Utdanningsreformer i et historisk perspektiv

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
VITENSKAPEN OM SAMFUNNET
Advertisements

Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
5 Kultur.
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Fagkurs NTpF, Hell, Stjørdal 1. juni 2007 Heidi M. Kvalvaag, forsker medisinsk sosiologi.
VITENSKAP ELLER INTERESSEKAMP? Lars Grue NOVA Dok - senteret 7. desember 2006.
Styring av utdanning – fra global forståelse til ”New Local Governance” Faglige og politiske utviklingsverksted for aktive skoleeiere.
Språk og sosialisering
Læreplanen i eldre historie
Entreprenørskap i Zambia Seminar på Hamar
Språk og læring Digital kompetanse. 1.Mot elevers grunnleggende ferdigheter - hvordan studentene skal forholde seg til det 2.Studentenes perspektiv, deres.
Tidligere læreplaner.
Pedagogisk utviklingsarbeid
Læringsteorier En første oversikt.
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 2
Det flerspråklige bibliotek – mer enn en boksamling!
Byggesaksprosessen 10 stp Introduksjon Høgskolelektor Fred Johansen.
INNFALLSVINKLER Styringsmekanismer Skolens funksjoner
Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
Nasjonale prøver.
"God bagasje på livets reise."
Kunnskapssamfunn & kunnskapsøkonomi
Tre ”klasserom” Tor Sofie Haldis Ut.pkt Kunnskaper Metoder/læring
PED Teori og praksis - Didaktikk og organisasjonslæring Kursemne 5: Flerkulturelt perspektiv i utdanning Kristin Vasbø.
Hvilke leger trenger samfunnet i fremtiden, og hva kan det bety for utdanningen av dem?
Berit Bratholm: LÆRER SOM VEILEDER
Inkludering og tilpasset opplæring
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
FoU i Praksis 2004 Trondheim Berit Bratholm og Kristin R. Tholin.
OM LÆREPLANER Hva er en læreplan Læreplaner og virkeligheten
Berit Bratholm: Forelesning
Utdanningshistorie  Berit Bratholm:
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
SÄLJÖ: LÆRING I ET SOSIOKULTURELT PERSPEKTIV
Studiesamling 18. januar 2007 for Førskolelærere i INNERTIEREN
NORSK UTDANNING Berit Bratholm:
læring Tønsbergstudiet, videreutdanning,
PPU1, uke Eli Kari Høihilder
Bourdieu og sosiale utdanningsforskjeller
Utdanningsreformene Berit Bratholm. Hva sier studieplanen? Målområde: ”Studentene skal gjennom studiet utvikle innsikt i forhold som angår barns, unge.
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Om å skrive fordypningsoppgave i pedagogikk
Skolens oppgave og funksjon i samfunnet
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
ETTERUTDANNING TØNSBERGBARNEHAGENE
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Om TPO: Utdrag fra artikkel Berit Bratholm:
GRUNNKOMPETANSE FOR ASSISTENTER I BARNEHAGE 2015 / 2016 Assistenter i kommunale og private barnehager i Harstad –Assistenter fra Kvæfjord, Skånland, Ibestad.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Revidering av Bachelor i Pedagogikk: allmennpedagogisk søyle v/Kirsten, Tone, Sophie, Mette, Sten, Harald, Kristinn.
Språklig variasjon LUT 2 HØST Oversikt over emnet  Språklig variasjon – hva er det?  Språk og dialekt  Språk og identitet  Språklig variasjon.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
Skolen i historisk perspektiv A2 ped Eli Kari Høihilder.
Innføring i pedagogikk Av Emilie. Definisjon av pedagogikk Er vitenskapen om oppdragelse og undervisning. Inneholder kunnskap og erfaring fra flere vitenskaper.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Skolebasert vurdering og erfaring.  Erfaring handler om å kunne se.  Det er ut fra vår egen erfaring vi ser, forstår og – analyserer andre. ”De virksomheter.
Yrkesetikk Forelesning Rakel K.R.Næss Kilder: Hovedsakelig basert på Kristin Tholins bok: ”etisk omsorg i barnehagen og skolen, 2003 Gunn Imsen, lærerens.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Les læringsutbyttene i Kommunikasjon og samhandling
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Utdanningsvalg 10.klasse
Nye Medier og kommunikasjon, hva er erfaringene?
Utvikle en felles plan for faget utdanningsvalg i Vestfold
Fagsamling for 1. og 2. trinn nyankomne minoritetsspråklige elever
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Fagfornyelsen Høring av læreplanene 22.mai 2019
Utskrift av presentasjonen:

