Velkommen til klimatoppmøte!

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

Norge og EU i internasjonalt miljøsamarbeid
Lunner Skolefaglig rådgiver Velkommen til UNGDOMSRÅD!
Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn
Klimakampanje i 2010: Flaskepost for mer ambisiøse klimamål Inspirasjonssamling, Sunnvolden,
Å være eller å drite i været
Klima Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang
Konsekvenser av klimaendring
Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn,
Fasteaksjonen Fra nord til sør kjemper mennesker mot tørke, flom og ekstreme værforhold. De som har minst rammes mest. Blir du med i kampen mot.
Hurra for Barns rettigheter! De blir 23 år i år
Vårt Lokalsamfunn En oppdagelsesferd på samspill mellom mennesker,
Norge - en økonomisk stormakt med energi og kapital
Tuvalu: - en stille katastrofe. Hva forteller historien om Tuvalu oss? •Vi kan ikke leve med urettferdigheten! •Vi må løse problemet!
KLIMARETTFERDIGHET. Stoltenberg er mottaker Statsminister Jens Stoltenberg må avklare hvordan hensynet til miljøet og klimatrusselen skal ivaretas i møte.
10Velstand og velferd.
Befolkningsutviklingen i verden.
RLE uke 4 og 5 Livet og døden.
Hvem / hva er ? Norges største organisasjon for de som jobber!
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Naturvernskolen: Energieffektive og oljefrie kommuner Tema på foredrag: Hvordan jobbe med energi- og klimasaker lokalt Tid: ca. 20 min For mer info om.
14 Samarbeid over grenser
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
Ungdomsbevegelsen til Kirkens Nødhjelp
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Vi kan ikke brenne all olje og gass Muligheter for å lete etter mer olje og gass dersom det skal være sannsynlig å nå togradersmålet.
MEDBESTEMMELSE OG ROLLEN SOM TILLITSVALGT PÅ ARBEIDSPLASSEN
1 Klimaproblemet: Politiske utfordringer Tora Skodvin Presentasjon for FN-sambandet, Sundvollen, 20. november 2006.
Tolv teser for en sosialt rettferdig klimapolitikk Asbjørn Wahl Fagforbundet / For velferdsstaten.
VÅRT LOKALSAMFUNN En oppdagelsesferd på samspill mellom mennesker, næringsliv og offentlige tjenester i et lokalsamfunn.
Norsk økonomi i verdenssammenheng
Quiz om vann, klima og faste
Eksperter i team våren 2013 Landsbynr. ? (BI 2099) Klimakvoter – fremtid eller avlat ? Kyotoavtalen av 1997 forplikter 32 industriland å ha 5% lavere utslipp.
Politisk påvirkning.
FN Forente Nasjoner.
Retten til utdanning Med vekt på eksempler fra Afrika sør for Sahara.
Enova-quiz Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden.
Valgets kval?. Hva er fokuset? Er det dette? Eller dette?
Kapittel 14. Fattigdom og utvikling Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a definere.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Kapittel 12. Det internasjonale samfunnet Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
HANDELSSPILLET med klimaforhandlinger. FNS HOVEDOPPGAVE: FORHINDRE KRIG OG KONFLIKT.
Velkommen til klimatoppmøte! Klimatoppmøte i skolen Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening.
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Økonomisk vekst i industrilandene Det er først de 200 siste årene teknologiske fremskritt og økt produksjon har ført til økt velstand for folk flest.
Natur og samfunn på kollisjonskurs. Frisk natur?
Årsaker til miljø- og ressursproblemer Produksjon og forbruk – dagens høye velstandsnivå i de vestlige landene er et resultat av industrialiseringen som.
Bærekraftig bioenergi Innlegg på Forskningsrådets seminar ”Bioenergi på Kongsgården” Tirsdag 30. august Audun Rosland, Fagdirektør, Klima- og forurensningsdirektoratet.
Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Udanning BNP, Verdenshandel,
BARN PÅ FLUKT Veldig mange mennesker er på flukt i verden. Og veldig mange av disse er barn, omtrent 14 millioner. Vi skal lære litt om barns rettigheter,
Kven har skulda for GLOBAL OPPVARMING?
ODD GUNNAR SKAGESTAD ÅRETS HENDELSER I RUSSLANDS UTENRIKSPOLITIKK Skedsmokorset Rotaryklubb 25. januar
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
INNSAMLING TIL REDD BARNAS ARBEID
Menneskerettigheter Før man går i gang med selve presentasjonen som er forløperen til IGP (individ-gruppe-plenum) arbeidet der elevene selv skal lage rettigheter.
ODD GUNNAR SKAGESTAD ÅRETS HENDELSER I RUSSLANDS UTENRIKSPOLITIKK Skedsmokorset Rotaryklubb 25. januar
BARN PÅ FLUKT Veldig mange mennesker er på flukt i verden. Og veldig mange av disse er barn, omtrent 14 millioner. Vi skal lære litt om barns rettigheter,
Industriens prosessforbedringer til nå – hvordan går vi videre
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Hva kan vi forvente av en ny Regjering
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
FASIT UKENYTT.
KLIMA.
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
23. oktober 2018 Kari Anne Sand, Ordfører
Klimapraten 2019 Presentere deg selv og klimapraten2019.
Utskrift av presentasjonen:

