Vilkår om aktivitet og inngangsvilkår til økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven ved Anne Eilen Temte rådgiver Fylkesmannen i Østfold ≡ Fagdag

Hva, hvorfor og hvordan Hva Avgrensning - Vi skal kun ta for oss – vilkår om aktivitet/arbeid Vi tar for oss loven slik den er per dags dato. Hvorfor Fordi vi får henvendelser fra NAV-ledere og veiledere om opplæring om vilkårsetting. Vi tror det er et ønsket tema fra dere. Arbeids- og velferdsdirektoratet er opptatt av lik forståelse Det er aktuelt på grunn av lovendring som skal iverksettes Hvordan Vi skal ta for oss 3 konkrete klagesaker fra Østfold Vi skal dele erfaringer underveis og i grupper

Bakgrunn STL § 20 ≡ Vi viser til tidligere opplæring om vilkår og dokumentasjonskrav ≡ Vilkår innebærer en aktivitet/handling som kan bidra til selvforsørgelse. ≡ Det kan for eksempel være aktivitet knyttet til arbeid, krav om å øke inntekter eller å redusere utgifter. Det dreier seg om at bruker må gjøre noe aktivt for å bli selvhjulpen ≡ Dokumentasjonskrav er noe annet, og handler om hvorvidt bruker fyller betingelsene for stønad eller ikke. (Det kan ikke settes vilkår om dokumentasjon. )

Fra direktoratet om forståelse og praktisering av § 20 ≡ I brev fra arbeids- og velferdsdirektoratet datert står det at : «Vi er opptatt av at forståelse og praktisering av § 20 skal være lik både hos NAV-kontor og fylkesmenn.» ≡ Omtalen av § 20 vil bli vesentlig endret som følge av at vilkår om aktivitet er vedtatt. Arbeids- og velferdsdirektoratet er i gang med revidering, men revidert rundskriv vil ikke bli publisert før lovendringen trer i kraft. ≡ Lenke til NAV sine nettsider: -+Lov+om+sosiale+tjenester+i+NAV cms

Case 1 – § 20 Bruk av vilkår ≡ Søker har økonomisk stønad jf. STL § 18 som inntekt. Har i vedtak fått vilkår om å møte i tiltak «Jobb er Jobb». Aktivitetsvilkår er satt for å motta sosial stønad jf. § 20. ≡ «Dette er et aktivitetstilbud som kan gi mulighet for videre arbeidspraksis og veiledning. Målet er at søker skal komme ut i ordinært arbeid. ≡ Tiltaket innebærer oppmøte på avtalt møtested hver dag fra mandag til fredag. Hvis søker ikke møter opp, utbetaler NAV kontoret ingen stønad.» ≡ Hva tenker dere om saken så langt?

forts ≡ Tiltaket ble individuelt tilrettelagt etter klage og samtale med søker og lege. Lege er enig i at søker må være i aktivitet i påvente av evt. AAP. NAV-kontoret tilrettelegger arbeidstiden, men opprettholder vilkår om å møte i tiltaket jf.§ 20. Det er også foreslått tilrettelegging hvor veileder i tiltak henter hver morgen. ≡ Klager sier han kan klare å møte på tiltak 1-2 dager i uka. Han ønsket tydeligere arbeidsoppgaver i tiltaket. Han ønsket oppmøte på timesbasis, med fulle dager i stedet for få timer på færre dager. Legen mente det er bedre å møte opp færre timer, flere ganger i uka. ≡ Hva tenker dere om denne saken nå?

Fylkesmannens vurdering av saken ≡ Vi vurderte klagen opp mot bestemmelsen i § 20 i lov om sosiale tjenester i NAV: «Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også § 21 tredje ledd og § 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover.»

NAV-kontoret skal gjennom tjenestetilbud og oppfølgingen av deg bidra til at du så langt som mulig blir i stand til å sørge for seg selv. Det innebærer at NAV kontoret skal søke å motivere til å mestre, endre eller komme ut av en vanskelig livssituasjon. I det arbeidet er det nødvendig å stille krav om at du selv bidrar og tar ansvar for din situasjon. Det skal alltid gjøres en særlig vurdering av hvilke aktiviteter som er formålstjenlige. For unge er det særlig viktig. Vi viser til at din lege i brev xxx skriver om hindringer for at du kan møte i tiltak. Han skriver at du har behov for tilrettelegging av tiltaket som kommunen tilbyr. Slik vi har forstått kommunens klagefremlegg har NAV kontoret i samarbeid med deg satt vilkår om aktivitet minimum 12 av 22 dager og minimum 3 timer per dag. Fylkesmannen har ingen kommentar til sakens behandling, NAV- kontorets lovanvendelse eller utøvelse av skjønn i saken.

forts Vi forutsetter at du gjennom oppmøte på tiltaket og kontakt med veileder har mulighet til å tilrettelegge tiltaket ytterligere dersom det er behov for det og slik at det passer med dine helsemessige utfordringer. På bakgrunn av det vurderer Fylkesmannen at NAV- kontorets vedtak ikke er i strid med loven eller basert på en åpenbart urimelig vurdering. Vi har derfor kommet til at det ikke er grunnlag for å endre denne delen av vedtaket.

