Om Kunnskapsløftet Gjennomgåande opplæring. ”Grunnopplæringa”. Sykkylven 13. mars 2006 Om Kunnskapsløftet Gjennomgåande opplæring. ”Grunnopplæringa”. Inneheld kompetansemål. Seier lite spesifikt om metode, men mange metodiske føringar. Større handlingsrom enn før. Beskriv fem grunnleggande ferdigheiter. Frode Opsvik, Høgskulen i Volda Frode Opsvik, Høgskulen i Volda

Matematikk: Målområder i L97 vs L06 Sykkylven 13. mars 2006 Matematikk: Målområder i L97 vs L06 L97 L06 Frode Opsvik, Høgskulen i Volda Frode Opsvik, Høgskulen i Volda

Døme på kompetansemål frå geometri Sykkylven 13. mars 2006 Døme på kompetansemål frå geometri 2.årssteg: gjenkjenne og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurer knyttet til hjørner, kanter og flater, og sortere og navngi figurene etter disse trekkene 4. årssteg: gjenkjenne og beskrive trekk ved sirkler, mangekanter, kuler, sylindere og enkle polyedre 7. årssteg: analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper 10. årssteg: analysere, også digitalt, egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og anvende disse i forbindelse med konstruksjoner og beregninger 11. årssteg: bruke geometri i planet til å analysere og løse sammensatte teoretiske og praktiske problemer knyttet til lengder, vinkler og areal Frode Opsvik, Høgskulen i Volda Frode Opsvik, Høgskulen i Volda

Kunnskapsløftet i matematikk Sykkylven 13. mars 2006 Kunnskapsløftet i matematikk Frå kunnskapsbasert til kompetansebasert læreplan? Kva er kunnskap? Brukt om avgrensa viten; ofte snevert om fakta. Kva er kompetanse? Leveringsevne; det å kunne å løyse ei utfordring vha, fakta, ferdigheiter, ..... Frode Opsvik, Høgskulen i Volda Frode Opsvik, Høgskulen i Volda

Matematisk kompetanse Mogens Niss: En matematisk kompetanse er innsiktsfull parathet til å handle hensiktsmessig i situasjoner som rommer en bestemt type matematiske utfordringer Frode Opsvik, Høgskulen i Volda

Mogens Niss sine 8 matematiske kompetanser Å kunne spørje og svare i, med og om matematikk Tankegangskompetanse Problemløysingskompetanse Modelleringskompetanse Resonneringskompetanse Å kunne handtere matematikken sitt språk og sine reidskap Representasjonskompetanse Hjelpemiddelkompetanse Kommunikasjonskompetanse Symbol- og formalismekompetanse Frode Opsvik, Høgskulen i Volda

Matematisk kompetanse i L06 Sykkylven 13. mars 2006 Matematisk kompetanse i L06 «I en matematisk kompetanse inngår det å kunne løse varierte oppgaver og problemer. I tillegg inngår språklige aspekter som det å resonnere og kommunisere ideer.» (I L97 står omlag det same i ei meir ordrik innpakning, men utan ordet «kompetanse».) Frode Opsvik, Høgskulen i Volda Frode Opsvik, Høgskulen i Volda

Om arbeidsmåtar i L06 Grunnleggande ferdigheiter Sykkylven 13. mars 2006 Om arbeidsmåtar i L06 «... må elevene få anledning til å arbeide både praktisk og teoretisk. Opplæringen veksler mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening.» Grunnleggande ferdigheiter gir føringar på val av arbeidsmåtar (L97 har 2 sider om arbeidsmåtar i matematikk og gir i tillegg føringar knytt til måla) Frode Opsvik, Høgskulen i Volda Frode Opsvik, Høgskulen i Volda

Grunnleggande ferdigheiter Sykkylven 13. mars 2006 Grunnleggande ferdigheiter Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å bruke digitale verktøy Frode Opsvik, Høgskulen i Volda Frode Opsvik, Høgskulen i Volda

