Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Attføringsmessa 2008 Medisinsk rehabilitering/yrkesrettet attføring Thorgeir Hernes Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Attføringsmessa 2008 Medisinsk rehabilitering/yrkesrettet attføring Thorgeir Hernes Arbeids- og velferdsdirektoratet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Attføringsmessa 2008 Medisinsk rehabilitering/yrkesrettet attføring Thorgeir Hernes Arbeids- og velferdsdirektoratet

2 NAV // Side 2 Vi gir mennesker muligheter

3 NAV // Side 3 Det virker: Flere kan innlemmes i arbeidsmarkedet  Aktiv arbeidsmarkedspolitikk bidrar til – Lavere ledighet – Høyere yrkesdeltakelse – Aktivisering og arbeid til grupper i randsonen  Målrettet tiltaksbruk gjør en forskjell, særlig for grupper i randsonen  Vi lykkes faktisk med mange - mange med stort bistandsbehov får jobb! – Rundt med redusert funksjonsevne (på rehabiliteringspenger, uføretrygd eller yrkeshemmede) kom i ordinært arbeid i 2006 Vi gir mennesker muligheter!

4 NAV // Side 4 Rehabiliteringsfeltet – en kunnskapsutfordring  Meget mangelfull oversikt over/kunnskap om – behov og tilbud (ressurser og kompetanse) - og gapet mellom disse – hvilke prosesser og tiltak som har effekt – Lite evidensbasert dokumentasjon – Vet noe om noen enkelttiltak/enkeltgrupper (eks. slag) – Ingen tradisjon for å rapportere/måle resultat av en habiliterings/rehabiliteringsprosess  Basert på tro, håp og gode intensjoner?? – Er ”faglighet” betryggende nok? Vet vi mer enn for 5-10 år siden?

5 NAV // Side 5 Et bakgrunnsteppe

6 NAV // Side 6 Arbeidsstyrken  Selv det beste av tre alternativ kan innebære økende mangel på arbeidskraft Lav yrkesdeltakelse Middels yrkesdeltakelse Høy yrkesdeltakelse

7 NAV // Side 7 Arbeidsstyrken Forutsetningene for å nå det høyeste alternativet innen 2030:  Menn over 60 år må øke sin yrkesdeltakelse til nivå  Kvinnene må øke sin yrkesdeltakelse til samme nivå som menn har i dag  Økt inkludering og redusert uføretrygding

8 NAV // Side 8 Antall mottakere av helserelaterte ytelser

9 NAV // Side 9 … særlig mottakere av uføreytelser Antall Prosent

10 NAV // Side 10 Antall personer i, utenfor og i utkanten av arbeidsstyrken Barn, ungdom, Studenter Ca 1, 5 millioner Arbeidsstyrken Ca 2,4 millioner Alders- pensjonister Ca helt eller delvis utenfor arbeidsstyrken* Ca ** * Herav ca ledige i arb.styrken ** Herav ca med stønad til livsopphold

11 NAV // Side 11 Siste år: mer arbeidsrettet sosial/velferdspolitikk & mer ekspansiv arbeidsmarkedspolitikk  Arbeidsretting av sykdomsbaserte stønadsordninger – eks. – Tidlig i sykepengeperioden – Etter 6 mnd. rehabilitering – Uførepensjon (reaktivisering og tidsbegrensning)  Tydeligere randsoneansvar i a-politikken - konsentrasjon om de utsatte arbeidssøkende: – Langtids sosialhjelpsmottagere – Fattigdomssatsningen – Introprogram flyktninger – Uføre: Reaktivisering og tidsbegrensning – Sykemeldte/på rehabiliteringspenger – I tillegg økning i antall yrkeshemmede – Opptrappingsplan psykisk helse

12 NAV // Side 12 Flere skal tidligere få arbeidsrettede tilbud  Et vesentlig utgangspunkt er dagens innelåsing/passiv tid på stønad (”stønadsfeller”)  I gjennomsnitt et par år siden de som fikk vedtatt attføring i Aetat startet opp på sykepenger  27 måneder fra start sosialhjelp/26 måneder fra start arbeidsledighet til attføring igangsettes (Frisch-senteret 2004).

