Samhandlingsreformen, folkehelseloven og andre statlige føringer: Hvordan styrker de kommunenes grunnlag for å drive folkehelsearbeid, også med vinkling på friluftsliv og med bidrag fra organisasjonslivet / frivillig sektor? 7. mars 2013 Anders Aasheim Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Troms Tlf , e-post

Folkehelsearbeidet – Et tidsskille i 2012 Tidligere kunne ordfører og rådmann si: «Ja, vi hører Anders fra Fylkesmannen snakker om folkehelse – men det lar vi ligge. Vi har så mye annet å tenke på.» Nå: Folkehelseloven og samhandlingsreformen har ført til betydelig økt interesse for folkehelsearbeidet – og det gjenspeiles i bedre planlegging og økt satsing.

Hva skjedde i 2012? Vi fikk folkehelseloven Vi fikk helse- og omsorgstjenesteloven, som beskriver helsesektorens bidrag i folkehelsearbeidet Samhandlingsreformen kom i gang for alvor Plan- og bygningsloven virker sterkt inn og gjør at kommunene tar befolkningens helse på alvor Staten utviklet en rekke andre verktøy som løfter folkehelsearbeidet

Noen av mange nyttige styrende dokumenter med lavere status enn lov og forskrift Veileder om kommunal planstrategi: planstrategi.html?id= planstrategi.html?id= Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging: df df IS-0333 Folkehelse og kommuneplanlegging, moment- og tipsliste: _moment__og_tipsliste_ _moment__og_tipsliste_ Rundskriv I-6/2011 Ikraftsetting av lov om folkehelsearbeid: Veileder om frisklivssentraler: for-kommunale-frisklivssentraler- /Publikasjoner/Revidert%20veileder%20for%20kommunale%20frisklivssentraler_Høringsutk ast.pdf for-kommunale-frisklivssentraler- /Publikasjoner/Revidert%20veileder%20for%20kommunale%20frisklivssentraler_Høringsutk ast.pdf

Positive utviklingstrekk i 2012 Folkehelsearbeid er blitt interessant for politikerne! Folkehelse er tema for konferanser hvor beslutningstakere deltar Viktige kommunale planer omtaler folkehelsearbeid oftere enn tidligere Stadig flere kommuner etablerer eller utvider stillinger som folkehelsekoordinator Kommunene bevilger midler til folkehelsearbeid Frisklivssentraler etableres i stadig flere kommuner MEN: Dårlig kommuneøkonomi kan true utviklingen

Statsbudsjettet 2013 Meir pengar til friluftsliv og folkehelse Regjeringa vil styrke satsinga på friluftsliv og folkehelse med 20 millionar kroner, frå 133 til 153 millionar kroner. Det er ein auke på 13 prosent. Pengane går mellom anna til å sikre friluftsområde og støtte organisasjonane. - Å legge forholda til rette for friluftslivet bidreg til meir fysisk aktivitet, betre folkehelse og fine naturopplevingar, seier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Kjøp av viktige friluftsområde vil bli styrkt med to millionar kroner. Areal i nærleiken av bustadområde og område i kystsona er særleg prioritert. Opparbeiding av statleg sikra friluftsområde vil òg bli auka med to millionar kroner. Driftstilskotet til friluftsråda og dei fylkesvise nettverka Forum for natur og friluftsliv vil bli styrkt med til saman to millionar kroner. - Det offentlege kan gjere mykje for å sikre areal for friluftsliv, medan organisasjonane kan tilby aktivitetar, kurs og opplæring. Auken i den økonomiske støtta til friluftslivsorganisasjonane er ein viktig del av ein auka statleg satsing på friluftsliv, seier Solhjell. Inntil to millionar kroner skal nyttast til å utarbeide ein nasjonal strategi for friluftsliv. - Hovudmålet er å finne fram til betre og meir systematiske verkemiddel for å få alle grupper i befolkninga ut i fysisk aktivitet gjennom friluftsliv. Eg vil involvere andre departement, direktorat og ikkje minst friluftsorganisasjonane i dette arbeidet, seier Solhjell. Tolv millionar kroner av auken til friluftsliv er førebels ikkje disponert. - Eg vil bruke litt tid på å vurdere nærare korleis desse pengane best kan nyttast for å betre folkehelsa, slik at det gjev varige resultat til glede for flest mogeleg, seier Solhjell.

Skole F Teknisk O Barne- hage L Bolig K Kultur E Miljø H Land- bruk E Næring L Sam- ferdsel S Helse- sektor E Folkehelsearbeidet i kommunen Hvordan ta best mulig hensyn til befolkningens helse i all kommunal virksomhet?

PleieOmsorgUnder- søkelse Behan- dling Habili- tering Rehab- ilitering Akutt- medisin Svan- gerskap Hel- døgns bo- form Folke- helse- arbeid Helsesektor Feil verdensbilde!

