Innføring i spesialpedagogikk Forelesning med Solveig Roth Høgskolelektor, Høgskolen i Vestfold A2A og A2B Kilder: Befring, E. og Tangen R.: Spesialpedagogikk

Spesialpedagogikk: problemområder, perspektiver og tilnærminger Fagområdet skal bidra til læring, personlig utvikling og livskvalitet ved verdige opplæringsvilkår for funksjonshemmede og funksjonsdiskriminerte barn, unge, voksne og eldre Arbeidet for å realisere dette målet er spesialpedagogikkens primære legitimasjonsgrunnlag 1970 – har norsk spesialpedagogikk hatt en rik utvikling både som kunnskapsressurs, som premissgiver og som praktisk aktør i barnehagen og i opplæringssystemet

Hva er spesialpedagogikk? Spesialpedagogikken tar for seg alle de problemer som knytter seg til arbeidet med å oppdra og undervise barn og unge som på grunn av funksjonshemninger har så store vansker med å lære at de får behov for særlig tilrettelagt opplæring (Rakel K. Rohde Næss) http://www.spesial-pedagogikk.no/

Bredt register av funksjonshemninger: Målgruppe (multihandikap, fysisk-motoriske vansker, spesifikke lærevansker (lese-, skrive-, regnevansker), migrasjonspedagogiske utfordringer, forskjellige kroniske lidelser. Autisme, barn/unge på sykehus, unge i fengsel, foreldreproblematikk, kompensatoriske oppgaver for eldre, utviklingshemmede Har bidratt til utvikling av lærings-, og mulighetsperspektiv

Funksjonsdiskriminering (samfunnsinstitusjoner organisert på måter som marginaliserer grupper) De fire S – er (svake, spredte, skjulte, sviktede) i skolen – betegnet som svake (s. 48)

Faget er praktisk – rettet mot en helhetsforståelse ifht vanskeligheter, årsaker til vanskeligheter og konkrete tiltak Vanskene er ulike og sammensatte: Egenproblematikk hos barnet (funksjonshemninger) Forhold i barnets oppvekstmiljø

Tiltakene skal realiseres ut fra et lovverk http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-006.html Oppgave: Sjekk loven – diskuter konsekvenser

Rettighetsspørsmål Opplæringslover av 1998, kapittel 5 § 5.1 – rett til spesialundervisning Elever som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning § 5.2 – voksnes rettigheter § 5.7 – hjelp før opplæringspliktig alder

Spesialpedagogisk hjelp - kriterier PPT må foreta en sakkyndig vurdering Barnets funksjonsnivå avgjørende (ikke ”behov”) Det fattes et enkeltvedtak som kan påklages Flere instanser kan samarbeide om utredningsarbeidet PPT utarbeide tiltak Dersom ikke hjelpetiltak trådd fra PPT hjelper – henvise videre (for eksempel BUPA)

Fra individ til systemfokus Aktivt arbeid for å begrense enkeltvedtak Tilpasset opplæring for den enkelte fokuseres (fanger opp gråsone elevene) Et samfunn for alle – en skole for alle (?)

Inkludering som mål og mulighet Inkludering favner videre enn integrering (helhetlig lærings- og likeverdighetsperspektiv) FN (1982-92) tiåret for funksjonshemmede – inkludering i et tilgjengelig samfunn (ideologisk rettesnor) Demokratisk sinnelag; pedagogisk praksis som gir barn mulighet for en læring som medvirker til en harmonisk personlighetsutvikling – læreglede. Gjøre slutt på nedverdigende behandling; forutsetter vurderingsformer og kartlegging med positive former. Beskrive positive egenskaper alle er bærere av

Mulighetsfokusering og optimisme – nye perspektiver for oppvekst, liv og læring Empowerment – myndiggjøring av mennesker som søker hjelp og å sette fokus på muligheter fremfor deprimerende utsikter (verdig samhandling) Aktørforståelse – positiv fokusering, selvtillit og optimisme. De som ikke lærer å ha tiltro til egne muligheter – negativ utvikling (atferdsvankskelig – pedagogisk invalid) Oppgave: side 54 – 61 Spesialpedagogikk Enrichmentperspektivet, En flerfaglig tilnærming, Rettigheter og juridiske tilnærminger Diskuter – legg hovedpunktene frem muntlig

Diagnostikk og mulighetskartlegging Medisinsk fagtradisjon; funksjonshemninger relatert til biologiske forhold (Tourette syndrom) Likevel – spesialpedagogiske diagnoser er oftest av funksjonell karakter (spesifikke lærevansker, ikke nevrofysiologiske forhold)

Diagnostikk eller kartlegging omfatter oppdaging (utløser rettigheter?) beskrivelse (observasjon, tester, utredning) forklaring (danner grunnlag for hjelp som kan være formålstjenlig) av bekymringsfulle forekomster og fenomener Kartlegging individuelt (egenproblematikk) og på systemnivå (skole) Sakkyndig vurdering – fokus på feilfunksjoner – diagnose utløser ressurser – etisk dilemma?

Læringsprosess som faglig forankring Alle kam lære, og læring foregår gjennomhele livsløpet. Denne innsikten har ført til forkasting og uverdige og mytepregede oppfatninger som langt opp mot vår tid medførte at enkelte funksjonshemmede ble oppfattet som ikke dannelsesdyktige Læring som skal prege minnet må repeteres og praktiseres Læring er en totalprosess; handlinger, kognitive, sosiale og emosjonelle egenskaper og holdninger til seg selv, andre, arbeid, læring, ideer, livsytringer Læring av konstruktive holdninger til seg selv, til arbeidoppgaver – gir grunnlag for motivasjon Mennesket er intensjonalt – aktør for egen læring. Ikke passiv mottaker – har intensjoner. Aktive i egen læringsprosess

Spesialpedagogikkens historie og idègrunnlag http://128.39.32.130/pedagogikk/spesped/Spesped_nett/Transper/Historiekronolog.htm Oppgave: Les igjennom oversikten og samtal på gruppene om denne. Ser dere utviklingstrekk? Velg ut viktige milepæler som bør huskes

Mot dagens samfunn Førskolebarn får rettigheter før 1970 1975 fikk førskolebarn rett til spes.ped hjelp 1980 – desentralisering 1990 – omstrukturering og reformering Senket skolestart L-97 10 – årig grunnskole Krav på videregående utdanning med en Oppfølgingstjeneste som styrker det sosialdemokratiske prinsipp (OT, PPT)

Hjelpeinstanser/utredning 1. linjetjenesten (Kommune) PPT, barnevern, helsestasjon, sosialkontor 2. linjetjenesten (Fylke) BUPA, Habiliteringstjenesten (Glenne, Solvang) 3. linjetjenesten (Stat) kompetansesenter, sykehus, barne- og familievern, rusomsorg

Tester Standardiserte tester – grunnlag for sakkyndig vurdering Stress? Hva måler man egentlig? Resultater valide? Hvordan brukes informasjonen? På let etter svakhet/feilutvikling? Minoritetsgrupper?