AKTIVITET Maj-Tove Meling 05.10.05 KULL 2005.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo
Advertisements

IDRETT ER FOREBYGGENDE BARNEVERN ”En åpen og inkluderende idrett” Hovedmål •Gi flere barn, ungdom og voksne et bedre tilbud •Prioritere grupper som ikke.
HELSE OG LIVSSTIL.
Å opprettholde et godt immunforsvar
Landskonferansen om Downs syndrom 2012 Marie Vøllo, helsesøster
Fysisk aktivitet og helse
Motivasjon.
Hva er Oppvarming? Treningslære Jim-Cato Johnsen 06/07
Trenerrollen og motivasjon
Pårørende en ressurs Mange spor og utfordrende veivalg.
Helse og sykdomsbegrepet
Hva er aktivitet og deltakelse?
Hverdagsrehabilitering
”Å lære å leve på jobben – å lære å jobbe med livet”
Mestring og forebygging av depresjon
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Forelesning, Litteratur: se undervisningsplanen side
Kroppsøvingsdidaktikk
Et økende problem i skolen?
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Undervisning om Joyce Travelbee
Sykepleie til pasienter med Blodsykdommer
PREOPERATIV SYKEPLEIE. 2t 2003 kull 2001 kurs 1.2
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Hvordan ivareta resipienten i ventetiden…….
GENERALISERTE SMERTER - fra undersøkelse til behandling
GODT HUMØR • Bevegelse og fysisk aktivitet gjør   deg glad og gir mer energi • Å være aktiv sammen med venner gir   trygghet og fellesskap • Nysgjerrighet.
Å leve med ADHD i familien
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
Fysisk aktivitet i institusjonen
Tidsskrift for Den norske lægeforening 1982; Temahefte om Fysisk aktivitet.
Overvektsbehandling i kommunene
Kultur og samarbeid Kultur i strategisk folkehelsearbeid Deltakelse og opplevelse.
Scandinavian Sarcoma Group
St. Olavs Hospital Avdeling for blodsykdommer
FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM
DE SISTE DAGER OG TIMER.
Fysisk aktivitet på Mørkved Sykehjem.
Fritidsaktiviteter Oslo , Kjell Bjelland.
Smerte og fysisk aktivitet ved myelomatose
Samhandlingsreformen
Kartlegging av symptomer ESAS
Sykepleie ved Revmatiske sykdommer
Virginia Hendersons svar Kull semester
Sykepleie ved Revmatiske sykdommer
Pedagogisk pleieplan /sjukepleieprosessoppgåve hausten 2008
Pedagogisk pleieplan i forhold til ”case” løsning
PERSONLIG HYGIENE.
Definisjon av ulike HMS-begreper
Å mestre livet med en alvorlig sykdom Seminar om myelomatose 5. oktober 2015 v/ Karianne Enger Psykologspesialist v/ St. Olavs Hospital.
PF Gamle pasienter og avansert medisin Prognostikk og etikk Pål Friis Vest-Agder sykehus HF GerIT
Fagdag med tema «Å arbeide i andres hjem» Forebygging av sår Simone Pearson fagutviklingssykepleier innen slag og rehabilitering Vestvågøy kommune hjemmetjenesten.
Kroppsøving 10.klasse – haust Kompetansemål  Praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening  Forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet,
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Ergonomi. Hva er ergonomi? Læren om hvordan vi best tilpasser arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø til mennesket God ergonomi forebygger sykdom og skader.
Å stimulere til læring. Læring Læring er en aktiv prosess der mennesker gjennom trening og erfaring lærer seg nye ferdigheter i samspill med andre.
GERIATRISK REHABILITERING Avdelingsoverlege Einar Einarsen Sandnessjøen sykehus Avdeling Helgeland Rehabilitering i Sømna 8920 SØMNA Telefax:
1 Lekens betydning for barn på sykehus Støttende tiltak for barn med smerter.
Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Tryggleik og ernæring for trivsel og god eldrehelse
Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Fysisk aktivitet, livsstil og helse
1 Egenomsorg og helse.
Livsstil og god helse Tekst, figur, bilder etc..
Sjukepleie ved Parkinson sjukdom
Utskrift av presentasjonen:

AKTIVITET Maj-Tove Meling 05.10.05 KULL 2005

UNDERVISNINGSOVERSIKT Aktivitet Immobilitet Komplikasjonar ved immobilitet

HENDERSON ”Sykepleierens unike funksjon er å bistå den enkelte, syk eller frisk, med å utføre aktiviteter for å fremme eller gjenvinne helsen (eller til å oppnå en fredelig død) som han ville utføre på egenhånd hvis han hadde den nødvendige styrken, viljen eller kunnskapen, og å gjøre dette på en måte som hjelper ham til å bli selvhjulpen så snart som mulig.” 1995

WHO`S definisjon av helse ”Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk, mental og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller svakhet”

Aktivitet Bevegelse Frihet Fysisk Psykisk Sosialt Åndeleg

Aktivitet Helse Velvære

Forutsetninger for aktivitet Ernæring Søvn muskler Skjelettsystem Nerver Motivasjon Interesse

BARN Lek Motorisk utvikling Sosialutvikling

ELDRE Arbeid Fritid Familie Økonomi

Aktivitet Motivasjon Indre og ytre

ADL Har betydning for vår eksistens, utvikling og trivsel.

