Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NAV-kontor 2008 - 2009 NAV Rogaland 9.9.08 direktør Erik Oftedal, Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NAV-kontor 2008 - 2009 NAV Rogaland 9.9.08 direktør Erik Oftedal, Arbeids- og velferdsdirektoratet."— Utskrift av presentasjonen:

1 NAV-kontor NAV Rogaland direktør Erik Oftedal, Arbeids- og velferdsdirektoratet

2 Side 2 Mål for NAV-reformen  Flere i arbeid og aktivitet, færre på trygd og stønad  Bedre tilpasset brukernes behov  En effektiv og helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning

3 Side 3 Hva skal et NAV-kontor?  Informere/veilede om velferdsordninger, bistå i søknadsprosess om nødvendig, ta i mot søknad, – Behandle sosialsaker; videresende statssaker  Følge opp bruker med sikte på arbeid eller økt deltakelse i samfunnet  Bistå arbeidsgiver Uten forvaltningsenheter kan ikke Nav-kontoret møte brukers behov

4 Side 4 Hvordan hjelpe bruker til arbeid og deltakelse?  Kjenne arbeidslivet og arbeidsgivere  Systematisk oppfølging av bruker – standardisert og individtilpasset  Aktive virkemidler som kan tilpasses brukes behov  Stønadsordninger som oppfordrer til egenaktivitet og overgang til arbeid + medarbeidere som er tydelige, tilstede, løsingsorienterte

5 Side 5 Arbeidsgivere er en viktig bruker NAV må  fremstå helhetlig og samordnet ved kontakt og tjenesteyting overfor arbeidsgivere og virksomheter!  opprettholde og videreutvikle kunnskap om arbeidsmarkedet gjennom samhandling med virksomheter  støtte virksomheter i arbeid med oppfølging av sykmeldte og forebygging i arbeidslivet  bistå virksomheter ved rekruttering  bistå og tilrettelegge ved rekruttering av arbeidskraft med redusert arbeidsevne  følge opp IA-virksomheter ihht Intensjonsavtalen  innrette kvalifiseringstiltak etter markedets behov og skaffe tiltaksplasser i ordinære virksomheter  være raskt tilgjengelig i flere kanaler  bistå virksomheter ved omstilling/nedbemanning Og bare da kan vi gi god veiledning om arbeidsmarked/arbeidsliv til brukerne

6 Side 6 Hvordan hjelpe bruker til arbeid og deltakelse?  Kjenne arbeidslivet og arbeidsgivere  Systematisk oppfølging av bruker – standardisert og individtilpasset  Aktive virkemidler som kan tilpasses brukes behov  Stønadsordninger som oppfordrer til egenaktivitet og overgang til arbeid

7 Side 7 Vi skal jakte på brukerens muligheter – sammen med brukeren Individets muligheter og begrensninger Omgivelsenes krav og forventninger Muligheter Arbeidsevnen framkommer i skjæringspunktet mellom individets ressurser og barrierer og omgivelsenes krav og forventninger

8 Side 8 Arbeidsevnevurderinger i NAV  Arbeidsevnevurderinger skal være et felles verktøy for både statlige og kommunale tjenester ved NAV-kontorene  Arbeidsevnevurderingen skal alltid foretas av veiledere ved NAV-kontorene, i samhandling med bruker. En rekke aktører vil gi innspill til vurderingen; behandlere, tiltaksarrangører m.fl  Arbeidsevnevurderingen danner grunnlag for brukers plan.

9 Side 9 Overordnet modell for oppfølging av bruker med sikte på arbeid Bestilling Kartlegging Arbeidsevnevurdering Inngangsvilkår ytelser Plan Gjennomføring Evaluering Oppfølging Midlertidige ytelser Varige ytelser Arbeid og deltakelse

10 Side 10 Trinn i arbeidsevnemetodikken Behovsvurdering  Identifisere brukere som kan ha behov for mer omfattende bistand rettet for arbeid. Egenvurdering  Sikre aktiv brukerdeltakelse i hele prosessen fram til gjennomført arbeidsevnevurdering Ressursprofil  En systematisk kartlegging og framstilling av brukerens ressurser og barrierer.  Sikre at alle nødvendige faktaopplysninger og vurderinger blir veid opp mot hverandre. Ressursprofilen, basert på egenvurderingen og øvrig Arbeidsevnevurdering  Kartleggingen skal munne ut i en konklusjon – en arbeidsevnevurdering – som blant annet vil danne grunnlag for vurdering av inngangvilkår til ytelser og tiltak. Aktivitetsplan  Hvilke tiltak er nødvendige/hensiktsmessige for å komme fra nåsituasjon til ønsket tilstand. Alle med 14a-vedtak skal ha.