13 NAV // Side 13 Langsiktige endringer i brukersammensetningen  Økning i brukere med – psykiske lidelser, sosiale yrkeshemninger, rusmisbruksproblemer og muskel/skjelett/leddplager – sterkest økning blant yngre yrkeshemmede – ofte manglende arbeidserfaring  Endring i brukergruppene gir endrede behov for avklaring og oppfølging – behov for mer langvarig avklaring og utprøving hvor det tilrettelegges for å øke den enkeltes mestringsevne – behov for veiledning og avklaring på arbeidsmarkedet Endringer i bistandsbehovet - mer helhetlig/koordinert bistand

14 NAV // Side 14 Psykiske lidelser i NAV - noen tørre tall  SSB 2005: Hver fjerde av i yrkesaktiv alder utenfor arbeidsstyrken har psykiske problemer som vesentlig årsak  Psykiske lidelser årsak til: – Hver femte sykefraværsdag – Hver femte nye som blir uførepensjonert – Hver tredje som er varig uførepensjonert – Hver annen uførepensjonist under 40 år  I 2006 – Var arbeidstakere helt eller delvis sykmeldt på grunn av psykiske lidelser – Gikk årsverk tapt grunnet sykefravær knyttet til psykiske diagnoser – Lå alene depresjonstilstander bak hver 10. sykefraværsdag.

15 NAV // Side 15 Tall i tidligere aetat 2005:  Utgjorde 26 % av alle yrkeshemmede  Brukte ca 3.3 milliarder på gruppen  Jevn økning av denne brukergruppen  28% av samlede tiltaksressurser til yrkeshemmede  På arbeidsmarkedstiltak: ca – dobling siden 1998

16 NAV // Side 16 Tendenser  Faller lettere ut av tiltak og blir lettere ”kasteballer”  Færre kommer i jobb etter endt attføring sett i forhold til andre yrkeshemmede  Mange har behov for tettere oppfølging og mer skreddersydde tilbud  Behov for bedre samarbeid internt og med helsesektor og kommune

17 NAV // Side 17 Ny organisering nytt innhold NAV-mantra: INDIVIDUELL avklaring og oppfølging - fordi enhver er unik og har unike behov • Fokus på funksjon, arbeidsevne og muligheter – ikke sykdom • Tydelige, gjensidige forpliktelser bruker/bistandsapparat - individuelle og tydelige aktivitetskrav • Virkemidler må kunne brukes fritt på tvers av ytelser/målgrupper • Virkemidler som åpner dører for alle til arbeidslivet

18 NAV // Side 18 Nye enhetlige arbeidsmåter/metodikk – hva skal vi oppnå?  Et sterkere arbeidsfokus i brukerprosessene  Sikre systematisk og reell brukermedvirkning  Gi det vesentligste grunnlaget for – å formulere en handlings- eller oppfølgingsplan sammen med brukeren – forvaltningsavgjørelser, både når det gjelder tildeling av tiltak og ulike former for inntektssikring/stønader  Organisatorisk lim  Organisatorisk fleksibilitet og effektivitet (kommunikasjon og ”stafettpinner” innad og med eksterne)  Individualisering av oppfølgingsløpene og større albuerom i brukermøtene – dempe målgruppefokus og krav om standardiserte oppfølgingsskjemaer  Mer likebehandling og rettssikkerhet (enhetlig, transparent og etterprøvbart) krever standardisert regime

19 NAV // Side 19 Overordnet modell for arbeidsprosesser Bestilling Kartlegging Arbeidsevne-/funksjons- evnevurdering Inngangsvilkår ytelser Plan Gjennomføring Evaluering Oppfølging Midlertidige ytelser Varige ytelser Arbeid og deltakelse

20 NAV // Side 20 Oppfølgings- plan AG/AT Nytt dialogmøte NAV, AG, AT, lege Systemstøtte fra arbeidslivssenter og virksomhetsteam Virkemidler fra NAV Aktivitets- plikt Tilrettelegging, Bedriftsinterne tiltak Vurderes for attføring el rehabilitering Ny vurdering Virkemidler fra NAV Kontroll NAV Ansvarlig: NAVPlan til NAV? Dialogmøte, revisjon plan AG/AT ev BHT, lege Referat til NAV NAV Sykefraværsutvalgets hovedmodell Kort beskrivelse av konsekvenser for NAVs oppfølging av sykmeldte 6 u 8 u 12 u6 mnd 1 år

21 NAV // Side 21 Planer 1.Oppfølgingsplaner (sykemelding) 2.Individuelle oppfølgingsplaner (rehab/Tufs) 3.Handlingsplaner (Aetat) 4.Aktivitetsliste (Aetat) 5.Individuell plan 6.Handlingsplan (sosialtjenesten) NAV- plan?