ELDRE Muskelstyrke og muskulær utholdenhet blir nedsatt Koordinasjonsevnen endres Muskelcellene forminskes ved nedsatt bruk eller fordi dei har mista nerveforsyningen Enzymaktiviteten blir mindre og muskelkontraksjonen blir prega av treighet Beinskjørhet blir ein følge av tap av mineraler i knoklar og ledd Lungekapasiteten avtar Ledning av nerveimpulser blir svekka

ALDER Kan føra til sosial isolasjon med tap av arbeid, omgongskrets, venner og slektninger. Nedsatt mobilitet Lite stimulerande kvardag Resignasjon Depresjon Kronisk sjukdom og smerter Virkning og bivirkning av medikamenter.

BEINSKJØRHET Kan føra til lårhalsbrudd Håndleddsbrudd Kompresjonsfraktur Kva innverknad kan dette få for aktiviteten?

AVGRENSINGAR Alder Sjukdom Behandling Innlegging

IMMOBILITET

Grad og varighet er varierande IMMOBILITET Grad og varighet er varierande

VENEPUMPA Klaffene i venen gjør at blodet berre blir pressa i retning av hjarta. Musklane virkar som ei venepumpe. Har innverknad på tømming av blodet i underekstremitetane

LEDD Leddkapselen kan skrumpa inn ved inaktivitet

GJENOPPTRENING Avhengig av sansane Stimuli Aktive og passive øvingar Motivasjon og belønning Over- og understimulering

KROPPSSTILLINGAR Ståande Sitjande Liggjande

SENGELEIET Treng hjelp av sjukepleiar eller anna personell Behandling Opptrening

PASIENTEN Identitet Sjølvbilete

KVEN ER MEST UTSATT FOR KOMPLIKASJONAR VED IMMOBILITET? Dei bevisstlause Sansesvikt Motoriske lammelser Senil demente Dei avkrefta Djupe depresjonar I narkose fuktighet Tynne pas. Overvektige pas.

KOMPLIKASJONAR VED IMMOBILITET Skjelettkomplikasjonar Muskelkomplikasjonar Hjarte- og kretsløpskomplikasjonar Respirasjonsproblem Hudproblem Problem med magetarmkanalen Manglande matlyst Urinveiskomplikasjonar Stoffskifteendringar Psykososiale endringar

PAS. ER UTSATT FOR KOMPLIKASJONAR GRUNNA IMMOBILITET DATASAMLING PROBLEMFORMULERING SJUKEPLEIEFAGLEG VURDERING MÅL RESSURSER TILTAK/ (intervensjonar) EVALUERING

PAS. ER UTSATT FOR SKJELETTKOMPLIKASJONAR VED IMMOBILITET FYSIOLOGI PRINSIPP FOR PLEIE

PAS. ER UTSATT FOR MUSKELKOMPLIKASJONAR VED IMMOBILITET FYSIOLOGI PRINSIPP FOR PLEIE

PAS. ER UTSATT FOR HJARTE-OG KRETSLØPSKOMPLIKASJONAR VED IMMOBILITET FYSIOLOGI PRINSIPP FOR PLEIE

PAS. ER UTSATT FOR RESPIRASJONSPROBLEM VED IMMOBILITET FYSIOLOGI PRINSIPP FOR PLEIE

PAS. ER UTSATT FOR HUDPROBLEM VED IMMOBILITET FYSIOLOGI PRINSIPP FOR PLEIE DATASAMLING PROBLEMFORMULERING MÅL:At pas. har heil hud. RESSURS

TILTAK TRYKKAVLASTNING – td snuliste MOBILISERING, td sitja opp ½ t. x2 UTSTYR – hjelpemiddel, td madrass OBSERVASJONAR – td under stell KOST SAMARBEID MED PAS MOTIVERA OG OPPMUNTRA PAS

EVALUERING Er målet nådd – behovet dekka/problemet løyst Er tiltaka utført – evt. kvifor ikkje – evt. nye tiltak Årsak til at situasjonen blei slik.

PAS. ER UTSATT FOR PROBLEM MED MAGE-TARMKANALEN GRUNNA IMMOBILITET FYSIOLOGI PRINSIPP FOR PLEIE

PAS. ER UTSATT FOR URINVEISKOMPLIKASJONAR VED IMMOBILITET FYSIOLOGI PRINSIPP FOR PLEIE

PAS. ER UTSATT FOR STOFFSKIFTEENDRINGAR VED IMMOBILITET FYSIOLOGI PRINSIPP FOR PLEIE

PSYKOSOSIALE ENDRINGAR VED IMMOBILITET Kva tyder sjukdomen? Kva kan eg? Kva tyder sjukdommen for kvardagen og framtida mi? PRINSIPP FOR PLEIE

LITTERATURLISTE Mekki, T.E., Pedersen, S. (2004) Sykeleieboken 1. Oslo. Akribe AS Kristoffersen, N. Jahren (1996) Generell sykepleie 1. Oslo. Universitetsforlaget AS Praksiserfaringer