsamfunnet

80 Idretten i min kommune Det henvises også til det som er sagt om: – Rolle og aktør i lokale planprosesser – Rolle og aktør i forbindelse med ”Idrettens dag i kommunestyret” – Rolle og aktør i forbindelse med lokale budsjettprosesser – Rolle og aktør i forbindelse med planrevideringer, planrulleringer og årlig oppfølging av handlingsplan / økonomiplan

Pengestrømmer

KUD - forvalter kr Norsk Tipping - overskudd kr NIF Lokale aktivitetsmidler Spesielle aktiviteter, bl.a antidoping Forskning/utvikling Anlegg Samfunnsnyttige og humanitære org. 18 % Idrettsformål 45,5 % Kulturformål 36,5 % kr kr kr Spillemidlene (2011)

NIF 19 idrettskretser54 særforbund 360 idrettsråd særkretser idrettslag Pengestrømmer fra NIF til organisasjonsleddene Lokale aktivitetsmidler Helse/rehabilitering Grunnstøtte Folkehelse/skole Grunnstøtte Barn/ungdom Toppidrett Folkehelse/skole Utstyrsmidler Inkludering i IL

Idrettens ressursbruken fordelt på sentrale aktivitetsområder Toppidrett og talentutvikling Barn, ungdom og breddeidrett Organisasjons- og kompetanseutvikling Arrangements- og aktivitets- administrasjon Markeds- kostnader Administrasjon og ledelse

MERVERDIAVGIFT

Merverdiavgift ₋Merverdiavgiftsloven ₋Utvidet MVA-plikt på idrettsområdet (Kulturmoms) ₋Kompensasjon av merverdiavgift på varer og tjenester ₋Kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg ₋Mva på interne tjenester (fritak)

Merverdiavgiftsloven Brosjyre finnes på skattetaten ( Merverdiavgift for veldedige og allmennyttige organisasjoner og institusjoner

Merverdiavgiftsloven Avgift som kreves inn på vegne av staten. Avgiftspliktige må registrere seg i avgiftsmanntallet. Grense for registreringsplikt for organisasjoner: kr i avgiftspliktig omsetning* i løpet av en 12-månders periode. I utgangspunktet sees organisasjonen under ett med alle undergrupper, men det kan søkes om at undergrupper blir selvstendig avgiftssubjekt. Alle spørsmål vedrørende mva stilles til skattekontoret.

Merverdiavgiftsloven – avgiftspliktig virksomhet Avgiftspliktig virksomhet: – Kioskvirksomhet hvor man har faste, daglige åpningstider – Serveringsvirksomhet ved regelmessig avholdte offentlige dansetilstelninger, bingovirksomhet mm. – Omsetning som er av profesjonelt preg (næring) – Tilstelninger/dugnader som varer mer enn 3 dager – Sponsor, arenareklame og annonser (dersom tidsskriftet/-ene utkommer mer enn 4 ganger pr år) – Billettinntekter for enkelte (Kulturmoms)

90 Utvidet merverdiavgiftsplikt på idrettsområdet (Kulturmoms) ”Kulturmoms”

91 Kulturmoms 1.juli 2010 ble det innført moms på kultur i Norge. For idretten vil det si at det er innført en avgift: – med sats på 8% på inngangsbilletter til idrettsarrangement * – med sats 8% ved formidling av inngangsbilletter til idrettsarrangement – med sats 25% på omsetning og utleie av retten til å benytte idrettsutøvere (spillerrettigheter)

92 *Kulturmoms på inngangsbilletter 8% mva på inngangsbilletter gjelder kun den mest profesjonelle delen av idretten: – Billettsalg på over kr 3 millioner i året – De to øverste divisjonene i fotball (menn) og den øverste divisjonen i ishockey (menn) må legge på 8% mva på inngagnsbilletten uavhengig av beløpsgrensen på kr 3 millioner i året Unntak: – Enkeltarrangement skal ikke belaste mva på inngangsbilletter selv om de overstiger kr 3 millioner.