11 Side 11 NAV-lovens § 14a Behovsvurdering Aktivitetsplan Arbeids- evne- vurdering Vedtak: Ordinær bistand Vedtak: Moderat bistand Vedtak: Nedsatt arbeidsevne Trer i kraft

12 Side 12 Individuell plan Uføre- pensjon Kvalifiserings- program Arbeidsevnevurderinger danner grunnlag for en rekke inngangsvilkår Tiltak kortvarige Kvalifiserings- stønad Arbeids- avklarings- penger NAV-loven Arbeidsevne- vurdering Behovs- vurdering Aktivitetsplan Dagpenger Sosialhjelp Sykepenger Tiltak langvarige

13 Side 13 Behovsvurdering  Innebærer en første seleksjon av brukerne, hvor formålet er å identifisere brukerens bistandsbehov – Peke på hensiktsmessig bistandsløp, ikke foreslå konkrete tiltak – Obligatorisk for alle brukere som ønsker bistand rettet mot arbeid eller aktivitet – Munne ut i vedtak som forteller brukeren hva han/ hun kan forvente av bistand fra NAV Behovsvurdering er standardisert, enkel og har god IKT- støtte

14 Side 14 Behovsvurdering - Kartleggingsspørsmål.

15 Side 15 Behovsvurdering – støtte til vurderingen.

16 Side 16 Egenvurdering  Skal sikre aktiv brukerdeltakelse i hele prosessen fram til gjennomført arbeidsevnevurdering  Egenvurderingen kan, for noen brukere, foretas av en selvbetjeningsløsning forutsatt at dette understøttes av en veiledningssamtale og oppfølging i etterkant  Bygge på KIS som verktøy og metode for å støtte en veiledningsprosess

17 Side 17 Egenvurdering  Skal sikre aktiv brukerdeltakelse i hele prosessen fram til gjennomført arbeidsevnevurdering  Synliggjøre hvordan brukeren selv vurderer egne muligheter, og hvilke ønsker brukeren har med tanke på arbeid og aktivitet  Styrke brukerens forutsetninger for å vurdere egen arbeidsevne  Motivere til handling som fører til endring i egen situasjon rettet mot arbeid og aktivitet  Avklare brukerens helhetlige bistandsbehov  Få fram individuelle muligheter  Bygge på KIS som verktøy og metode for å støtte en veiledningsprosess

18 Side 18 Ressursprofil En systematisk kartlegging og framstilling av individforhold sett i forhold til relevante omgivelsesforhold Omgivelsenes krav og forventninger - omgivelsesforhold - Arbeidslivsforhold - Dagliglivsforhold Brukerens muligheter og begrensninger - individforhold - Arbeidserfaring - Utdanning/kompetanse/ferdigheter - Interesser/fritid - Personlige muligheter og utfordringer - Sosiale og materielle forhold - Helse

19 Side 19 Ressursprofil – strukturert dokumentasjon

20 Side 20 Arbeidsevnevurdering – Ressursprofilens konklusjon Ressursprofilen, basert på egenvurderingen og øvrig kartlegging, skal munne ut i en konklusjon – en arbeidsevnevurdering – som blant annet vil danne grunnlag for vurdering av inngangvilkår til ytelser og tiltak. NAV-kontoret skal utarbeide ressursprofil og konklusjonen i samarbeid med brukeren.