Case 2 – Fylkesmannens vurdering Det fremkommer at søker er uenig i å møte på arbeid for å få utbetalt sosial stønad. «Hvis NAV-kontoret stiller vilkår etter bestemmelsen i lovens § 20, skal det fattes et skriftlig og begrunnet vedtak som uttrykkelig sier at det er satt vilkår, hva vilkåret går ut på og konsekvensene hvis vilkår brytes. Du må få informasjon og varsel om at det fattes et vedtak om stans eller reduksjon av stønaden hvis vilkåret brytes.»

forts Klager var sikret sosial stønad til husleie, jf. STL § 18, og var varslet i vedtaket og i samtaler om at konsekvensen ved å utebli fra arbeid skulle være at sosial stønad til livsopphold ble redusert. NAV kontoret varslet i vedtak at klager ville beholde stønad til husleie, bostøtte med kr 2.630,- og grunnstønad som lå utenfor beregning av sosial stønad. Dersom klager møter på tiltak vil klager få utbetalt resterende beløp. Hva synes dere om saken så langt?

Forts.. Søker er uenig i vilkåret fordi hun mener at «Jobb er Jobb» er slavearbeid og hun er syk. Det fremkommer ikke i saken opplysninger om at hun på grunnlag av sin helse ikke kan delta på arbeidet som kan tilpasses individuelt. Oppmøte er fra til 14.30, og hun får tilgang til jobbsøking på fredager. Vilkåret om aktivitet beskriver NAV kontoret å ha nær sammenheng med målsetting om at hun skal komme i arbeid. Det fremkommer at søker også har fått andre tilbud om tiltak, men at hun ikke ønsker det fordi det tar hele dagen å komme seg til kurset. (i annen kommune)

Rundskrivet per ≡ Vi viser til rundskrivet, punkt : «Vilkår om arbeidsplikt skal ses i sammenheng med målet om å gjøre tjenestemottaker selvhjulpen. Vilkår om arbeidsplikt er særlig aktuelt å sette for en tjenestemottaker som ikke har andre rettigheter eller tilbud fra NAV-kontoret, og som kan ha nytte av å få arbeidserfaring. Det må foretas en konkret individuell vurdering av hvilke arbeidsoppgaver som passer for den enkelte. Vilkåret er særlig aktuelt for personer som har problemer med å skaffe seg arbeid fordi de mangler arbeidserfaring, og som kan øke sine muligheter på det ordinære arbeidsmarkedet ved å utføre arbeidsoppgaver i kommunen. Dette kan for eksempel gjelde noen unge tjenestemottakere.»

Vår vurdering forts. ≡ NAV-kontoret må følge de krav til saksbehandling som følger av STL, forvaltningsloven og uskrevne normer om god forvaltningsskikk. ≡ Slik Fylkesmannen vurderte saken kan NAV kan sette vilkår om arbeid, jf. STL § 20. ≡ Søker kan ved å møte opp på tiltaket få utbetalt full sosial stønad. ≡ Vi kom frem til at det ikke var urimelig å sette vilkår om aktivitet i denne saken. Vi kom derfor frem til at det ikke var grunnlag for å endre det påklagde vedtaket

Sette vilkår jf. §20 ≡ kan

Case 3 – Avslag på søknad om stønad til livsopphold jf. §§18 og 19 Søker er 19 år og bor sammen med sin mor. Hun har vært uten arbeid siden hun avsluttet VG1 i mai I mai 2014 startet hun på tiltaket «Jobb er Jobb». Der hadde hun høyt fravær og ble skrevet ut fordi hun ikke møtte og ikke tok telefonen når NAV ringte. Hun fortalte veileder at hun hadde høyt fravær og ikke møtte fordi hun ikke likte arbeidsoppgavene der. Hun startet på tiltaket «Snart i jobb» hos tiltaksarrangør i oktober Der møtte hun den første uka. Hun ble sykemeldt en uke og møtte ikke på kurset etter det.

forts Hun fortalte at hun ikke følte seg tilfreds med de andre kursdeltagerne og en veileder på kurset. Hun har hatt flere samtaler med veileder på NAV. I samtalene er det snakket om hvorfor hun ikke møter på tiltak som hun får tilbud om. Hun har ikke noe konkret svar på det. Hun er spurt om hindringer som gjør det vanskelig å møte, men svarer selv at det har hun ikke. Hun ønsket jobbsøkerkurs for unge på XXX. Hun startet 19.01, men møtte heller ikke der etter to dager. Hun ga ikke beskjed til NAV om at hun ikke møtte opp på kurset. Hun ble kontaktet per sms om at dersom hun ikke møtte på kurset kunne du miste rett til økonomisk stønad fra NAV. Hun tok ikke kontakt med kurset eller NAV etter det.

