Institutt for spesialpedagogikk Elevsamtalen Liv M. Lassen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Veilederen fra eldst til yngst. Stortingsmelding 31 ….Legge fram en veileder om samarbeid mellom barnehage og skole. Kartlegging av enkeltelevers ferdighetsnivå.
Advertisements

Vurdering for læring.
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Samspill og Samhandling
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Kommunikasjon og anerkjennende samtaler
Veiledning av elever / lærlinger
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
Medlem av LC Oslo Christiania siden 1985, og Daglig leder av Stiftelsen Det er mitt valg. •Kunnskap er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, fortolkning.
Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat -.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Rolighetsmoen barnehage
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
VURDERING.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Barns læring, voksnes ansvar!
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Samarbeid mellom skole og hjem
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
PRINSIPPER FOR FORELDREVEILEDNING
Opprettholdende faktorområder
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Personalsamarbeid Psykososialt arbeidsmiljø
Velkommen til et nytt skoleår!
T OSPRÅKLIG ASSISTANSE OG BARNEHAGENS FLERKULTURELLE SAMFUNNSMANDAT Katrine Giæver Bergen 24. mars 2009 Katrine Giæver 2008.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg TILPASSET OG INKLUDERENDE.
Modellkommunene Hva er unikt?
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
Drop-In metoden på sykehusskole / rehabiliteringsinstitusjon
Språk og leseveilederutdaning Turid Weiby 2009
Liv M. Lassen - Rådgivning 2008 Mulige former for rådgivning Rådgivning vs terapi og undervisning.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
OM LÆREPLANER Hva er en læreplan Læreplaner og virkeligheten
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
av Rune Thodesen rektor Elihu Kristne Grunnskole
Liv M. Lassen og Nils Breilid
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
Liv M. Lassen,2008 Etikk og Holdninger Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning 1. September, 2008 Liv M. Lassen.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Tilpasset opplæring i et flerspråklig klasserom 29.april 2009 Nettverk Ski v/ Vibeke Larsen Kjesbu, rådgiver NAFO.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Samvalg i målavklaringsprosessen under rehabiliteringen Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Habilitering og rehabilitering Fagråd 2011.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
HILLEVÅG BARNEHAGE ”ET STED DER ULIKHETER SKAPER MULIGHETER”
Kvalitetskommuner Hva er unikt? Trepartssamarbeid Aktiv medarbeiderdeltagelse Fokus på kvalitet i omsorgssektoren og oppvekstsektoren.
Kommunikasjon og veilederrollen Kristin Bie 2016.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Kompetanse for mangfold
Forberedende samtaler
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Hole ungdomsskole Visjon: TRYGG, KREATIV OG UTVIKLENDE FOR ALLE.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Helsesøsterkongressen 2017
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Nå er de revidert!.
Systematisk arbeid for eit trygt og godt miljø for alle
Utskrift av presentasjonen:

Institutt for spesialpedagogikk Elevsamtalen Liv M. Lassen

Institutt for spesialpedagogikk Veiledning til lærere som ønsker kompetanseutvikling ” Vi forestiller oss veiledning som en prosess hvor veilederen enten arbeider sammen med personer som er under opplæring som…… eller mennesker som allerede praktiserer innenfor sånne funksjoner og vil utvide nye og bedre måter å løse deres oppgaver på” Utvikler seg til å ivareta sine oppgaver på en kvalifisert & selvstendig måte…. Handal & Lauvås 1982

Institutt for spesialpedagogikk Din rolle som veileder? Hva tenker du, du kan bidra med? –Holdninger –Kunnskap –Refleksjon –Feedback –Ferdighetstrening Direkte – ift lærere? Indirekte- ift elevers velvære og læringsprosesser?