Hvem skal folkehelsearbeidet rette seg mot? Hele befolkningen Rettet mot alle, så de friske holder seg friske, og de som er i risiko kan unngå sykdom Risikogrupper Men ikke de syke

Fysisk aktivitet har godt dokumentert positiv effekt på Hjerte Muskulatur Kolesterolnivå Blodtrykk Blodets koagulasjonsfaktorer og blodplatenes egenskaper Immunsystemet Skjelettet Brusk og bindevev Lunger og åndedrett Kroppsbygning og fettvev Huden Mage-tarmkanalen og leveren Hormonsystemet

…men kanskje bør vi omtale de positive effektene slik: Sinnets munterhet Merkelig, snikende overskudd og letthet Søvnkvalitet Appetitt Mestringsfølelse Naturopplevelse Oppdagelsen av at å bli sliten, svette og få hjertebank ikke er sykdomstegn, men sunnhetstegn Fellesskap – eller et godt møte med seg selv

Plan- og bygningsloven: Formål § 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven (…) a)sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b)sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c)sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d)legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e)legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f)fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g)ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h)fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

Hva er folkehelsearbeid? Fra kommuneplanens samfunnsdel i en kommune i Troms i 2012 Øvrige kapitlerKapittel om folkehelsearbeid Bygdeutvikling Estetikk og grønne elementer Trafikkløsninger Kulturlandskap Kultur, idrett og friluftsliv Miljøhensyn Identitet Bolyst Bosetting Skolestruktur Arbeidsplasser Radon Universell utforming Kartlegge helsetilstanden og faktorer som påvirker helse Frisklivssentral Informasjon og markedsføring av folkehelsearbeidet Lavterskeltilbud fysisk aktivitet Integrering av barn og unge med funksjonsnedsettelser

To deler i samhandlingsreformen Før folk blir pasienterNår folk er blitt pasienter Styrke folkehelsearbeidet i kommunene. Bredt og sektoruavhengig. Inngår i samfunnsplanlegging. Folkehelseloven. Oppgaver som kommunene kan gjøre like godt eller bedre, skal ut av sykehus og over til kommune. Økonomiske ordninger for å få det til. Helse- og omsorgstjeneste- loven.

30 flere leveår de siste 100 år i Norge Hvordan? Ikke hovedsaklig ved helsesektorens innsats (medisinske framskritt eller annet) Men ved en generell styrking av velferd

Sosial ulikhet i helse Høyere inntekt = bedre helse Høyere utdanning = bedre helse Hvilken rolle kan friluftsliv og frivillig sektor spille for å redusere sosial ulikhet? Helsedirektoratet har laget en god serie publikasjoner om sosial ulikhet.

Viktigste bakenforliggende faktorer for god helse i befolkningen Arbeid Inntekt Utdanning Bolig Sosiale nettverk og tilhørighet Gode velferdstjenester Innsatsen i folkehelsearbeidet må først og fremst settes inn på disse faktorene.

Viktigste sykdomsfaktorer å ta hensyn til i folkehelsearbeidet Kroniske sykdommer Kreft Skader og ulykker KOLS Hjerte- og karsykdom Diabetes 2 Psykiske lidelser Belastningslidelser Astma og allergi Demens Kilde: Helsedirektoratet Hvordan kan vi sette inn innsats overfor hele befolkningen – for å hindre at sykdom oppstår? Folkehelsespørsmålet:

Økt forekomst: Psykisk helse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft Utfordring: Sykdomsbildet endres Hjerteinfarkt Infeksjons- sykdommer Figuren illustrerer tendenser

EUROPA – Dødsfall i år 2000 som skyldes utvalgte viktige risikofaktorer

Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer – nasjonal oppfølging av WHOs mål Ekspertgruppe oppnevnt av Helsedirektoratet Rapport med anbefalinger lagt fram i januar mal/Publikasjoner/reduksjon-i-ikke-smittsomme-sykdommer%E2%80%93nasjonal-oppf%C3%B8lging-av-WHOs- m%C3%A5l.pdf

Ekspertgruppe: Forslag til tiltak (1) Tobakk Restriktive tiltak (20-årsgrense, bedre håndheving av aldersgrense, bevillingsordning for salg av tobakk med sanksjoner ved salg til mindreårige, forbud mot snus, taxfree- stopp, røykfrihet der folk ferdes) Pristiltak (høyere pris, og utjevning mellom røyk og snus) Motiverende/demotiverende tiltak (mediekampanjer, nøytral innpakning ) Advarselsmerking (tydeligere merking, også på snus) Aktiv informasjon og motvirkning av markedsføring (motvirke reklame, snusskap bak disk) Tobakksavvenning (i helsetjenesten, for gravide, på arbeidsplassen, refusjon for legemidler)

Ekspertgruppe: Forslag til tiltak (2) Usunt kosthold «Sunn skatteveksling»; dvs. avgiftsveksling/prisregulering Regulere markedsføring av usunne produkter til barn og unge Redusere saltinnhold i matvarer og redusere saltinntak ved informasjon og merking av matvarer Gratis frukt og grønnsaker i hele skolen Kompetansekrav til lærere i faget Mat og helse i skolen Kommunisere tilpassede kostråd til ulike grupper, blant annet overvektige Forby transfett og utrede tiltak for å redusere inntak av mettet fett, f.eks. gjennom avgifter.