Forts.. NAV kontoret har vurdert at husstandens inntekt for påklaget måned var tilstrekkelig til deres livsopphold. Husstanden har til sammen mottatt kr ,-. Ved siden av det har NAV kontoret ytt bistand til strømregning og innboforsikring. NAV vurderer at søker har mulighet til å sørge for midler til eget livsopphold ved å møte på tiltak og motta tiltakspenger. De opprettholder avslaget om supplerende stønad til livsopphold for februar 2015, jf. STL § 18. NAV vurderer videre at klager ikke fyller vilkårene etter § 19 om hjelp til å overkomme en vanskelig situasjon med å få hjelp til livsoppholdet for februar 2015.

Fylkesmannens vurdering I denne saken la Fylkesmannen lagt vekt på at klager hadde tilbud om aktivitet i form av jobbsøkerkurs for unge. Klager hadde selv ønsket kurset. Tiltaket ville utløse rett på tiltakspenger tilstrekkelig til hennes livsoppholdsutgifter. Klager møtte ikke på jobbsøkerkurset etter , og la ikke frem opplysninger om fraværet. Vi kom derfor frem til at klager ikke har utnyttet sine muligheter til å skaffe inntekt i februar Vilkår til å ha rett på økonomisk stønad etter STL var ikke til stede. (Vedtaket førte ikke til at klager stod uten bolig eller mat.)

Stønad til livsopphold er en subsidiær ytelse «For at det skal foreligge rett til økonomisk stønad må den enkelte ha utnyttet fullt ut alle reelle muligheter til å forsørge seg selv ved arbeid, egne midler eller ved å gjøre gjeldende trygderettigheter eller andre økonomiske rettigheter. Enhver har ansvar for å ta nødvendige skritt for å bli selvforsørget gjennom arbeid eller på annen måte. En persons hjelpebehov skal likevel vurderes ut fra den nåværende situasjonen, og vedkommende kan ha krav på stønad inntil andre økonomiske muligheter kan gjøres gjeldende.»

§ 21. Stønadsformer Økonomisk stønad som lån ved NAV Fredrikstad; Trine-Lise Skagevang og Iren Humlekjær ≡ Fagdag

Hvorfor har vi valgt tema? ≡ Det er en vanskelig øvelse å gjøre riktig ≡ Det er få klager, men de klagene vi har tyder det på at det er forskjellige rutiner og praksis for bruk av lån ≡ Vi har fått tips fra økonomirådgiverne om at dette er en vanskelig «øvelse» for NAV kontorene ≡ Det var lite fokus på stønadsformer i opplæringsmaterialet fra av.dir da rundskriv 35 kom. ≡ Det er første gang vi tar opp § 21 i dette nettverket

Hvordan ≡ Vi har utfordret NAV Fredrikstad på å legge frem sine rutiner og fortelle om hvordan de jobber ≡ Fredrikstad ble valgt fordi det er et stort kontor som fatter vedtak jf. §21. ≡ De har i lang til arbeidet med å utarbeide rutiner og systemer for å håndtere lån. ≡ Vi tror at dere lærer best hvis dere får se med konkrete rutiner og saker kombinert med egne refleksjoner over egen praksis.

Økonomisk stønad som lån ≡ Rundskriv 35 – punkt ≡ Økonomisk stønad som lån skal bare gis hvis tjenestemottaker på søknadstidspunktet har midler, eller en rett til midler som faktisk ikke er tilgjengelig. ≡ Eksempler kan være at bruker er i ferd med å selge bil, skal motta arv eller gave. ≡ Det kan være at bruker venter på lønnsutbetaling eller dagpenger for samme periode som stønad er innvilget.

Vurdering av tilbakebetalingsevne ≡ NAV skal vurdere om det er holdepunkter for at bruker faktisk kan tilbakebetale lånet, før stønad gis. ≡ Hvis bruker ikke har mulighet til å tilbakebetale lånet, kan dere ikke yte økonomisk stønad som lån jf. §21

Vedtak og klage ≡ Avgjørelsen om stønadsform og endring av stønadsform Skal fattes og begrunnes i et enkeltvedtak. Enkeltvedtak eller del av enkeltvedtak kan påklages til fylkesmannen.

Case 1 ≡ Ektepar med tre barn. De to eldste går på skolen. ≡ Bruker er under utredning for AAP, men er uten inntekt pr.dd. Har ikke krav på sykepenger. Ektefelle jobber for å bedre sine norskkunnskaper, og skal søke om kurspenger. ≡ De eier bolig. Har boliglån på kr ,-. Boligens verdi er dokumentert til å være kr ,-. ≡ Familien har inntekt i form av barnetrygd og bostøtte. ≡ Bostøtte kr ≡ Barnetrygd kr ≡ Renter boliglån kr 4.000,-

Case 2 ≡ Bruker er enslig. Leier bolig til kr 6.000,- per måned. Strøm kommer i tillegg. ≡ Inntekt er uførepensjon og bostøtte på til sammen (netto) kr ,-. Bruker har et kreditortrekk på ≡ kr 1500,- per måned. ≡ Får igjen kr ,- på skatten i juni. ≡ Bruker har opparbeidet seg en strømrestanse på ≡ kr ,-, og har ikke betalt denne pga helsemessige årsaker. Betalingsfristen er for å unngå stengning.