21 Side 21 Helhetsvurdering arbeidsevnevurdering

22 Side 22 Aktivitetsplan  Et dokument som beskriver hvilke tiltak og aktiviteter som anses som nødvendige og hensiktsmessige for å komme fra nå- situasjon til ønsket tilstand (veien fram)  Et dokument som beskriver og tydeliggjør arbeidsdelingen mellom bruker, NAV og eventuelle andre aktører.  Et dokument som skal bidra til å strukturere brukerens prosess mot et mål, samtidig som den sikrer at NAV iverksetter og følger opp de avtaler som er nedfelt i planen Planen kan omfatte: Økonomisk rådgivning Skaffe bolig Rusbehandling Arbeidstrening Kvalifisering Praksis Tilrettelegging Formidlingstiltak

23 Side 23 Aktivitetsplan - Plan

24 Side 24 Overordnet modell for oppfølging av bruker med sikte på arbeid Bestilling Kartlegging Arbeidsevnevurdering Inngangsvilkår ytelser Plan Gjennomføring Evaluering Oppfølging Midlertidige ytelser Varige ytelser Arbeid og deltakelse

25 Side 25 Hvordan hjelpe bruker mot arbeid og deltakelse?  Kjenne arbeidslivet og arbeidsgivere  Systematisk oppfølging av bruker – standardisert og individtilpasset  Aktive virkemidler som kan tilpasses brukes behov  Stønadsordninger som oppfordrer til egenaktivitet og overgang til arbeid

26 Side 26 Kvalifiseringsprogrammet  Tilbud til de som er eller står i fare for å bli langtidsmottakere av sosialhjelp  Plikt å tilby det når NAV-kontoret er etablert  Bruke både kommunale og statlige virkemidler  Øremerkede tilskudd til kommunen beregnet ut fra sosialhjelpsnøkkel

27 Side 27 Regelverksutfordringer i statlige tiltak  30 – 40 ulike tiltak og virkemidler, til dels overlappende i innhold men for ulike målgrupper – f.eks: – 3 ulike avklaringstiltak – et for yrkeshemmede, et for sykmeldte og et for langtids arbeidssøkere – 3 ulike oppfølgingstiltak og en egen ”fadderordning” – 3 typer arbeidspraksistiltak – Dessuten ordninger som så å si ikke er i bruk som ”Bedriftsintern opplæring” og ”Midlertidig sysselsetting”  Bruk av tiltak koblet til hvilken folketrygdytelse bruker mottar og om arbeidsgiver er IA-virksomhet Uholdbart!

28 Side 28 Hovedinnhold i forslag til forskrift om arbeidsrettede tiltak  Arbeidsrettede tiltak kan tilbys alle som har behov.  et felles avklaringstiltak for alle brukere med behov for en bred vurdering av arbeidsevne  utvide målgruppen for arbeidsrettet rehabilitering til å gjelde alle som har behov for denne tjenesten (ikke bare sykmeldte)  et felles oppfølgingstiltak som bygger på metodikken i ”Arbeid med bistand”, men som omfatter flere brukergrupper  Utgifter knyttet til gjennomføring av attføringstiltak hjemles i tiltaksforskrift og inngår i rammebevilgning.  Fremmes ikke forslag til vesentlige endringer i tiltak som gjennomføres i skjermet sektor  Planlagt innført

29 De enkelte tiltakene

30 Side 30 Ett avklaringstiltak  Supplere avklaringskompetansen man har innenfor NAV  Avklaring kan innebære motivasjon og mestring, veiledning, systematisk kartlegging og utprøving av den enkeltes arbeidsevne  Hensikten er å klarlegge eventuelle behov for bistand som kan bidra til at tiltaksdeltaker får eller beholder arbeid.  Varighet 4 – 12 uker  Anskaffet etter regelverk om offentlige anskaffelser

31 Side 31 Ett oppfølgingstiltak (?)  et klart mål å utvide og systematisere den oppfølgingsinnsatsen som skjer i dag overfor NAVs brukere.  skal gi motivasjon og formidlingsrettet bistand til å komme i arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet og bistand i startfasen av et arbeidsforhold  en tjeneste som skal gjøre det lettere for arbeidsgivere både å beholde arbeidstakere og gjøre det mindre problemfylt å ta inn arbeidssøkere  kan omfatte bistand både fra personer med spesialkompetanse og arbeidskolleger/studiekamerater

