PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva kjennetegner god klasseledelse?
Advertisements

Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
KLASSELEDELSE.
Ulikheter og variasjoner
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Språk og sosialisering
Professor Thomas Nordahl
Vurdering for læring på Linderud skole
Språk og læring Digital kompetanse. 1.Mot elevers grunnleggende ferdigheter - hvordan studentene skal forholde seg til det 2.Studentenes perspektiv, deres.
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Tilpasset opplæring AU 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat.
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
Generelle tiltak og forebygging
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Systemrettet arbeid i PP-tjenesten
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Tanker om barnehagens læringsmiljø
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulikheter og variasjoner
LP og evidens i undervisningen
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Kampen skole Vår visjon:
Videreutdanning i klasseledelse og vurdering 2. samling Grete Sevje
Klasseledelse og tilbakemeldingskultur
Mål og læring hos elever
Finsk skole møter svesk
Ine Skog, Ida Bøhmer, Anders Sandvik og Aleksander B. Andersen
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
Eksamen i pedagogikk og elevkunnskap
Pedagogikk og elevkunnskap
Hvordan skape et godt læringsmiljø?
PEL-eksamen Glu 5-10.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
P ROSJEKT OM FAGTEKSTER Av Annette, Vegard, Ingrid og Sindre Hedrum u.skole.
Eksamen Hva har jeg lært?.
PEL eksamen Av Sindre Gusfre Berge Lærerrollen - motivasjon
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
SÄLJÖ: LÆRING I ET SOSIOKULTURELT PERSPEKTIV
LEDELSE Tema for uke 44 Pedagogikk A2A Rakel K.R.Næss.
KLASSELEDELSE.
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan
Observasjonsoppgave praksis
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Hvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev? Læringssamtalen Hvordan skal vi gjennom fokus på.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
KLASSELEDELSE Rakel K. Rohde Næss. Kilder:  Hilde Damsgaard (2007) ”Når hver time teller”  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap 15)  Åse Strandbu.
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Av Helle Johannessen A1A. Mine mappeoppgaver: 1. Den gode lærer  Hva forventer jeg av meg selv som lærer? 2. Individuell oppgave om veiledning og didaktikk.
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Relasjonskompetanse på Skeie skole
Tips til hvordan å lykkes med læringspartner
Skole- hjem samarbeid.
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Finsk lærer i svensk skole
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Autoritet i klasserommet
Tips til hvordan å lykkes med læringspartner
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?

Lærer- elevrelasjon Barn og unge skal utvikle seg sosialt og faglige (Halland, 2005, I Nordahl, 2009, PISA- undersøkelsen, 2003, I Nordahl, 2009, Nordahl, 2002b, 2005 og Ogden 2002, I Jahnsen, 2006, Bergkastet, 2009, Hattie, 2009, Baker, 2006, I Lillejord, 2010 og Nordahl, 2000, I Manger, 2009). Må skape et tillitsforhold, ha respekt, empati og interesse for utvikling og læring. (Nordenbo mfl. 2008, I Lillejord, 2010 og Jahnsen, 2006 og Lillejord, 2010). Preget av nærhet, omsorg og respekt, og et lavt konfliktnivå (Lillejord, 2010). Generelt bedre likt av andre elever (Lillejord, 2010).

Klasseledelse Positive relasjoner og en god klasseleder, henger tett sammen (Bergkastet, 2009) For læreren lettere å lede en elevgruppe (Bergkastet, 2009) Autoritativ klasseleder med mye varme Første jeg lærte; autoritativ

Kommunikasjon Viktig for å kunne bygge en god lærer- elevrelasjon (Magner, 2009). Ikke bare språklig, også mimikk, gester, blikk og kroppsspråk. (Bergkastet, 2009). Lærer setter standard Viktig å vise interesse for eleven utenfor skolen (Bergkastet, 2009). Stor betydning for elevens motivasjon, læring, utvikling og en god lærer- elevrelasjon (Bergkastet, 2009).

Elevsamtalen Virkemiddel til å bygge gode relasjoner. Nå alle elevene, får en litt dypere samtale Gir positiv oppmerksomhet til den enkelte elev, og motivere eleven til fortsatt innsats (Bergkastet m.fl., 2009) Forstå hvordan eleven handler (Bergkastet m.fl., 2009) Vite hvordan eleven mestrer skolehverdagen (Bergkastet m.fl., 2009).

Læringsmiljø Utvikle et fellesskap, enkelt elev føler seg komfortabel (Moen, 2007, I Jahnsen, 2006). Sosiokulturelt perspektiv; avgjørende for motivasjonen om det er godt læringsmiljø (Dysthe, 2006). Læring; gjennom relasjon til andre (Dysthe, 2006). Vygotskij Kollektiv undervisning; godt fellesskap, god kommunikasjon

Tilbakemeldinger Praksislærer; gir muntlig og skriftlig tilbakemeldinger Gir forbedring av læringsutbytte (Hattie, 2009 i Lillejord m.fl., 2010). Blant den mektigste påvirkningen (Hattie, 2009)

Vurdering for læring Viktig redskap (Slemmen, 2010) For eksempel bruk av elevarbeid, observasjon, dialog, konstruktive tilbakemeldinger, egenvurdering og kameratvurdering (Slemmen, 2010) Viktig for å tilpasse undervisingen (Slemmen, 2010).

Problemstilling Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?

Konklusjon Lærer- elevrelasjonen; utvikler seg sosialt og faglig, veilede. Kommunikasjon; motivasjon, læring og utvikling, lærer- elevrelasjon. Elevsamtalen; god kommunikasjon og lærer- elevrelasjon. Læringsmiljø; komfortabel og akseptert i klassen, læring gjennom andre. Tilbakemeldinger; forbeding av læringsutbytte, påvirkning på prestasjoner. Vurdering; tilrettelegge undervisning, eleven vet hva de kan.

Litteraturliste Bergkastet, I., Dahl, L. og Hansen, K. A. (2009). Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter. Universitetsforlaget Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Cappelen akademisk forlag. Dysthe, O. (2006). Dialog samspill og læring. Abstrakt forlag Hattie, J. (2009). Visible learning. Routledge. Jahnsen, H., Ertesvåg, S. og Westrheim, K. T. (2006). Artikkel; Utvikling av sosial kompetanse. Utdanningsdirektoratet. Lillejord, S., Magner, T. og Nordahl, T. (2010). Livet i skolen 2. Fagbokforlaget. Magner, T., Lillejord, S., Nordahl, T. og Helland, T. (2009). Livet i skolen 1. Fagbokforlaget. Nordahl, T., Mausethagen, S., Kostøl, A. (2009). Artikkel; Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Høyskolen i Hedemark. St. meld. Nr. 16. ( ). … og ingen stod igjen. Utdanningsdirektoratet. Sæljø, R. (2009) Læring i praksis, et sosiokulturelt perspektiv. Cappelen akademiske forlag.