Fritidsklubber Historisk bakteppe

Nye tider Ny ungdom Nye samfunnsproblemer Nye behov Ungdom i utvikling? ”Ungdomstid” ”Ungdomsproblemet”

1800-tallet Industrielle revolusjon: Arbeidsplasser i byene Nye bosettingsmønstre Nye familiemønstre Ny familieøkonomi => Velferd og befolkningsøkning

Flere mennesker i byene Arbeidsløshet (typisk i bølger) Tiltaksløshet (hva gjør folk når de ikke arbeider?) Fattigdom, sosial nød (nettverk?) Prisnivå (begrensede arealer presser boligprisene, alt må kjøpes) Boligstandard (mange bor på lite areal, ingen ”frie” uterom)

Førkrigsungdom Alvor Pessimistisk framtid Jobb Kort utdannelse Lærling Forrige generasjon viktig kunnskap

Etterkrigsungdom Kalt dessertgenerasjonen Lengre skoletid Optimistisk framtid Egen ungdomskultur Forrige generasjon mindre aktuell kunnskap (ikke populær)

1950-60-årene Opprør mot borgerlige verdier og normer: Materialisme, statussymboler Familie, samlivsmønster Kultur (klær, musikk osv.) Krig, militærtjeneste Generasjonsopprør Jacobsen

De første fritidsklubbene Hammersborg 1953 Et byfenomen Klart rusforebyggende (alkohol, hasj) Sosial møteplass under voksent tilsyn Vektlegging av ungdomskulturelle uttrykk 15 kommuner i 1967 Boom omkring 1970

1970-80-årene Opprør mot politiske oppfatninger og maktstrukturer Imperialisme (eks. Vietnam-krigen) Rasisme (eks. de nye innvandrerne) Staten (eks. Alta, EF) Atomvåpen Jacobsen

Fritidsklubb-boom Staten viser interesse: ”Det burde være det offentliges plikt å legge forholdene til rette for et bedre fritidsmiljø, og samtidig erkjenne at det er ungdommenes rett å bli møtt med varierte fritidstilbud.” Sidestiller kommunalt og frivillig ungdomsarbeid. Øremerkede tilskudd til etablering og drift. Hauglin-kommiteen 1973-74 NOU 1977:6 og 1978:1 I løpet av 70-tallet- antallet klubber fordoblet

1990-årene Opprør mot globale trusler Menneskerettigheter, rasisme (eks. Nelson Mandela) Miljø (eks. Natur&Ungdom, Bellona) Forbruk (eks. gjenbruk og kildesortering) Konflikter (eks. fredsprosesser)

2000 Homo Zapiens Manglende politisk oppslutning Resignasjon? Ny type engasjement? Større forskjell mellom ungdom/voksen?

Moderne ungdom Kalt glasur-generasjonen Stort doptilbud Store krav til materielle goder Uendelig ungdomstid Usikker framtid Differensiert ungdomskultur

Nye utfordringer Globalisering Intimisering Kulturell frisetting Felles kulturelle erfaringer med resten av verden – fellesskap og utflating Intimisering Forskjell offentlig/privat Relasjoner bygget på tillit Kulturell frisetting Alt er lov Skap deg selv Tidligere generasjoners kunnskap lite aktuell Anthony Giddens, Thomas Ziehe Senmoderne Kulturshopping, refleksivitet, du er en prosess – utvikle deg!

Jacobsen – følger av globalisering Mainstream-kultur MTV, McDonalds, Disney og Nike Utviklet for selge like godt over hele verden Kreativ ungdomskultur Den som ungdom selv utvikler med egen kreativitet og egne verdier.

Oppdragelse Skolen: Matlaging: skolekjøkken Kosthold: skolemat Underdanighet og innordning: disiplin Praktiske ferdigheter: Hagestell Håndverk Ser at disse fremdeles driver ungdomsarbeid Står for kursmateriell og støtteprogrammer i stor grad: www.nbv.se/ungochkung/index.htm

Dannelse ”En sunn sjel i et sunt legeme” Musikk: kor, korps Idrett: turnforening, orientering og langrenn med mer. Speiderbevegelsen 4H Avholdsbevegelsen Politiske og religiøse foreninger

Fritidsklubben til ”resten” Mål å fange opp uorganisert ungdom. Viktig å ha ungdom ”et sted” Barn faller av organiserte fritidsaktiviteter i 12-14års-alderen. Les kontroll og påvirkningsmulighet

Hvorfor så sent? Inntil 1970-tallet – boom for etablering av foreninger. 1970-tallet – opprør mot politiske oppfatninger og maktstrukturer. => fritidsklubbene et alternativ? Ungdomskultur synonymt med utilgjengelig, opprørsk, destruktiv ungdom med forakt for samfunnets strukturer. Den som ikke bygger opp – bygger ned…

Hvorfor ungdom? ”Det er håp endnu” ”Lediggang roten til alt ondt” ”Arbeit macht frei” Skolering – ikke omskolering ”Landets håpefulle”

Danmark Privat tiltak: Klubbvirksomhet for ungdom fra 1925 Etablert ungdomsklubb som begrep 1940-årene. Klart mål: forebyggende Redusert ungdomskriminalitet Fange opp dem som faller utenfor

Sverige 1930-40-tallet – diskusjoner omkring ”ungdomsproblemet” Etablerte virksomheter 1960-tallet Kursvirksomhet: teoretisk, praktisk Hemgårdar, nykterhet och religion http://www.hemgarden.nu http://www.susekullen.olofstrom.net/historia http://www.fritidsforum.se

Norge Første fritidsklubb Hammersborg 1953 Antall klubber øker sterkt under 1970-tallet Tunge tak under krigen. Alder mindre betydning? Etterkrigstid: boligbygging prioritert Andre faktorer?

