PSYOLOGI EN INFØRING I FAGOMRÅDET PSYKOLOGI begrepet har gresk opprinnelse psyke = sjelen logos = ord logia = læren, vitenskap = Vitenskapen (læren) fra den menneskelige sjelen Men: Sjelen er et begrep som i dag ikke lengre brukes i den akademiske psykologien

GRUNNLEGGENDE PSYKOLOGISKE PROSESSER OPPLEVELSE SANSING PERSEPSJON KONSENTRASJON EMOSJONER ATFERD HANDLING PLANLEGGING SELVKONTROLL KOMMUNIKASJON SAMHANDLING BEVEGELSES-KONTROLL HUKOMMELSE MOTIVASJON TENKING INTELLIGENS UTVIKLING OG LÆRING

PSYKOLOGI SOM AKADEMISK FAG Forstås hovedsakelig som en empirisk vitenskap Der det fokuseres på menneskelig opplevelse og atferd Er et fag som tilhører samfunnsvitenskapen Med røtter i både naturvitenskap (fysikk, fysiologi) og humaniora (filosofi) først og fremst i et individperspektiv men også i et mellommenneskelig perspektiv (sosialpsykologi) Er på lik linje med fag som for eksempel medisin, jus og økonomi sterk knyttet til ulike praksisfelt og anvendelsesområder

PSYKOLOGI FRAMSTÅR SOM VITENSKAP ANVENDELSE (praktisk fag) EGENERFARING, SELOPLEVELSE

”PROBLEMER” FOR PSYKOLOGIEN SOM AKADEMISK FAG Psykologi er egentlig flere, svært så forskjellige, vitenskaper (delfag, skoler) et hvert individ er også psykologisk ekspert (for sin egen psykologi) Anvendelse kan være så mangt, fra forsknings- basert til woodoo …

PSYKOLOGI SOM VITENSKAP FORSØKER Å BESKRIVE FORKLARE FORUTSI PÅVIRKE/FORANDRE MENNESKELIG ATFERD OG OPPLEVELSE MED HOVEDFOKUS PÅ ET INDIVID- OG MELLOMMENNESKELIG PERSPEKTIV

PSYKOLOGISK(E) TEORI(ER) på grunnlag av en empirisk-kvantitativt vitenskapsforståelse Bygger på kunnskap som foreligger for et psykologisk delområde (læringsteori/-er) Organiser den foreliggende kunnskapen til en samordnet framstilling Er følge av og forutsetning for empirisk forskning En teori kan således være grunnlag for avledning av hypoteser som kan testes empirisk Testing av hypotesene kan styrke eller svekke teorien Teorier kan aldri være ”sanne”, men kan bare gi en mer eller mindre hensiktsmessig framstilling av (aspekter ved) virkeligheten

PSYKOLOGI OPERERER MYE MED ”HYPOTETISKE KONSTRUKSJONER” KONSTRUKSJONER betyr: noe som er ”kunstig” laget en antatt modell eller tenkt enhet HYPOTETISK betyr: forbunnet med en viss forløpighet, usikkerhet Hypotetiske konstrukter er ”tenkte enheter” som antas å ligge till grunn for atferden (motivasjon; intelligens; angst; selvbilde)

PSYKOLOGISK FORSKNING Kvalitativ-/kvantitative tilnærminger (fortolkende; ”målende”) I denne forbindelse: Ideografisk (orientert på enkeltindivid) versus nomotetisk (gruppeorientert) Deskriptive (beskrivende) tilnærminger: korrelasjonsstudier Kausal orienterte (forklarende) tilnærminger: eksperimenter Tverrsnitts- og lengdesnittsundersøkelser (cross-sectional; longitudinelt)

FORSKNINGSDATA I PSYKOLOGIEN Atferdsdata 1: atferdsobservasjon (deltakende, ikke deltakende); også biologiske, nevrologiske data Atferdsdata 2: Verbale data (intervju; spørreskjema) Prestasjonsdata: intelligens; hukommelse; konsentrasjon; grovmotorikk

PSYKOLOGISKE DEL-DISIPLINER Allmenn psykologi (læring, motivasjon) Utviklingspsykologi Personlighetspsykologi Sosialpsykologi Biologisk psykologi, nevropsykologi Klinisk Psykologi Arbeids- og organisasjonspsykologi Pedagogisk psykologi Helsepsykologi Idrettspsykologi

IDRETTSPSYKOLOGI Betegner i første omgang psykologi innen feltet fysisk aktivitet og idrett: Idrettspsykologiens oppgave er å beskrive, forklare, forutsi og påvirke/forandre atferd og opplevelse innen idrett og fysisk aktivitet. Hovedfokuset ligger på individets handlinger og opplevelser i forbindelse med idrettslige situasjoner.