93 Kompensasjon av merverdiavgift på varer og tjenester (Momskompensasjon)

94 Momskompensasjon varer og tjenester ₋Ordning for momskompensasjon for frivillige organisasjoner (inkludert idretten) som trådte i kraft 1.januar ₋Formål med ordningen er at frivillige organisasjoner skal få kompensert merkostnaden de har i.f.m. mva på varer og tjenester. ₋Ordningen er en egen post i statsbudsjettet (kr 627 mill. i 2012) ₋Ordningen er underlagt Kulturdepartementet. Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter ordningen på vegne av departement.

95 Momskompensasjon Tosporet system: ₋Forenklet ordning ₋Dokumentert ordning ₋Krav om at frivillig innsats er en vesentlig del av virksomheten ₋Sentralleddet (NIF) søker på vegne av alle medlemmene samlet i den forenklet ordning

96 Momskompensasjon – søknadsprosedyre i idretten – Alle medlemmer i NIF skal sende inn søknad til NIF. – Det er frivillig å delta i ordningen. – Informasjon om søknadsprosedyren blir lagt ut på samt mail til alle klubbene. – Brutto driftskostnader for forrige år (årsmøtegodkjent regnskap) danner grunnlag for søknaden.

97 Momskompensasjon – søknadsprosedyre i idretten – Brutto driftskostnader under kr 5 millioner => søker ved å registrere brutto driftskostnader i SportsAdmin (medlemssystemet) -Brutto driftskostnader over kr 5 millioner => eget søknadsskjema må benyttes og det må innhentes egen revisjonsbekreftelse på søknaden. -Aksjeselskap (AS) som er heleid av organisasjonsledd innenfor idretten kan søke om momskompensasjon. Disse må søke på eget skjema og innhente egen revisjonsbekreftelse på søknaden.

98 Momskompensasjon – hva kan man forvent å få igjen? -Makismal kompensasjon er satt til 7% av brutto driftskostnader. -Man må påregne avkort i forhold til makismal kompensasjon.

99 Momskompensasjon – søknadsprosedyre 2012 – Mai 2012: informasjon sendes ut og det åpnes for innsending av søknader. – 16.august 2012 – siste frist for å sende inn søknad til NIF – Nov/des – tildelingen av momskompensasjon blir offentliggjort på – Desember 2012 – kompensasjonen vil bli utbetalt før til bankkontonummeret som er registrert i SportsAdmin

100 Kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg

101 Momskompensasjon på idrettsanleggsinvesteringer – Ny ordning for momskompensasjon for idretten som trådte i kraft 1.januar – Ordningen er en egen post i statsbudsjettet og det er bevilget kr. 61,85 millioner i 2012 (rammestyrt ordning). – Ordningen er underlagt Kulturdepartementet. Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter ordningen på vegne av departement.

102 Momskompensasjon på idrettsanleggsinvesteringer Ordningen er søknadsbasert. – Gjelder idrettsanlegg ”hvor byggearbeidene er igangsatt fra og med 1. januar 2010”. – Anlegget må være ferdigstilt og revisorgodkjent regnskap skal foreligge før søknad om kompensasjon sendes. – Lag og foreninger som har fremmet søknad om spillemidler til idrettsanlegg, og hvor søknaden er godkjent av fylkeskommunen kan søke.

103 Momskompensasjon på idrettsanleggsinvesteringer – søknadsprosedyre 2012 – Søknadsfrist for 2012 er satt til 15.august – Minstegrense for søknad er kr i merverdiavgift. – Søknad om kompensasjon leveres elektronisk på:

104 Mva på interne tjenester

Mva-loven : § Veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner (4) Omsetning av tjenester fra veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner til ledd innenfor samme organisasjon er unntatt fra loven. Det er et vilkår at tjenestene er direkte knyttet til organisasjonens ideelle virksomhet.

Mva på interne tjenester forts. -Dvs. at man kan fakturere interne tjenester uten mva til et annet organisasjonsledd -For at man skal kunne benytte seg av dette mva-fritaket må man KUN levere disse tjenestene til egne organisasjonsledd. Leveres og faktureres disse tjenestene til andre enn sine egne organisasjonsledd må ALLE tjenestene fakturere med mva