Ekspertgruppe: Forslag til tiltak (3) Fysisk inaktivitet Øke bevissthet/kommunikasjon om fysisk aktivitet (ved mediekampanje: ”30 om dagen”) En times fysisk aktivitet per dag i hele grunnskolen og videregående skole Tiltak rettet mot arbeidsplasser: Legge til rette for fysisk aktivitet i forbindelse med arbeidstiden, fjerne skatt på fysisk aktivitet betalt av arbeidsgiver Kommunesatsinger: Utbygging og markedsføring av turveier, aktivitetstiltak i samarbeid med frivillige organisasjoner, ”kickoff” for sunnere livsstil i alle kommuner to ganger per år, samarbeid mellom leger og frisklivssentraler, aktiviteter spesielt tilrettelagt for voksne og eldre. Aktiv transport og arealplanlegging: Legge til rette for bruk av kollektivtransport slik at bilbruk reduseres, øke utbygging av gang og sykkelveier).

Ekspertgruppe: Forslag til tiltak (4) Skadelig bruk av alkohol Restriksjoner på salg: Opprettholde monopolordningen, øl i mellomklasse selges på polet, begrensning av størrelse på beholdere. Opprettholde og håndheve forbudet mot reklame og markedsføring Gradvis økning av avgifter (realpris opp til 1998-nivå) Øke avgift på store beholdere Kartlegging av individuell risiko og tidlig intervensjon

Sundhedsloven av 1860

Folkehelseloven §§ 5, 6 og 7 § 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. (…) Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. (…) §6. Mål og planlegging Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd. § 7. Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.

Kommunen må finne svarene: 1.Hva er status for befolkningens helse? 2.Hvilke utfordringer er det viktigst å ta tak i? 3.Hvordan skal vi utforme mål og strategier for å møte utfordringene? 4.Hvilke tiltak skal settes i gang for å møte utfordringene?

Oversikt over befolkningens helse 1.Folkehelseloven § 5: Kommunen må ha oversikt! 2. Forskrift om oversikt over helsetilstanden: Utdyper kravene til oversikten 3. Veileder til forskriften: Forklarer ytterligere hvordan det konkrete arbeidet med oversikt skal gjøres

Helsehensyn i kommunal planlegging Kunnskapsgrunnlag / Oversikt over helsetilstanden Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel Kommunedelplan(er) Økonomiplan

Hva skal du si til kommuneplanleggeren? ”Jeg er aktiv innen friluftsliv/frivillig sektor i denne kommunen. Derfor har jeg god kjennskap til hva som er viktige utfordringer for befolkningens helse lokalt, og hvordan friluftsliv/frivillig sektor kan være en ressurs for befolkningen. Jeg har lyst til å være med på å lage en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på helsa. Seinere er jeg gjerne med på å sette mål for de endringene vi må få til. Organisasjoner og fagmiljøer innen friluftsliv/frivillig sektor har mye kunnskap om effektive og kunnskapsbaserte tiltak vi kan sette i gang. Her har du mitt telefonnummer og min e-postadresse. Da kontakter du meg når vi skal starte? Det blir supert!”

Folkehelseplan? Er det lurt for en kommune å ha en Kommunedelplan for folkehelse Kommunedelplan for folkehelse, idrett og friluftsliv Handlingsplan for folkehelse og fysisk akivitet …eller lignende?

Dose-respons-kurven for fysisk aktivitet og helsegevinst Lav Middels Høy INTENSITET PÅ FYSISK AKTIVITET Utbytte (fysisk form) Inaktiv person

Fysisk aktivitet - anbefalinger Voksne: En halv time moderat aktivitet daglig. Intensiteten tilsvarer rask gange Halvtimen kan deles opp i flere deler Kobles til hverdagens aktiviteter Barn og unge: En times moderat aktivitet daglig. SHdir 2007

Fysisk aktivitet i Norge 2010 Hele 83% av alle voksne i Norge er ikke en gang i nærheten av å oppfylle helsemyndighetenes anbefaling om moderat fysisk aktivitet minst 30 minutter hver dag.