Felles nordisk Forebyggende tanker Første klubber ledet av ildsjeler Redningtanke – veldedighet

Internasjonalt bakteppe Industriell revolusjon Tidligere ”problemer” enn i Norge. Store byer – mange mennesker Urban bosetting - mangler nettverk Stor befolkningsøkning – mangler hjelpeordninger for de som faller igjennom Det private initiativ – ”den gode gjerning”

Internasjonalt Storbritannia: http://www.ukyouth.org Begynte som ”National Organisation of Girls Clubs’” 1911 For kvinnelige fabrikkarbeidere Privatfinansiert, ”charity” 750.000 ungdommer, 45.000 frivillige

Mål for britisk virksomhet ”Promotes opportunities for young people to develop skills and interests that will help them become fulfilled adults and effective citizens.”

Commonwealth Youth Programme What is youth work? Youth work is a wide area. But it always involves: voluntary, long term, equal relationship with groups of young people: Leading or supporting activities Listening to problems and offering support Building skills and knowledge informally Doing all of this with, and for, young people www.cypyouth.org Være på ungdommens side Gjennom bedre selvfølelse å ta ansvar for seg selv og eget liv.

Felles internasjonalt Tiltak mot ”ungdomsproblemet” Alternativ til gjenger, gateliv, kriminalitet, prostitusjon og rus. Mål at flere skal ta ansvar for eget liv – gi bedre mulighet for å ta ansvar for eget liv. I foreldrenes sted og i samarbeid med foreldre. Målgrupper: Unge mødre, rusmisbrukere, kriminelle, ”drop-outs”, gatebarn og andre ”fortapte” grupper. Ulike mål for risikosoner.

Ressurser http://www.ungogfri.no/index.php http://www.youthbuild.org http://www.cywu.org.uk http://www.cypyouth.org

http://www. majorna. goteborg. se/prod/SDFMajorna/dalis2 http://www.majorna.goteborg.se/prod/SDFMajorna/dalis2.nsf/0/0E82128825EC6CBEC1256CA20026E1A0?OpenDocument

Legitimitet

Fritidsklubben som utklekningsanstalt For gode voksne som tar ansvar for eget liv? Eller fremmer rusmisbruk? risikoadferd? promiskuøs atferd? cafèkultur og uteliv?

Rusfritt alternativ Alternativ til hva? Det rusfrie er sterkt betonet i alle klubber i alle land. Forløper i andre fritidstilbud. Jfr. alkoholforbud

Eksempel Medias behandling av forskningsresultater: www.fritidsforum.se

Forskning viser… Nikolaus Koutakis: Organisert ungdom klarer seg bedre enn fritidsklubb-ungdom Ikke fritidsklubbens skyld Fritidsklubber stort potensiale Krever utdannede og aktivt støttende voksne Nytenkning og velformulerte mål for virksomheten. Drikker mindre, bedre forhold til foreldrene, har bedre selvbilde. Risikofaktorer: Sosialt press, påvirkning fra venner, fravær av voksne som vil påvirke. Thirteen?

Tenke nytt – men hvordan? Studie fra Edinburgh http://www.forskning.no/Artikler/2003/august/1060355283.86 Wiggo Vestel: Studier på ungdomsklubb i Groruddalen

”Virker” fritidsklubbene? Effekt måles ut fra hensikt og oppnådd mål. Hva skal fritidsklubbene fikse? Er dette målbart? På hvilken måte? Hvem er fritidsklubbene? Hvem skal fikse? Med hvilke ressurser? Hvem er klientene?

Forskning Hanne Helgesen: «Steder å møtes. Uformelle møtesteders betydning for hvordan ungdom, kjønn og kultur skapes.» Doktoravhandling under arbeid, stipendiat i geografi, Senter for kvinneforsking, NTNU En kvalitativ studie som tar for seg ulike steder som har betydning for gutter og jenter i derers hverdag. Spørsmål det søkes svar på er hva slags uformelle møtesteder har gutter og jenter, hva foregår der og hvordan forhandles det om maskulinitet(er) og femininitet(er) på de ulike møtestedene. Steder det fokuseres på er kjøpesenter/ forlystelsessteder, steder der det praktiseres fritidssport og de private gutte- og jenterommene. Datainnsamlingen foregår i Trondheim. Metodiske teknikker som mentale kart, dybdeintervju, dagbøker og observasjon blir benyttet. http://www.mannsforskning.no/publikasjoner/litteraturlisten/doktoravhandlinger.php3

Mer forskning Kristin Storhaug 1997: Risikoungdom: forskjeller i sosiale nettverk hos unge, staffedømte menn.