Tilregnelighetsutvalget- konsekvenser for Kriminalomsorgen Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no Rosenqvist, Loen, 2015

Konsekvenser??? Dersom forslaget blir gjennomført? Dersom Fremskrittspartiet endrer en god del? Dersom ingenting skjer? Rosenqvist, Loen, 2015

NOU 2014:10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Det medisinske prinsipp: man blir frifunnet for noe man har gjort mens man var alvorlig psykisk syk. Det psykologiske prinsipp: man blir frifunnet for noe man har gjort fordi man var alvorlig psykisk syk. Rosenqvist, Loen, 2015

Strl § 44 i dag Den som var psykotisk* eller bevisstløs ** på handlingstiden, straffes ikke. Det samme gjelder den som på handlingstiden var høygradig psykisk utviklingshemmet. *** * Psykotiske og derved uten evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen ** Ikke samme definisjon som anestesilegene bruker! *** IQ under ca 55 Rosenqvist, Loen, 2015

Dette medfører… at årlig blir ca 100 lovbrytere blir funnet utilregnelige etter rettspsykiatrisk observasjon. at ca 20% av drapssaker konkluderes med utilregnelighet. at sannsynligvis mer enn 9 000 anmeldelser resulterer i henleggelse pga antatt eller mistanke om utilregnelighet. Er dette politisk akseptabelt? Er det for mange som «går fri»? Rosenqvist, Loen, 2015

NOU 2014: 10 skulle utrede de problemene som oppsto i kjølvann av 22 NOU 2014: 10 skulle utrede de problemene som oppsto i kjølvann av 22.juli-saken, men er det ikke alle de andre sakene som er i behov av nærmere utredning? I domstolene er utilregnelighet en del av skyldspørsmålet, og blir således ikke begrunnet. Hvordan fanger man opp utviklingen i psykiatrien? Er det slik at de sakkyndige har for mye makt, eller er det domstolene som har abdisert? Rosenqvist, Loen, 2015

Forslag til ny lovtekst Den som retten anser på handlingstidspunket å ha vært : - psykotisk eller i en tilstand som med hensyn på sviktende funksjonsevne, forstyrret tenkning og for øvrig manglende evne til å forstå sitt forhold til omverdenen, må likestilles med å være psykotisk, - i en sterk bevissthetsforstyrrelse, eller - psykisk utviklingshemmet eller svekket i høy grad, er ikke strafferettslig ansvarlig. Rosenqvist, Loen, 2015

Slik jeg forstår dette Er intensjonen å stramme inn på utilregnelighet for de som bare var litt psykotiske, men å åpne for at noen svært få, som ikke har noen klassisk psykoselidelse, skal fristas for straff. Dette vil si at kriminalomsorgen kan få noen flere innsatte som har en kronisk sinnslidelse som er «brent ut», men at noen av de psykisk aller mest avvikende straffedømte vil kunne fritas for straff. Er dette en vinn/vinn situasjon?? Rosenqvist, Loen, 2015

Mulige implikasjoner Den meget begrenset utvidelse blir strøket av Regjering og Storting. Fengslene får innsatte som «egentlig» er «for dårlige» til å sitte i fengsel, uten at fengslene får resurser til å ha ansvar for disse på en god måte. Bevisvurdering «rimelig tvil» om utilregnelighet kan imidlertid redusere denne mulighet Rosenqvist, Loen, 2015

NOU 2014:10 Sakkyndighet/domstoler Sakkyndige skal ikke bruke lovens formuleringer, men beskrive diagnose og symptomene. Obs!! sakkyndig-psykose er ikke domstol-psykose! Retten skal vurdere om lovens krav er oppfylt (det er strengt tatt ingen nyhet!) Vil domstolene straffedømme de som er dyssosiale og ekle og frifinne de som er stakkarslig og syke?? Vil domstolen underbevisst anvende «det psykologiske prinsipp»? Rosenqvist, Loen, 2015

Særreaksjon for utilregnelige, to faktorer som kan påvirke kriminalomsorgen Et flertall har gått inn for stadig mulighet til overføring til fengslig forvaring, men har en del krav til slik omsorg som pt ikke er oppfylt, mindretallet mener det er konvensjonsstridig Det må ev utarbeides egen regler og egne enheter for de som blir overført fra dom til tvungent psykisk helsevern Dersom det blir en åpning for at domstolen skal bestemme hvor lenge en utilregnelig person trenger psykiatrisk døgnbehandling, vil muligens psykiatrien i større grad begjære overføring til fengslig forvaring Rosenqvist, Loen, 2015

Særreaksjonsdømte utilregnelige Har betydelig mer frihet enn forvaringsdømte, Den faglig ansvarlige kan bestemme permisjoner og turer ut fortløpende. De særreaksjonsdømte , strl § 39, som bor i egen bolig, har vesentlig mer frihet enn de forvaringsdømte, strl § 39 c, som blir prøveløslatelse til institusjon under refusjonsordningen. Dersom det blir flere særreaksjonsdømte som ikke er klassisk psykotiske, kan psykiatrien være veldig negativ til å gi dem varig omsorg. Men er det egentlig riktigere om de kommer inn under reglene for tvungen omsorg, strl § 39a? Rosenqvist, Loen, 2015

Begreper man må holde orden på Klinisk psykosesykdom, ICD-10 Alvorlig sinnslidelse, Psykisk helsevernloven § 3-3, def i rundskriv __________________________________________________________ Psykose, jf straffeloven utilregnelighetsbegrep, ikke ICD-10 ekvivalent, def i forarbeidene til loven Sviktende funksjonsevne, forstyrret tenkning og for øvrig manglende evne til å forstå sitt forhold til omverdenen, likestillet med å være psykotisk. Hvem er dette? Er forarbeidene gode nok?? Rosenqvist, Loen, 2015

Alvorlig sinnslidelse Begrepet ”alvorlig sinnslidelse” er et rettslig begrep som ikke tilsvarer noen klar psykiatrisk diagnose. Psykoser (herunder rusutløste psykoser) faller inn under begrepets kjerneområder. Også enkelte andre tilstander enn psykosen omfattes av lovens hovedvilkår. Når det gjelder hvilke grensetilfeller dette gjelder, vil man stå overfor en helhetsvurdering der ikke bare selve sykdomstilstanden, men også utslagene den gir seg, må tillegges vekt. Spørsmålet er om sykdommen får så store konsekvenser for pasientens funksjons og realitetsvurderende evne at tilstanden kan sidestilles med en psykoselidelse.

Også alvorlig sinnslidende uten psykose har krav på helsetjeneste! Som eksempel på tilfeller der hovedvilkåret kan være oppfylt uten at pasienten er psykotisk, nevnes alvorligs grader av spiseforstyrrelser og/eller personlighetsforstyrrelser. Ved den konkrete vurderingen av om pasienten med en slik lidelse oppfyller lovens hovedvilkår, må det legges vekt på pasientens atferdsmønster, situasjonsforståelse, sykdomsinnsikt, mestringsevne og eventuelle andre psykiske symptomer. I tillegg skal det legges vekt på sykdommens alvorlighetsgrad og hvor lenge sykdommen har vart. Også alvorlig sinnslidende uten psykose har krav på helsetjeneste!