32 Side 32 Oppfølging forts………  beholde mulighet for varighet på inntil tre år for brukere med nedsatt arbeidsevne og behov for tett og langvarig bistand  Ivareta metodikken fra Arbeid med Bistand inn i et nytt oppfølgingstiltak  tiltak som kan omfatte bistand både fra personer med spesialkompetanse og arbeidskolleger/studiekamerater  Kunne anskaffes som individuelt tiltak og etter reglene om offentlige anskaffelser

33 Side 33 Helse- og rehabiliteringstjenester  Arbeidsrettet rehabilitering inn i tiltaksforskriften  Utvidelse av målgruppen – ikke bare for sykmeldte  Behandlingstilbud for personer med lettere psykiske og sammensatte lidelser inn i tiltaksforskriften: – Helsetjeneste eller tiltak? – Egen forskrift? Målgruppe: ”yrkesaktive”

34 Side 34 Arbeidspraksis  Arbeidstrening fra attføringsforskriften + arbeidspraksis i ordinær og skjermet virksomhet i en bestemmelse  Tilskudd (inntil?) høy eller lav sats  Varighet inntil et år med mulighet for å utvide til tre år for personer med nedsatt arbeidsevne

35 Side 35 Opplæring og alder § 6-2. Alder Deltakere på opplæring skal være over 19 år. Alternativt utkast til § 6-2: § 6-2. Alder Deltakere på opplæring i form av arbeidsmarkedskurs skal være over 19 år. Deltakere på opplæring i form av ordinær utdanning skal være over 26 år. Opplæring i form av ordinær utdanning kan likevel gis til tiltaksdeltakere under 26 år dersom de på grunn sin nedsatte arbeidsevne er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom.

36 Side 36 Opplæring forts……  Varighet på inntil tre år for ordinær utdanning som arbeidsrettet tiltak videreføres i det nye opplæringstiltaket  Det skal fortsatt kunne gjøres unntak fra varighetsbegrensningen på tre år dersom brukeren på grunn av nedsatt arbeidsevne er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for andre.

37 Side 37 Opplæring  skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr fra attføringsforskriften til tiltaksforskriften – utbetaling direkte til utdanningsstedet  BiO foreslås tatt ut som eget tiltak – kan i stedet gis som AMO-kurs

38 Side 38 Lønnstilskudd  Forslag om at midl. sysselsetting utgår som eget tiltak og inngår i tidsbegrenset lønnstilskudd  Hvordan sikre et lavterskel sysselsettingstilbud?  Forslag om å utvide midlertidig tilsetting i inntil 2 år ved tidsbegrenset lønnstilskudd. Innelåsingseffekt?

39 Side 39 Tiltaksleverandører  Tilgang til ulike tilbydere og kompetansemiljø for å kunne tilby individtilpassede tjenester og tiltak med relevant innhold.  Anskaffelsesregelverket gir anledning til å avtale individuelle opplæringstjenester, skreddersydde rehabiliteringsopplegg, faddertjenester og spesialtilpassede avklaringstjenester ved direkte kjøp uten en forutgående åpen konkurranse.  Må utarbeides gode rutiner for å gjøre dette tilstrekkelig enkelt og ubyråkratisk

40 Side 40 Hvordan hjelpe bruker mot arbeid og deltakelse?  Kjenne arbeidslivet og arbeidsgivere  Systematisk oppfølging av bruker – standardisert og individtilpasset  Aktive virkemidler som kan tilpasses brukes behov  Stønadsordninger som oppfordrer til egenaktivitet og overgang til arbeid

41 Side 41 Kvalifiseringsstønad og arbeidsavklaringspenger  Kvalifiseringsstønaden – Ikke behovsprøvd stønad som skal motivere til deltakelse i kvalifiseringsprogrammet  AAP – Slår sammen rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad – Formål: å sikre inntekt mens mottaker bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid – For de som: har fått sin arbeidsevne nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid – Som hovedregel i fire år – Bygger videre på attføringspenger – Innføres

42 Side 42 Vi gir mennesker muligheter


Laste ned ppt "NAV-kontor 2008 - 2009 NAV Rogaland 9.9.08 direktør Erik Oftedal, Arbeids- og velferdsdirektoratet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google