22 NAV // Side 22 Bestilling Arbeidsevne- vurdering Kartlegging Bruker presenterer sine ønsker/behov Hovedmål skisseres Ressursprofil Arbeidsevnevurdering InngangsvilkårPlanerVeiledning Ordinær bistand Ekstern Kartlegging Faktainnhenting Behovsvurdering Egenvurdering

23 NAV // Side 23 Kvalifiserings- program Arbeidsevnevurderinger som bindeledd Arbeidsevne- vurdering Behovs- vurdering Planer Tiltak (ny forskrift) Kvalifiserings- stønad AAP Folketrygdloven NAV-loven Uførepensjon

24 NAV // Side 24 Definisjon av arbeidsevne Individets muligheter og begrensninger Omgivelsenes krav og forventninger Arbeidsevne

25 NAV // Side 25 Arbeidssøker/Arbeidstaker (andre brukere) Inntektssikring Arbeid og aktivitet (deltagelse) Arbeidsgiver/marked Faglige kvalifikasjoner Jobbsøke- ferdigheter Funksjonsevne Tilrette- leggings- behov Sosiale ferdigheter Faglige krav Sosiale krav Rekrutterings- ferdigheter Funksjonskrav Tilrette- leggings- krav Skaffe og beholde arbeidskraft

26 NAV // Side 26 Praksis i dag Sykepenger Rehabiliteringspenger Attføringspenger Dagpenger Tidsbegrenset uførestønad Sosialhjelp Primært medisinske tiltak Medisinske tiltak Alle arbeidsmarkedstiltak Arbeidsmarkedstiltak avhengig av status Ikke krav om aktive tiltak Tilfeldige tilbud om tiltak

27 NAV // Side 27 Praksis i framtiden Oppfølging etter behov Avklaring Oppfølging Tidsubestemt lønnstilskudd Varig tilrettelagt arbeid Arbeid med bistand Arbeidsmarkedsopplæring Ordinær utdanning Motivasjonstiltak Lønnstilskudd Medisinsk rehabilitering Lavterskeltilbud Økonomisk rådgivning Tett individuell oppfølging Kvalifiseringsprogram Arbeidsevnevurdering Virkemidler skal kunne brukes friest mulig på tvers av ytelser/målgrupper

28 NAV // Side 28 Rehabiliteringsmeldingen (St.m. nr ):  Udekket behov for motivasjons- og mestringstiltak som kan lede opp til mer arbeidsrettede løp for den enkelte  Strukturen i bistandsapparatet fører til at slike tilbud faller mellom ansvarsstolene (kommunal rehab som ofte fokuserer på de yngste og eldste, og en Aetat med for høye terskler til å initiere slike tilbud.  Identifiserte en ”missing link” mellom passiv stønad/medisinsk behandling/rehabilitering og et aktivt attføringsopplegg – en arena eller et opplegg som kan gi motivasjon og funksjons/mestringsevne nok til å kunne nytte arbeidsrettede tiltak.  Antok stor gruppe i skjæringspunktet mellom etater med sammensatte mestringsproblemer i forhold til ulike livsarenaer, bl.a. etter å ha møtt sykdomsfokuserte forventninger og holdninger fra bistandsapparatet

29 NAV // Side 29 Behov for brobyggingstilbud?  Mål: at flere som i dag ikke får et helhetlig, arbeidsrettet tilbud, skal få det. Særlig aktuelle målgrupper muskel/skjelett og psykiske problemer/lidelser.  For å kunne avklare, planlegge og iverksette på en helhetlig måte, vil det i mange tilfeller være nødvendig med bl.a. medisinsk og rehabiliteringsfaglig kompetanse.  Må kombineres med et arbeids- og aktivitetsfokus for å sikre et systematiske, helhetlige løp mot arbeid/deltakelse  komplekse funksjonsavklaringer, reorientering og mestringsstrategier ved sammensatte problemer  arenaer for motivering og forberedelse til arbeid og et selvhjulpent liv – for å få retning og fart på arbeidsrettede prosesser.  I dag ikke gjennomtenkt politikk for dette.  Kan også stilles store spørsmålstegn ved om finansieringsregimene og insentivene innen spesialisthelsetjenesten vil gi interesse for og prioritering av utvikling av denne typen tilbud.