Utdanningsreformer i et historisk perspektiv Berit Bratholm: 4.5.09

Student veileder student. Mappeoppgave 3 Student veileder student. Tema: Utdanningsreformer, læring og kommunikasjon Oppgaven: Gjør rede for et sosiokulturelt læringsperspektiv og se dette perspektivet i lys av din ped. profesjonspraksis Individuell oppgave max 5 min 4 sider. Fremlegg: 8.5.09

DISPOSISJON Sentrale begreper Historisk bakgrunn Nivå for analyse Utdanningsstatistikk Skolens oppgave og funksjon Lover og læreplaner (N 39,M74, ) Til ettertanke

Dysthe: Sosiokulturelt læringsperspektiv 1. Læring er grunnleggende sosial 2. Læring er situert 3. Læring er distribuert 4. Læring er mediert 5. Språket er sentralt i læringsprosessen 6. Læring er deltaking i læringsfellesskap 

Utdanningsreform Hva er utdanning? Hva er reform?

Utdanningsreform Reform- endring regulert i lov, læreplan, forskrift Skolens målsetting, innhold, organisering, struktur og arbeidsmåter

Nivåer for analyse Individ- (kjønn, klasse, etnisitet) Klasse/basisgruppe/team Skole Lokalsamfunn Stat

Intensjon- virkelighet Sentrale begrep i studier av utdanningsreformer er formulering og realisering Formuleringsarena: intensjonene (lov+ læreplan) Realiseringsarena: det som skjer i den praktiske gjennomføringen Kunnskap om historisk utvikling sentralt for å forstå dagens skoleutvikling

Kort historisk bakgrunn Klassedelt samfunn på 1700-tallet Venstre og arbeiderbevegelsen initierer debatt 1850-1900 om skolens funksjon i samf. Politisk debatt om utdanning som en demokratisk rettighet Klassedelt skoletilbud 1700-tallet Mål: Likt skoletilbud for alle uavhengig av økonomisk evne 1900-1920: Enhetsskolen- en felles skole ALLE blir et felles mål: utdanning- et samfunnsgode

Historisk utdannings-statistikk www.ssb.no http://www.ssb.no/histstat/tabeller/5-5-10t.txt

Utvikling realskoleeksamen 1896-1975

Skolens oppgave og funksjon (Imsen LV)

Etnisk bakgrunn-urbefolkning Fornorskningspolitikk frem til 1960-tallet Makropolitikk- utdanningspolitikk Samisk læreplan

Utdanningsreform Reform- endring regulert i lov, læreplan, forskrift. Skolens målsetting, innhold, organisering, struktur og arbeidsmåter.

Læreplaner for grunnskolen og vg skole N-39 -folkeskolen M-74- grunnskolen L -78-vg.skole M-87-grunnskolen L-97- vg.sk og grsk (L93) LK-2006- vg. sk og grsk

Innføring av 9-årig skole for alle: Mønsterplanen 1974 : Mønsterplanen fra 1974 Innføring av 9-årig skole for alle: Mønsterplanen 1974 : 1. kristne og humanistiske verdier 2. demokratiske idealer 3. norsk tradisjon, kunst og litteratur 4. vitenskapelige kunnskaper, tenkemåter og arbeidsmåter 5. den første læreplan med omtale av språklige minoriteter (samer)

Spørsmål til ettertanke Hvordan kan kunnskaper om utdanningsreformer kaste lys over dagens utdanningspolitikk? I hvilken grad har skolen vært preget av elementene fra et sosiokulturelt læringsperspektiv?