Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sosialtjenestens utfordringer i NAV Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet 10. Oktober 2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sosialtjenestens utfordringer i NAV Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet 10. Oktober 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosialtjenestens utfordringer i NAV Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet 10. Oktober 2006

2 2 Økonomien er god, yrkesdeltakingen høy og arbeidsløsheten er lav Men utfordringene er også store: •Om lag 1/4 av befolkningen i yrkesaktiv alder er midlertidig eller varig ute av arbeid – i utkanten av arbeidsmarkedet •Arbeidsledigheten er tre ganger så høy blant innvandrere som i befolkningen som helhet •Yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede er lav og øker ikke. •Antall uføretrygdede er blant de høyeste i OECD, og tilgangen er fortsatt høy og stigende. •Forventet pensjoneringsalder går snarere ned enn opp. •Sykefraværet øker igjen •Sterk økning i antall personer på attføring og rehabilitering Suksessraten er ganske lav: Ca 1/3 i arbeid 1 år etter •For mange blir avhengig av økonomisk sosialhjelp over lengre tid

3 3 Antall personer i-, utenfor og i utkanten av arbeidsstyrken. Totalt 4.6 millioner innbyggere Arbeidsstyrken Ca. 2,4 mill. Utenfor arbeids- styrken Ca Barn/ungdom/studenter Ca. 1,5 mill. Alderspensjonister Ca

4 4 På vei mot en helhetlig arbeids- og velferdspolitikk •Ny arbeids- og velferdsforvaltning •Stortingsmelding om seniorpolitikken •Pensjonsmelding •Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering •Handlingsplaner - mot fattigdom - for integrering og inkludering av innvandrere

5 5 Hovedstrategier i stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering •Mer arbeidsrettede tiltak og tjenester -Enklere og mer effektive veier tilbake i arbeid og bedre samlet bruk av eksisterende virkemidler -Sikre alle brukere lik tilgang på alle typer tiltak og tjenester ved NAV- kontoret – både kommunale og statlige -Frikoble tiltak og tjenester fra bestemte typer inntektssikring •Enklere og mer arbeidsrettet inntektssikring -Harmonisere, forenkle, slå sammen ordninger -Mindre avhengig av årsak til inntektsbortfall -Innrette stønadssystemet slik at det lønner seg å jobbe •Velferdskontrakter og aktivisering -Klargjøre gjensidige forventninger, rettigheter og plikter -Kvalifiseringsprogram for personer som står et stykke unna arbeidsmarkedet

6 6 Langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp •40 prosent mottok stønad i mer enn seks måneder – langtidsmottakere •11 prosent gjennom hele året (13 800) Gjengangere •70 prosent mottok stønad året før •Over mottok sosialhjelp en eller flere ganger de tre siste årene • mottok sosialhjelp sammenhengende i tre måneder i hvert av de tre siste årene • av langtidsmottakerne hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde

7 7 Langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp •Lav yrkestilknytning - yrkesinntekt utgjorde kun 20 pst. av samlet inntekt - andelen avtar med økende stønadstid. •Lav utdanning – bare 6 pst. hadde utdanning ut over videregående skole, mot 25 pst. i resten av befolkningen •Nær halvparten rapporterte dårlig eller nokså god helse. •Spesielt høy utbredelse av psykiske plager •Mange har rusproblemer. •Om lag halvparten rapporterte så dårlig helse at det gikk ut over evne til å fungere i dagliglivet. •Bare 20 pst. utmerket eller meget god helse.

8 8 Nytt kvalifiseringsprogram og ny kvalifiseringsstønad – formål og innretning •Formålet er å redusere antallet personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid •For personer som vurderes å ha en mulighet for å komme i arbeid gjennom en tettere og mer forpliktende bistand •Programmet skal bestå av arbeidsmarkedstiltak, opplæring, arbeidstrening, motivasjons- og mestringstrening mv. •Stønad skal følge aktivitet •Forslaget vil bli presentert i stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering

9 9 Nytt kvalifiseringsprogram og ny kvalifiseringsstønad – standardisert stønad •Deltakelse i programmet skal gi rett til en standardisert, skattepliktig ytelse – ca pr. måned •Skiller seg fra økonomisk sosialhjelp ved at den ikke er økonomisk behovsprøvd: Gir forutsigbarhet og motiverer til arbeid •I likhet med økonomisk sosialhjelp legges forvaltningen til NAV-kontoret •Opprettelsen av NAV-kontorene legger til rette for at den nye ordning kan fylles med et godt innhold

10 10 Hvorfor er det behov for NAV- reformen? •Dagens organisering er ikke godt nok innrettet mot å hjelpe folk til arbeid. •Brukerne møter en oppsplittet forvaltning. Mange har behov for hjelp og bistand på tvers av dagens organisatoriske skiller.

11 11 En oppsplittet forvaltning •Brukere blir gående for lenge på trygd eller sosialhjelp før aktive arbeidsrettede tiltak settes inn. •Sannsynligheten for varig å falle ut av arbeidslivet, øker desto lenger man går passiv. •Ikke god nok samordning for brukere med behov for mange tjenester. •Enkelte brukere blir kasteballer mellom etatene, eller ”låses” inne i stønadsordninger

12 12 Målene for NAV-reformen •Flere i arbeid og aktivitet – færre på stønad. •Enklere for brukerne og tilpasning til brukernes behov. •En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.

13 13 Hovedelementene i NAV-reformen •Dagens ordning med et trygdekontor, et arbeidskontor og et sosialkontor forsvinner. •Det blir et NAV-kontor i alle kommuner. Det vil være brukernes kontaktsted for alle de statlige tjenestene og som et minimum økonomisk sosialhjelp. •NAV-kontoret vil være et samarbeid mellom stat og kommune, men brukeren skal oppleve det som ett kontor. •Aetat og trygdeetaten er borte. Ny statlig arbeids- og velferdsetat etablert •Kommunen beholder ansvaret for sosialtjenesten.

14 14 Sosialtjenestens utfordringer i NAV- reformen •Avgrense hvilke deler av sosialtjenesten som skal inn i NAV-kontoret – lokal fleksibilitet •Ta i bruk hele virkemiddelapparatet også for sosialhjelpsmottakerne •Spill på kommunens tjenesteapparat – ikke minst når deg gjelder forebygging •Ta vare på den sosialfaglige kompetansen •Ta i bruk individuell plan som et aktivt samordningsvirkemiddel

15 15 Samarbeid med helsetjenesten •Mange av NAV-brukerne har helseproblemer •Et godt samarbeid med helsetjenesten er derfor avgjørende for å lykkes •Fastlegene må på banen •Spesialisthelsetjenesten må ikke være en egen øy •Helsetjenesten og NAV-kontoret må dra i samme retning!


Laste ned ppt "Sosialtjenestens utfordringer i NAV Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet 10. Oktober 2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google