Natur og samfunn på kollisjonskurs. Frisk natur?

Presentasjon om: "Natur og samfunn på kollisjonskurs. Frisk natur?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Natur og samfunn på kollisjonskurs

2 Frisk natur?

3 Drivhuseffekt

4 Atmosfæren er som et drivhus Atmosfæren er veldig viktig! Middeltemperaturen på jorda er 15 grader C. Om vi ikke hadde hatt den naturlige drivhuseffekten hadde middeltemperaturen vært -18 grader C. Det er skyer og drivhusgasser som lager drivhuseffekten. De viktigste gassene er vanndamp og karbondioksid (co2).

5 Vi forurenser vannet, lufta og jorda. For 10 000 år siden levde vi i pakt med naturen. Etter den industrielle revolusjon på 1800-tallet har vi brukt maskiner for å produsere varer. I dag produserer vi veldig mye og vi har blitt veldig mange mennesker, mer enn 6 milliarder. Vi bruker og kaster, bruker og kaster. Vi forurenser og skader naturen.

6 Vi bruker kull, olje og gass (fossilt brensel) og da produseres CO2. Vi produserer CO2 raskere enn plantene klarer å bruke i fotosyntesen. Derfor blir det for mye CO2 i atmosfæren. Det kaller vi en menneskeskapt drivhuseffekt. Det blir for varmt i drivhuset vårt, eller på kloden vår. Klimaet blir ustabilt, værsystemene forandrer seg. Vi får ekstremvær. Isen ved polene smelter. Havnivået stiger.

7 Ozon-laget Helt ytterst i atmosfæren vår er det et tynt lag som heter ozonlaget. Det beskytter oss mot ultrafiolett (UV) stråling fra sola. For mye UV- stråling gir kreft. Støv og gass fra vulkanutbrudd bryter ned ozonlaget. Det gjorde også gasser som tidligere ble brukt i bl.a. spraybokser, kjøleskap og brannslokningsanlegg.

8 Klima-avtaler Montreal-protokollen i 1987. 188 land skrev under på avtale om verne ozon-laget. Skadelige utslipp ble redusert med 99%! Kyoto-avtalen i 1997. 130 land skrev under avtalen om å redusere utslippene av seks drivhusgasser, først og fremst CO2. Paris-avtalen i 2015. 200 land har blitt enige om…

9 Hovedpunkter: Global oppvarming skal begrenses til to grader, og det skal jobbes for å klare 1,5 grader. Verden skal bli klimanøytrale i løpet av siste halvdel av dette århundret. Det står intet om hvor raskt utslippskutt skal skje, kun "så raskt som mulig". Nasjonale klimaplaner skal oppdateres hvert femte år – og helst styrkes. Fra 2020 skal det brukes minst 100 milliarder dollar i året på klimateknologi u-land – fra rike regjeringer og næringsliv. Fattige land som rammes av klimaendringer skal få økonomisk støtte, men det blir ingen automatiske erstatningsordninger.

10 Måtte vi lykkes!

11 Kilder: http://forureining.blogg.no/ Kosmos 8 Google bilder http://mm.aftenposten.no/kloden- var/blog/8281556 http://mm.aftenposten.no/kloden- var/blog/8281556