Fagdag med tema «Å arbeide i andres hjem» Forebygging av sår Simone Pearson fagutviklingssykepleier innen slag og rehabilitering Vestvågøy kommune hjemmetjenesten.

Presentasjon om: "Fagdag med tema «Å arbeide i andres hjem» Forebygging av sår Simone Pearson fagutviklingssykepleier innen slag og rehabilitering Vestvågøy kommune hjemmetjenesten."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagdag med tema «Å arbeide i andres hjem» Forebygging av sår Simone Pearson fagutviklingssykepleier innen slag og rehabilitering Vestvågøy kommune hjemmetjenesten Hjemmetjenesten

2 Forebygging av sår Disposisjon: 1.Mer kompetanse i hjemmesykepleien? Sykepleiekompetanse i hjemmesykepleien- på rett sted til rett tid? 2.Redusert liggetid blant de eldste 3.Forebygging 4.Trykksår

3 1. Mer kompetanse i hjemmesykepleien? Sykepleiekompetanse i hjemmesykepleien- på rett sted til rett tid? Samhandlingsreformen -Utskrivningsklare pasienter -Tilstrekkelig kompetanser og kapasitet ? -Nedbygging av institusjonstilbud -Ansvaret for forebygging, behandling og rehabilitering -Bred kompetanse, observere, identifisere, evaluere -Strukturelle utfordringer i kommunehelsetjenesten Konklusjon: Oppgaver som dekker de daglige grunnleggende behovene prioriteres, mens kliniske vurderinger, helsefremmende og forbyggende arbeid blir nedprioritert.

4 2. Redusert liggetid blant de eldste Reformeffekt: -Ansvarsoverføring -Terminologi fra ferdigbehandlet til utskrivningsklar -Behandlingsansvarlig – ikke bare pleieansvarlig -Krav til personell Konklusjon: kortere liggetid blant eldre i sykehus effekt av samhandlingsreform, og ikke økt sykepleiekompetanse i kommunehelsetjenesten.

5 3. Forebygging = profylakse Dekubitus (Trykksår) Ernæring Kontinens Pneumoni Kontraktur Obstipasjon Smerte Parotitis Fall Trombose

6 4. Decubitus = Trykksår Definisjon: - Nedsatt blodsirkulasjon i huden -Dårlig allmenntilstand eller lammelse -Nedsatt følsomhet i huden (sensibilitet)

7 Klassifisering av trykksår Grad 1 vedvarende hudrødme, hel hud (ikke blekner ved trykk) Grad 2 Epitelskade med blemme, sprekk eller avgnagning av huden Grad 3 Fullhudskalde uten dyp sårhule ned i subcutis Grad 4 Fullhudskade med dyp sårhule og vevsnekrose inn til underlignende ben, sener eller facie

8 Lokalisasjon av trykksår Sacrum Sittebensknutene Hoftekammene Hælene Øvrige lokalisasjoner

9 Risikofaktorer Nedsatt ernæringstilstand Nedsatt allmenntilstand Sengeliggende Personer i terminalfase Tynn hud over sacrum Friksjon og forskyvning Trykk Dårlige sirkulasjon

10 Retningslinjer for vurdering av trykksårpasienter http://www.epuap.org/guidelines/QRG_Prev ention_in_Norwegian.pdfhttp://www.epuap.org/guidelines/QRG_Prev ention_in_Norwegian.pdf Risikovurdering Vurdering av huden Ernæring for trykksårforebygging Stillingsforandring for trykksårforebygging Trykkavlastende underlag

11 Risikovurdering Norten skala Braden skala Som supplement til klinisk bedømming Alle pasienter med redusert mobilitet eller aktivitet bør vurderes med hensyn til risiko for trykksår Endring i klinisk tilstand Bør omfatte alder, aktivitetsnivå, mobilitet, inkontinens, ernæring, smerte tidligere sårhistorie, bevissthetstilstand og nevrologisk tilstand

12 Norten skala

13 Braden skala

14 Vurdering av huden Trykk Strekk Friksjon Fuktighet Bakterielle infeksjon Nevropati

15 Ernæring for trykksårforebygging Tilstrekkelig ernæring Sammenheng underernæring og trykksår Proteininntaket Vitaminer og mineraler Blodprøver til vurdering av tilleggsbehandling

16 Stillingsforandring for trykksårforebygging Trykkavlastning / leiring Trykkfordelende underlag - madrasser/spesialmadrasser - sitteputer/ eks. ROHO puter

17 Konsekvenser av trykksår Mortalitet Morbiditet Smerter – den onde smertesirkelen Psykososiale faktorer Samfunnskostnader Juridiske aspekter ved sår

18 Dokumentasjon Dokumentasjon av profylakse og resultater av ulike tiltak !! Profil Ipad (mobil Profil) Ta bilde, LAGRE! (måleband) Legg inn under journal fra brukeren PPS

19 Referanser Borgen, L.Melby,R., Hellesø,A.Steinsbekk (2015). Elektronisk meldingsutveksling mellom hjemmetjenestene og fastleger. Sykepleien forskning 01/15 Hermansen & A.S.Grødem (2015).Reformeffekt: Redusert liggetid blant de eldste. Sykepleien forskning 01/15 Fagprosedyrer Trykksår – forebygging kunnskapssenteret (2014) helsebiblioteket.no http://www.helsebiblioteket.no/microsite/fagprosedyrer/trykksår-forebygging Kortutgave av internasjonale retningslinjer (2009). Forebygging av trykksår. http://www.epuap.org/guidelines/QRG_Prevention_in_Norwegian.pdf Knudsen &Tønseth (2011). Trykksår – forebygging og behandling. Tidsskrift for den norske legeforening 2011;131:464-7 Christina Lindholm (2008). Sår. Oslo: Akribe Forlag Christina Lindholm (2012). Sår. Oslo: Akribe Forlag Norheim & Thoresen (2015). Sykepleiekompetanse i hjemmesykepleien - på rett sted til rett tid? Sykepleien forskning 01/15 Stenerud (2015). Nye oppgaver. Sykepleien forskning 01/15 Wiger (2015). Flere utskrivningsklare pasienter. Sykepleien forskning 01/15

20 Takk for meg