Tuvalu: - en stille katastrofe. Hva forteller historien om Tuvalu oss? •Vi kan ikke leve med urettferdigheten! •Vi må løse problemet!

Presentasjon om: "Tuvalu: - en stille katastrofe. Hva forteller historien om Tuvalu oss? •Vi kan ikke leve med urettferdigheten! •Vi må løse problemet!"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tuvalu: - en stille katastrofe

2 Hva forteller historien om Tuvalu oss? •Vi kan ikke leve med urettferdigheten! •Vi må løse problemet!

3 Kirkens Nødhjelps klimasatsing Hvordan løse både klimaproblemet og fattigdomsproblemet samtidig?

4 FNs klimatoppmøte i København Desember 2009 •Verdens skal bli enige om en ny klimaavtale. –En Kyoto 2 •Målet er at alle land nå skal forplikte seg på kutt i klimagasser.

5 Vi har et klimaproblem… •250 millioner mennesker vil bli tvunget til å forlate sine hjem mellom nå og 2050. •30 millioner flere enn i dag vil gå sultne på grunn av problemer for landbruket •Ved en temperaturøkning på én grad vil 240 millioner mennesker flere enn I dag kunne oppleve vannmangel innen 2020. En kvinne i Bangladesh viser hvor høyt vannet stiger i flomperioden.

6 Vi har et fattigdomsproblem... •Mer enn 1.5 milliarder lever uten tilgang til elektrisitet •Mer enn én milliard mennesker har ikke tilstrekkelig tilgang til rent vann. •Energi er en forutsetning for et anstendig liv

7 Hva kan jorden tåle? •Forskning tyder på at konsekvensene av global oppvarming blir vesentlig mer alvorlige dersom gjennomsnitts- temperaturen stiger med mer enn to grader. •Togradersmålet er anerkjent av bl.a EU og Norge, men midlene er ikke klare. •Nødvendig med kraftige kutt hvis det skal være realistisk å nå det.

8 Hva kan mennesker tåle? •Behov for utvikling •Behov for tilpasning •Er det rett at fattige mennesker skal betale prisen for rike menneskers utslipp? Risbonde, Abul Kashem, lever av risdyrking i Bangladesh – et av verdens mest sårbare land. Han vil bli avhengig av at det finnes penger til tilpasningtiltak som mer robuste såkorn, flomvarslingssystemer osv.

9 Et forslag til løsning: Grønn Utviklingsrett Heter Greenhouse Development Rights (GDR) på engelsk. GDR har to målsetninger: •Kutte utslipp (togradersmålet) •Bekjempe fattigdom (tusenårsmålene) Krever rettferdig fordeling av klimabyrden.

10 Hva er klimabyrden? •Kostnaden av klimakutt •Kostnaden av tilpasning

11 Fordeling av klimabyrden •Kapasitet •Ansvar •Alle under en inntekt på 20 dollar dagen tas ut av regnestykket ($7500 per år) •Denne grensen kalles ”utviklingsterskelen” Risarbeidere i Bangladesh. De aller fleste innbyggerne i Bangladesh blir fritatt fra klimabyrden fordi de ligger under utviklingsterskelen

12 Hvert lands andel av klimabyrden •USA: 33,2 % •EU: 25,2 % •Russland: 3,6 % •Brasil: 1,7 % •Kina: 5,7 % •India: 0,5 % •Sør-Afrika: 1,4 % •Norge: 0,41 %

13 Vår klimaplan for Norge •Norge har stort ansvar og stor kapasitet. •Ingen tjener mindre enn $ 7500 per år. •Må kutte utslipp med 180 prosent ute og hjemme. •Prislapp: 15-60 mrd kroner i året.

14 Konklusjon: Norge må ta et vesentlig større ansvar enn Regjeringens mål om å bli karbonnøytralt innen 2030. Norge må bli karbonnegativ: kutt 180%!

15 Climate Justice: kravene i vår kampanje Vi vil ha rettferdig internasjonal klimaavtale som: •Effektivt stanser global oppvarming •Sikrer fattige menneskers rett til utvikling •Forplikter Norge og den rike delen av verden til å ta kostnadene Ungdom i Bangladesh planter trær for å beskytte seg mot klimaendringer.

16 Håpshistoriene : Når kirkene bidrar til å forandre verden •Apartheid •Sletting av u-landenes gjeld •Hiv og aids?

17 En tanke – mange medspillere •Solide forskningsmiljøer i USA og Sverige •Samme klimaregning er presentert i: –Storbritannia –Sverige –Danmark –Nederland –Tyskland –Finland –Sveits •Samarbeid med Naturvernforbundet i Norge

18 Klimaseilas: 12-14 des. Oslo-København t/r •Kjente politikere •Sør-deltakelse •Mange seminarer •Busser til deltakelse ved aksjon i København (stor internasjonal felleskaksjon med vårt internasjonale nettverk •Global gudstjeneste med kongefamilie og erkebiskoper. •Overlevering av tusenvis av underskrifter •Du kan bestille nå på KNs nettsider! –Gi vekk i gave –Vi har reservert 1000 plasser sammen med Fremtiden i Våre Hender

19 Hva kan jeg gjøre? •Skriv under selv! –Underskriftsliste på nett og papir! •Få alle vennene dine til å skrive under! •Meld deg inn i vårt politiske kampanjenettverk: –Send til 2242 •Bli med til København: www.nca.no

20 Hva sier kirkemøtet? •”Derfor vil vi sammen med alle mennesker av god vilje utfordre regjering og Storting til å inngå en tverrpolitisk allianse for å vedta et omfattende og ambisiøst klimaforlik. Det må føre til kraftige kutt i Norges klimagass-utslipp og aktivt bidra til global bærekraftig bruk av jordas ressurser” •”Vi må alle forsake noe av vårt forbruk til fellesskapets beste. Politiske myndigheter må derfor - fatte modige og upopulære vedtak som krever noe av oss alle” (KM 04/07 Truet liv - troens svar. Kirkens vitnesbyrd i lys av klimaendringer og arbeid med miljø, forbruk og rettferd)

21 Norsk oljeutvinning: en tenkepause Kirkene ønsker: •en prinsipiell debatt om olje- og gassvirksomhetens plass i norsk næringspolitikk i lys av klimakrisen •en grundig opptrapping av forskning på fornybar energi og implementering av eksisterende teknologi •utvikling av utslippsfri petroleumsutvinning •implementering av Norges forpliktelser i en rettferdig klimaavtale

22 Klimatoppmøte i København: - 2009 et skjebneår