Institutt for spesialpedagogikk Tharp & Wetzel 1969 The Triadic Consultation Model CounselorMediator Target Anyone with the knowledge Anyone with the reinforcers Anyone with the problem

Institutt for spesialpedagogikk Utgangspunkt i lærers kommunikasjon med eleven –Relasjonskompetanse Ulike samtalekategorier –Debatter –Enetaler – monologer –Dialoger

Institutt for spesialpedagogikk Hvordan er så egentlig den kommunikative tilstanden i norsk skole? –L-97 er oppbygd med forholdsvis detaljerte lister over innhold og progresjon i ulike fag –Utbredt oppfatning at L97 viderefører sentrale generelle linjer fra tidligere læreplaner –Det pedagogiske grunnlaget for grunnskolen er nært knyttet til aktivitetspedagogikk (Haug 2003: 41)

Institutt for spesialpedagogikk Den norske skolens oppgave er å ta vare på alle elever: –Intensjonen med skolen er at den skal fungere godt både faglig, kulturelt og sosialt, for alle –Utgangspunkt i prinsippene om deltakelse, medbestemmelse, likestilling og likeverd –Prinsippene forutsetter at skolen tilpasser opplæringen individuelt og idealet om mangfold mellom elever

Institutt for spesialpedagogikk Får disse prinsippene virkelig gjennomslag i praksis? –Vil kunne endre læringsarbeidet –Vil kunne gi gode læringsopplevelser for flere elever på de ulike trinn i skolen

Institutt for spesialpedagogikk Elevsamtalen Utgangspunkt i opplæringslovas § 1-2 formål, samt lovens kapittel 9a, ”elevane sitt skulemiljø” Ytterligere presiseringer i forskriftene: I forskriftene til loven påpekes det at ”læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av § 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipper for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet” Spesielle krav til en ”god samtale” i skolen?

Institutt for spesialpedagogikk Den gode samtalen Utgangspunkt i verdigrunnlag som hviler på anerkjennelse og empati i møtet med alle barn Systematiske samtaler Samtalene blir viktige når det gjelder fremming av elevens motivasjon – og meningsdannende prosesser i møte med skolens krav Likeverdighet i samtalen

Institutt for spesialpedagogikk Styres av barnet Den voksnes funksjon blir i stor grad å ”fange” barnets ulike initiativ, bekrefte og bidra til videreutvikling av barnets tanker og uttrykksmåter (Stern, 2007) Gå sammen med barnet

Institutt for spesialpedagogikk Samtalen må inneholde aspekt som går ut over det rent samtaletekniske En ”god” samtale i skolen må inneholde element av gjensidig kompetansebestyrking, samt anerkjennelse og omsorg.

Institutt for spesialpedagogikk Viktige forutsetninger Kontekst Den voksne føler seg trygg på seg selv (er kongruent) Et tydelig fokus mot prosess Den ”gode samtalen” vil kunne bli en viktig måte å sikre hverandres personlige utvikling på

Institutt for spesialpedagogikk Dialogen er derfor et godt og egnet middel for å lære seg selv og andre å kjenne, og et viktig hjelpemiddel for å kunne innfri læreplanens visjon om danningen av det hele, integrerte menneske. ”State of the art” når det gjelder dialog i skolen? Pedagogisk språk vs. personlig språk?

Institutt for spesialpedagogikk Det en god dialog bør ha som mål, er å derfor å bidra til at barn og ungdom utvikler sin opplevelse av mestring og tillit til seg selv i arbeidet med å styrke egen personlig vekst I samtaler mellom lærer og elev kan det heller skje at barnet gjøres mindre i stand til å stole på seg selv. Dermed kan barnets muligheter til å være til stede med intakt selvfølelse og integritet, svekkes

Institutt for spesialpedagogikk Den kommunikative tilstanden i norsk skole? Behov for støtte til utvikling! Haug – evalueringen av L-97 –Klette, Grøver Aukrust, Hagtvet og Hertzberg, 2003 Gode toner, høyt aktivitetsnivå –Blichfeldt, 2003 Mange trekk ved elev rollen som før til tross for arbeid med å forbedre praksis Lassen, Breilid, Sørensen 2008 –Kompetanseutvikling av elevsamtalen –Interaktiv videotrening ble evaluert som velegnet for kompetanseutvikling

Institutt for spesialpedagogikk Hovedtemaer for kompetanseutvikling 1.Rammer med rom Organisering, Tema, Samarbeid 2.Møter med kontakt – Å nå & Forstå Nonverbal & verbal kommunikasjon, minimale signaler, ”awareness” 3.”Moments of movement”- Vekst / bevegelse Kairos, motivasjon, bevissthet, skift ved realsjonen, handling 4.Tapte øyeblikk Oversette øyeblikk, Rot, Moralisering, Dobbel kommunikasjon, Innsnevring (negative mål, påpeke begrensninger, belære, lukkede spørsmål, unvikelse, eleven reserverer seg)