30 NAV // Side 30 Utvidelse av tiltaksmenyen – Avklaring: innspill til systematisk kartlegging og utprøving av arbeidsevne. – Oppfølging: bistand til tilrettelegging på arbeidsplassen, finne egnede arbeidsoppgaver, opplæring i arbeidsrelaterte/sosiale ferdigheter og veiledning til arbeidsgiver – Arbeidsrettet rehabilitering: i forkant av tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak - mestring, motivering og funksjonsbedring i vid forstand.  milliard til kjøp av helse- og rehabiliteringstjenestertjenester

31 NAV // Side 31 ”Gråsone”prosessene  Behov for nærmere analyser av – Hva slags typer tjenester/tilbud er relevante og kan ha effekt – Hva som faktisk finnes av aktuelle tilbydere i dag – Behovet for utbygging/etablering av nye tilbud – Parallell kartlegging innad i spesialisthelsetjenestene – ”der tilbudet er viktig for at vedkommende skal kunne komme i arbeid” – ”Utrednings/kartleggingstilbud, trenings- og motivasjonstilbud” – ”Regjeringen vil …gå gjennom forankring, ansvarsforhold, insentiver og finansieringsordninger for denne typen tilbud..” (AVI-meldingen) – ”..kan legge grunnlag for en bredere virkemiddelportefølje i AV- etaten etter hvert som NAV-reformen gjennomføres.” (statsrådens brev til partene)

32 NAV // Side 32 Sett fra vårt ståsted 1  En stor andel brukere har helseproblemer som er til hinder for full deltagelse i arbeid og aktivitet  Helsetjenester er ofte avgjørende for et helhetlig tilbud til personer med sammensatte problemer  Helse- og rehabiliteringstjenestene kan bidra til å arbeidsrette langt flere rehabiliteringsløp - behov for et tydeligere fokus på at deltagelse i arbeidslivet er et mål for mange  Spesielt behov for mer målrettet/helhetlig rehabilitering for at mennesker med muskel- og skjelettlidelser og psykiske problemer skal klare seg bedre i arbeidslivet

33 NAV // Side 33 Vesentlige ”krav” fra et NAV-ståsted  At brukeren møter et tilbud som entydig peker mot arbeid og deltagelse – ikke arenaer for diagnostisering og sykdomsfokusering (kan virke mot sin hensikt)  Lett tilgang på tjenestene – der-og-da-tilgjengelighet.  En geografisk spredning som gjør dem tilgjengelige for alle kanter av landet.

34 NAV // Side 34 NAV–reformen  Et nytt utgangspunkt for samarbeid med helsetjenester – Vekt på helhetlig tilbud – Fokus på de med stort/sammensatt bistandsbehov – Individuelle planer inn i NAV-loven  Et avmedikalisert NAV – trenger avmedikaliserte helsetjenester? – Fokus på mestring og muligheter – Fordres helsetjenester med langt større rehabiliteringsperspektiv?

35 NAV // Side 35 Det lokale møtepunktet  Fra ildsjelavhengighet til lokal struktur – formalisert partnerskap  Ny NAV-lov: Lokale, bindende avtaler: – hva som skal innenfor/evt. samlokaliseres med NAV- kontorene – skal ”inneholde bestemmelser om …hvordan kontoret skal samhandle med…kommunens øvrige tjenestetilbud”  NAV-krav: Kommunene må – forholde seg til om rehab-virksomhet skal innenfor NAV – hvis ikke, gi NAV-kontorene en tydelig samarbeidspartner!

36 NAV // Side 36 Vi gir mennesker muligheter – Arbeid for flest mulig – Meningsfull aktivitet for menneske med ulike behov – Inntektssikring med hjemmel i lov ”Vi ønsker å se den enkelte sine muligheter, ikke begrensninger. Vi skal stille krav, men samtidig gi alle en sjanse” - Bjarne H. Hansen


Laste ned ppt "Attføringsmessa 2008 Medisinsk rehabilitering/yrkesrettet attføring Thorgeir Hernes Arbeids- og velferdsdirektoratet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google