Velkommen til klimatoppmøte! Klimatoppmøte i skolen Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Om klimatoppmøte i skolen Årlig møtes verdens ledere under FNs klimatoppmøte for å finne en løsning på klimautfordringene.  Gjennom klimatoppmøte i skolen skal dere ta rollen som ulike land og organisasjoner for å forstå hvorfor det er vanskelig å komme til enighet i klimaforhandlingene. Nå er det opp til dere å finne en løsning. Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Hvem deltar? Industriland: god økonomi og høy levestandard NORGE USA Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Hvem deltar? Overgangsland: raskt voksende økonomi og økende utslipp KINA BRASIL Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Hvem deltar? Utviklingsland: fattige land med lave utslipp MALDIVENE MOSAMBIK Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Hvem deltar? Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Hvem deltar? Organisasjoner: Lobbyvirksomhet og informasjonsspredning ZERO NORSK OLJE OG GASS Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Hvem deltar? FNs Generalsekretær: Læreren din Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Global oppvarming – verdens største utfordring Introduksjonsfilm Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Årlige utslipp per land Tonn karbondioksid (Verdensbanken 2010) Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Årlig utslipp per innbygger Tonn karbondioksid (Verdensbanken 2010) Verdensgjennomsnitt: 4,9 Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Prosent av verdens utslipp Tonn karbondioksid (Verdensbanken 2010) 33615389 Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Innbyggere (millioner) (Verdensbanken 2014) Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Brutto nasjonalprodukt per innbygger (Verdensbanken 2014) Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Vi trenger en bindende klimaavtale Kyoto-avtalen, 1997 184 land har skrevet under «Felles, men differensiert ansvar» – rike land kutter mest Hvorfor har vi ikke en global avtale? Uenige om hvem som bør kutte hvor mye. Rike land: Høye kostnader, utslippsvaner, industrien flytter. Fattige land: Står for en liten del av de historiske utslippene – mener industriland må ta ansvar. Overgangsland: Har økende utslipp, men ønsker ikke å ta ansvar for i-lands historiske utslipp. Enkelte i-land ønsker ikke å forplikte seg så lenge overgangsland ikke gjør det. «Maldivene er en av verdens minste stater. Vi har ikke mulighet til å endre verden. Men hva dere gjør eller ikke gjør her, vil være avgjørende for skjebnen til mitt folk. Det kan også endre verdens fremtid.» H. E. Maumoon Abdul Gayoom, Maldivenes president,4. desember 1997, Kyoto, Japan Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Saker til diskusjon På Klimatoppmøtet i skolen skal det forhandles over tre spørsmål. Generalsekretæren (læreren) leser opp første spørsmål med svaralternativer og to delegasjoner holder hvert sitt forberedte innlegg. Deretter debatteres spørsmålet i 5-10 minutter før man går videre til neste spørsmål. De tre temaene som skal diskuteres er: Grønn teknologi Byrdefordeling Grønt klimafond Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Grønn teknologi Teknologi for å produsere fornybar energi eller rense utslipp fra energiproduksjon er viktig for å redusere klimagassutslipp. Slik teknologi kalles ofte ”grønn” teknologi og utvikles først og fremst i industriland. Fattige land har ofte ikke råd til å utvikle eller kjøpe grønn teknologi. Hvordan kan vi sørge for at fattige land får tilgang til grønn teknologi? Alle land må selv skaffe grønn teknologi – det er derfor ikke behov for å inkludere dette i en klimaavtale Industriland bør dele og/eller finansiere grønn teknologi i overgangs- og utviklingsland Industriland bør dele og/eller finansiere grønn teknologi i utviklingsland ZERO, Oljeindustrien og Kina holder appell før forhandlingsrundene. Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Byrdefordeling I følge FN må globale utslipp kuttes med 50-85 % innen 2050 for å begrense temperaturøkningen til maks 2 °C. Hvor mye bør hhv. industriland, overgangsland og utviklingsland kutte sine utslipp med? USA og Maldivene holder appell før forhandlingsrundene. Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Grønt klimafond Det grønne klimafondet skal hjelpe u-land med tiltak for å kutte utslipp og tilpasse seg klimaendringer. Hvem bør bestemme hvordan pengene skal brukes? U-land bør selv bestemme hvordan pengene skal brukes De landene som bidrar økonomisk til fondet bør bestemme hvordan pengene skal brukes I-land og u-land bør sammen bestemme hvordan pengene skal brukes Norge, Brasil og Mosambik holder appell før forhandlingsrundene. Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Nå er det opp til dere å komme frem til en løsning. Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Forberedelser Velg navn på delegater Diskuter hver gruppes meninger Lag appell Se sakspapirer på klimamøte.no Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Forhandlinger På Klimatoppmøtet i skolen skal det forhandles over tre spørsmål. Generalsekretæren (læreren) leser opp første spørsmål med svaralternativer og to delegasjoner holder hvert sitt forberedte innlegg. Deretter debatteres spørsmålet i 5-10 minutter før man går videre til neste spørsmål. Organisasjonenes oppgave er å påvirke landene før forhandlingsrundene. Organisasjonene har ikke stemmerett under forhandlingene. Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Oppsummering og diskusjon Elevene går ut av rollen som representanter for ulike land/organisasjoner og representerer nå seg selv. Ta gjerne et par minutter i plenum til å reflektere over rollespillet. Var det vanskelig å sette seg inn i rollen som land eller organisasjon? Hvordan føltes det å prøve å få gjennomslag for argumentene? Hvilket inntrykk fikk elevene av internasjonale forhandlinger? Vi vil gjerne høre hva du mener. Del din klasses mening på Twitter med #klimamøte Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Lykke til!