Bildebøker A1, 03.02.09

Hvorfor leser vi bildebøker for barn? Bildeboka: Viktig møte med bilde- og skrivekunst Viktig for barnets forhold til litteratur Utvikling av tekstkompetanse Bildeboka er skrevet for de barna som ennå ikke har utviklet gode nok leseferdigheter til å lese bøker alene. Bildeboka er en sjanger som – i motsetning til romaner og noveller for barn – ikke har klare forbilder i voksenlitteraturen.

Litteraturformidlerens oppgave Som litteraturformidler trenger man kunnskap om hvordan barn leser bildebøker og om hvordan man skal formidle bøkene slik at man legger til rette for optimal lesing av bøkene. For å snakke om bildebøker trenger man et funksjonelt begrepsapparat!

Definisjon på bildebok: ”Ei bok med eitt eller fleire bilde på kvart oppslag, og alla oppslaga i ei bildebok utgjer ein tematisk og dramaturgisk heilskap” (Mjør 2006:115)

Ikonotekst Syntese mellom tekst og bilde De ulike modalitetene spiller sammen Verbalteksten har sin styrke i presisjonsnivå Bildet har en styrke i forhold til direkte emosjonell påvirkning Bildet kan forberede oss på teksten

Sitat fra Svein Nyhus: Både ord og bilde styrer altså tankene og følelsene våre, men de gjør det på hver sin måte, og de skaper forskjellige opplevelser. Derfor vinner bildeboka på å ha begge deler. Og derfor er det så spennende å sette disse kvalitetene sammen i ei bok: for å se hva som skjer når ord og bilde virker sammen. Se om det blir en totalopplevelse som er annerledes og ny. Se om det oppstår magi (Lillevangstu 2008:118).

Andre trekk ved bildeboka Paratekster: gjøre leseren interessert og nysgjerrig, eks. tittel, forside, vaskeseddel, innsideperm, tittelblad, bokformatet Oppslag og sidevendig Bildeboklesing dreier seg om å bla frem et innhold Vendingen av sidene er selve drivkrafta i fortellingen - bildene står i seriell sammenheng

Forholdet mellom tekst og bilde Det symmetriske ikonotekstprinsippet Teksten presiserer hva det er en ser på bildet Det komplementære ikonotekstprinsippet Tekst og bilde har ansvar for ulike typer informasjon – de avløser hverandre Det tolkende illustrasjonsprinsippet Illustrasjonen utvider fortellingene Utfordrer leseren både når det gjelder innhold og estetisk form Bildene spiller på og forsterker psykologiske undertekster Bildene gir rom for tolkning (Mjør 2006)

Utvikling av bildeboka Mer litterær, med komplekse, polyfone strukturer Moderne barnelitteratur har gjerne større grad av åpenhet og utfordrer dermed leseren til å fylle ut åpningene, tenke og reflektere. Tar også opp mer eksistensielle og vanskelige emner som tidligere var tabu innenfor barnelitteraturen. Bildene gjøres mer tolkende og selvstendige enn tidligere (illustratøren er medskaper) EKSEMPEL/OPPGAVE: Duktiga Annika (1941) av Elsa Beskow vs Snill (2002) av Gro Dahle/Svein Nyhus

Hva sier teksten? Hvillken informasjon gir teksten? EKSEMPEL/OPPGAVE: Duktiga Annika (1941) av Elsa Beskow vs Snill (2002) av Gro Dahle/Svein Nyhus Hva sier teksten? Hvillken informasjon gir teksten? Hva sier bildet? Hvilken informasjon gir bildet? Hva sier ikonoteksten? Gjør dette på hvert av oppslagene, og sammenlikn resultatet.