Betydning av psykiske forhold for idrettslige prestasjoner/bevegelse IDRETTSPSYKOLOGI Man kan skille mellom 2 hovedretninger for en mulig sammenheng: Idrettens/fysisk aktivitetens effekter på individuelle psykiske forhold Betydning av psykiske forhold for idrettslige prestasjoner/bevegelse

IDRETTSPSYKOLOGISKE RØTTER Akademisk psykologi på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet Første interesse gjaldt sosiale effekter på prestasjonen (Tripplet, 1896) Motorisk læring Idrettspersonlighet Betydningen av idrett for ulike aspekter ved personlighetsutviklingen

IDRETTSPSYKOLOGISKE ARBEIDS- OG HANDLINGSFELT Konkurranse- og prestasjonsorientert idrett Skole og utdanning (oppdragelse, utvikling, læring; kroppsøving) Folkehelse; helseidrett; handikappidrett; rehabilitering; resosialisering; behandling av sykdomer og symptomer. Fritid; mosjon; – mening; økonomi;

PERSPEKTIVER PÅ KROPPSHOLDNING OG BEVEGELSE FYSISK PERSPEKTIV MOTORISK PERSPEKTIV PSYKOSOSIALT PERSPEKTIV UTHOLDENHET STYRKE BEVEGLIGHET HURTIGHET KOORDINASJON TEKNIKK SANSING PERSEPSJON MOTIVASJON SELVKONTROLL SAMSPILL, TAKTIKK KROPPS- OG BEVEGELSESBEVISSTHET GROVMOTORIKK FINMOTORIKK BALANSE HASTIGHET NØYAKTIGHET STATISK DYNAMISK

KROPPSHOLDNING OG BEVEGELSE I FYSISK, PSYKOSOSIAL OG MOTORISK PERSPEKTIV Fysiske forhold omfatter biologiske (anatomi, fysiologi), kjemiske og fysikalske (biomekanikk) komponenter og prosesser. Psykososiale forhold er rettet mot grunnlaget for opplevelse og atferd ”det som kontrollerer de fysiske forholdene”. Fysiske og psykososiale forhold står i vekselvirkning med hverandre. Motoriske forhold er en kombinasjon av de fysiske og psykososiale forholdene som er av umiddelbar betydning for kroppsholdning og bevegelse. Koordinasjon og teknikk er det synlige resultatet av motoriske forhold (motorisk funksjonsnivå). Nerve- og hormonsystem utgjør det felles grunnlaget for både fysiske, psykososiale og motoriske forhold.

KROPPSHOLDNING OG BEVEGELSE OPPFYLLER MINST FIRE FUNKSJONER Et verktøy og et transportredskap  INSTRUMENTELL FUNKSJON En forbindelse med og tilgang til omverdenen (sansing, persepsjon, læring)  UTFORSKENDE OG ERKJENNENDE FUNKSJON En uttrykksform for ens fysiske og psykiske tilstand og behov  UTTRYKKS- OG KOMMUNIKASJONSFUNKSJON Et grunnlag for betydningsfylle opplevelser og erfaringer om seg selv  SELVERFARINGSFUNKSJON

HVA INNEHOLDER BEGREPENE PSYKOMOTORIKK/SANSEMOTORIKK? FYSISK MOTORISK KOGNITIV EMOSJONAL MOTIVASJONAL SOSIAL Kommunikasjon Samarbeidsevne Utad-/innadvendthet Selvoppfatning Mål og mening Angst, Glede Aktivering Persepsjon Intelligens Hukommelse Konsentrasjon Grovmotorikk Finmotorikk Balanse Høyde og Vekt Funksjonsnivå av vev og organer Utseende