Overvekt og fedme blant 8-9-åringer, 2008 og 2010 "Barns vekst i Norge"

Overvekt og fedme hos kvinner i Tromsø Kilde: Tromsøundersøkelsen

Overvekt og fedme hos menn i Tromsø Kilde: Tromsøundersøkelsen

Folkehelseprofilen Egen profil for hver kommune Oppdaterer årlig (i januar) Utgangspunkt for diskusjoner og drøftinger lokalt NB: Gir ikke all kunnskap om lokale forhold

Helse- og levekårsatlas for Nord-Norge Kartlegging av folkehelse og påvirkningsfaktorer Erik R. Sund, Helse Nord RHF I tillegg til materialet fra Folkehelseinstituttet kan kommunene ta i bruk dette verktøyet:

Nasjonale forventninger til kommunenes planlegging Kap. 8: Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø (1) Regjeringen forventer at: Kommunene har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelseutfordringene inngår som grunnlag i arbeidet med kommunale planstrategier. Kommunene gjennom planleggingen styrker faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger. Planlegging etter plan- og bygningsloven er en viktig del av kommunes folkehelsearbeid, og god planlegging bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Kommunene legger til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftslivsaktiviteter, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensning og støy. Friluftslivets arealbehov ivaretas i planleggingen.

Nasjonale forventninger til kommunenes planlegging Kap. 8: Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø (2) Regjeringen forventer at: Kommunene tar hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørger for involvering i planprosessene. Kommunal planlegging bidrar til universell utforming av omgivelser og bygninger. Lokalisering av ulike funksjoner sees i sammenheng slik at ferdsel og adkomst blir enklest mulig, og utformingen av områder og bebyggelse legger til rette for tilgjengelighet for alle brukergrupper. Nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon eller økt ulykkesrisiko forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert. Kilde:

Nytt grunnlag for det brede folkehelsearbeidet: Lenker til nyttige dokumenter (1) Plan- og bygningsloven: Folkehelseloven: Veileder om kommunal planstrategi: planstrategi.html?id= planstrategi.html?id= Helse- og omsorgstjenesteloven: Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging: df df IS-0333 Folkehelse og kommuneplanlegging, moment- og tipsliste: _moment__og_tipsliste_ _moment__og_tipsliste_ Samhandlingsreformen og ny folkehelselov: Behov for samfunnskompetanse i kurs- og utdanningstilbud. Drøftings- og prosessnotat: behov-for-samfunnskompetanse-i-kurs--og-utdanningstilbudet-droftings--og- prosessnotat/Sider/default.aspx behov-for-samfunnskompetanse-i-kurs--og-utdanningstilbudet-droftings--og- prosessnotat/Sider/default.aspx Kommunehelseprofilen:

Nytt grunnlag for det brede folkehelsearbeidet: Lenker til nyttige dokumenter (2) Helsefaglige temaveiledere fra Helsedirektoratet: Rundskriv I-6/2011 Ikraftsetting av lov om folkehelsearbeid: Forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften): oversikt-ov.html?id= oversikt-ov.html?id= Utdrag fra styringsdokumenter om folkehelse, med mest vekt på det tverrsektorielle perspektivet. Samlet av Anders Aasheim sommeren 2012: Nyhetsbrev om folkehelsearbeid fra Helsedirektoratet: /Documents/Nyhetsbrev%202,% pdf /Documents/Nyhetsbrev%202,% pdf Bra stoff om folkehelse og planlegging fra Ko-Rus Nord og Helsedirektoratet: Publikasjoner fra Helsedirektoratet om sosial ulikhet i helse:

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1987 (*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) No Data <10% 10%–14%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1988 (*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) No Data <10% 10%–14%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1989 (*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) No Data <10% 10%–14%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1990 (*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) No Data <10% 10%–14%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1991 (*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) No Data <10% 10%–14% 15%–19%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1992 (*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) No Data <10% 10%–14% 15%–19%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1993 (*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) No Data <10% 10%–14% 15%–19%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1994 (*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) No Data <10% 10%–14% 15%–19%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1995 (*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) No Data <10% 10%–14% 15%–19%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1996 (*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) No Data <10% 10%–14% 15%–19%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1997 (*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) <10% 10%–14% 15%–19% ≥20%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1998 (*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) <10% 10%–14% 15%–19% ≥20%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1999 (*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) <10% 10%–14% 15%–19% ≥20%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2000 (*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) <10% 10%–14% 15%–19% ≥20%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2001 (*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) <10% 10%–14% 15%–19% 20%–24% ≥25%

(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2002 <10% 10%–14% 15%–19% 20%–24% ≥25%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2003 (*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) <10% 10%–14% 15%–19% 20%–24% ≥25%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2004 (*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) <10% 10%–14% 15%–19% 20%–24% ≥25%

Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2005 (*BMI ≥30, or ~ 30 lbs overweight for 5’ 4” person) <10% 10%–14% 15%–19% 20%–24% 25%–29% ≥30%

Nå ser jeg alt i et annet perspektiv!