Når man analyserer bilder, er det viktig å se på: perspektiv: fugleperspektiv (overvinkling), froskeperspektiv (undervinkling), verdiperspektivering linjene i illustrasjonen: horisontale linjer (rolig), loddrette linjer (tyngde), diagonale linjer (bevegelse og dramatikk) bildeutsnitt (oversiktsbilde, nærbilde, ultranært bilde) rammer (er det rammer, er det ikke?) fargebruk, farger har en symbolfunksjon og en komposisjonell funksjon personkarakteristikk og miljøbeskrivelse (alder, kjønn, rase, hår, kropp, størrelse, utseende, uttrykk, øyekontakt, plassering, berøring, bevegelse, posisjoner, rekvisitter, sted, miljø) hva som ikke er nedtegnet i framstillingen Denne lista kan utvides!

Hva legger dere merke til på bildet Hva legger dere merke til på bildet? Hva tror dere det egentlig dreier seg om?

Bruk det utdelte oppslaget fra Sinna mann til å lage et dikt! Velg noen ord og uttrykk i teksten. Strek under. Velg noen elementer i bildet som du setter ord på. Ring rundt. Lag et dikt ved å sette sammen ordene.

Klipp fra NRK http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/19056

Bildeboka er en enhet Barna må møte tekst og bilde samtidig! I opplesing blir teksten ofte det primære, og bildene sekundære. Barna får høre teksten først og se bildene etterpå. Bildebokformidling hører hjemme i mindre fora.

Om å arbeide med moderne bildebøker: Ungdom inn i teksten – prosjektet Lærernes forberedelser: Gjøre seg kjent med moderne bildebøker Lage bokutstilling for elevene Over utstillinga sto det skrevet: Kjære 9A! Denne utstillinga heter ”Den moderne bildeboka” Har disse bøkene kommet til feil adresse? Ta en titt og se hva du synes.

Fellesmøte med den moderne bildeboka: reaksjoner på bildeutstillinga startet med fokus på paratekstene høytlesning av Sinna Mann med lesestopp Hva legger du merke til ved bilde? Hva tenker du det betyr? Hva legger du merke til i teksten? Hva tror du det betyr? loggskriving ut fra spørsmålene diktoppgave ved lesestopp Velg noen ord og uttrykk i teksten Velg noen elementer i bildet som du setter ord på Lag et dikt ved å sette sammen ordene (Ordene kan være rare sammen, de kan være vakre, morsomme, skumle osv)

Videre arbeid Elevene velger selv en bok Avsluttende arbeid Skriver todelt logg Sitatlogg Biodikt Avsluttende arbeid Diskusjon i pargrupper med utgangspunkt i utsagnet: ”Den moderne bildeboka er for alle aldersgrupper, også for oss på niende trinn.”

Biodikt NAVN Kjønn… Alder… Tre karaktertrekk… Setter pris på… Liker ikke… Pleier å… Er ofte sammen med… Savner… Ønsker… Tror… Er glad for… Er redd for… Er i konflikt med… Trenger… Vil gjerne..

Mappeoppgave i uke 6 Bildebokanalysen – hoveddel Forhold mellom innhold og uttrykk Innhold – handling og tematikk Uttrykk – hvordan tekst og bilder er utformet, hva slags grep forfatter og illustratør har brukt, hva som kjennetegner forholdet mellom tekst og bilde (paratekster og ikonotekst) Er det en god bok? Hvorfor/Hvorfor ikke? Formidling av bildeboka i undervisning

Kilder: Bjorvand, Agnes-Margrethe (2002): ”Når barn leser bildebøker”, I: Bjorvand og Tønnessen (red.): Den andre leseopplæringa. Oslo: Universitetsforlaget. Lillevangstu, Tønnessen og Dahll-Larssøn (2007): Inn i teksten – ut i livet. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 7. Mjør, Birkeland og Risa (2006): Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Ommundsen, Åse-Marie (2008): Barndom i et flerkulturelt samfunn? Barndom, senmodernitet og kulturmøter i barnelitteraturen. I: Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold - fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget. Traavik, Ingjerd (2007): ”Lesing og tolking av bildebøker”, I: Innføring i bildeanalyse, Unipub Waage, Lars Rune (2003): ”Blant harde menn og myke kvinner – om gutter, jenter og helter i småbarnslitteraturen”, I: Mjør, Ingeborg (red.): Kulturbarnehagen. Oslo: Det Norske Samlaget.