Å kunne uttrykkje seg munnleg Sykkylven 13. mars 2006 Å kunne uttrykkje seg munnleg å gjøre antakelser, stille spørsmål, argumentere og forklare en tankegang ved hjelp av matematikk. delta i samtaler, kommunisere ideer, drøfte problemer og løsningsstrategier med andre. Konsekvensar for arbeidsmåtane i vår undervisning? Frode Opsvik, Høgskulen i Volda Frode Opsvik, Høgskulen i Volda

Å kunne uttrykkje seg skriftleg Sykkylven 13. mars 2006 Å kunne uttrykkje seg skriftleg å løse problemer ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser og ideer. lage tegninger, skisser, figurer, tabeller og diagrammer. bruke matematiske symboler og fagets formelle språk. Per har 2 kroner meir enn Kari. Til saman har dei halvdelen så mykje som Hans, som har 50 kroner. Kor mykje har kvar av dei?: Kari har x. Får likninga: (x )+ (x + 2) = 50/2. 50/2 = 25/2 = 12,5. 11,5 + 13,5 = 25. Kari har 11,5 , Per har 13,5. Frode Opsvik, Høgskulen i Volda Frode Opsvik, Høgskulen i Volda

Sykkylven 13. mars 2006 Å kunne lese å tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra dagligliv og yrkesliv. Slike tekster kan inneholde ulike matematiske uttrykk, diagrammer, tabeller, symboler, formler og logiske resonnementer. ”Ein båt kom frå Tyskland med 2128 bilar. Han vart lossa av åtte trailerar som kvar kunne ta 14 bilar i kvart lass. Kor mange lass måtte kvar trailer ta for å losse båten dersom dei tok like mange på kvart lass?” 2a + 3c = 2a + 3c = 5c – 3a. Gitt ein trekant ABC, der AB = BC/2 og vinkel B er rett. BC = 8 cm. Frode Opsvik, Høgskulen i Volda Frode Opsvik, Høgskulen i Volda

Sykkylven 13. mars 2006 Å kunne rekne dreier seg om problemløsning og utforskning med utgangspunkt i praktiske, dagligdagse situasjoner og problemer av matematisk art. Til dette trengs fortrolighet med og automatisering av regneoperasjonene, evne til å bruke varierte strategier, gjøre overslag og vurdere rimeligheten av svar. Å meistre grunnleggjande rekneoperasjonar. Den praktiske matematikken. Kunnskapar som trengst for å fungere i samfunnet. Kvardagsmatematikk. Frode Opsvik, Høgskulen i Volda Frode Opsvik, Høgskulen i Volda

Å bruke digitale verktøy Sykkylven 13. mars 2006 Å bruke digitale verktøy å kunne bruke slike verktøy til spill, utforskning, visualisering og publisering. å vite om, kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater. Frode Opsvik, Høgskulen i Volda Frode Opsvik, Høgskulen i Volda

Sykkylven 13. mars 2006 Kva er forskjellen? L97: ... arbeide med ... leike ... vinne erfaring .. L06: ... skal kunne ... L97: legg vekt på korleis det skal arbeidast L06: … kva det skal arbeidast mot L97: arbeidsmål for kvart årstrinn L06: kompetansemål etter 2., 4., 7., 10., og 11. og 12. L97: måla gitt i 201 punkt L06: 70 punkt Frode Opsvik, Høgskulen i Volda Frode Opsvik, Høgskulen i Volda

Kva inneber endringane? Sykkylven 13. mars 2006 Kva inneber endringane? Lærarane (kollegiet) må planlegge progresjonen for fleire år Krev meir kunnskap/komptanse hos læraren Både fagleg og fagdidaktisk God kjennskap til faget si oppbygging (I heile løpet frå førskule til vidaregåande) Kva er viktig til kva tid Kan gi betre lokal/individuell tilpassing Fare: Lærebøkene tek makta i enno større grad Frode Opsvik, Høgskulen i Volda Frode Opsvik, Høgskulen i Volda

Til drøfting: Graving av grøfter og vandring i dei «Å kunne rekne» i andre fag Konsekvensar for grunnutdanninga Konsekvensar for vidareutdanning Frode Opsvik, Høgskulen i Volda