Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Samhandling.
Advertisements

Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Spesialpedagogisk arbeid i et system og individrettet perspektiv aman
Hverdagsrehabilitering
læringsarbeid i klassen
- roller og forventinger
Erfaringer fra implementering av MST i Norge Bernadette Christensen Leder nasjonalt implementeringsteam for ungdom NORSK SENTER FOR STUDIER AV PROBLEMATFERD.
Å lykkes eller være lykkelig?
System og individperspektiv i spesialpedagogisk arbeid
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Systemisk tilnærming ved overgrep mot eldre - gjør den en forskjell?
Arbeid med ungdom i risikosonen for radikalisering
Utfordringer i familien
Ungdomsgruppe Pedagog, BUP Levanger
Årsaker og funksjon Svein Øverland
Ungdata-undersøkelsene i Sandnes 2010 og 2013 Standardrapport undersøkelse (videregående skole) FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 47 – 49 (2010) /
Mestring og forebygging av depresjon
ABRAHAM MASLOW (BILDE).
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Hvilke familietilbud trenger de yngste
TANKENS MAKT DET UMULIGE - MULIG KFL/04
Senter for atferdsforskning
Hvorfor er nå psykologi så viktig, da?
Sosial kompetanse Sosial kompetanse er kanskje det viktigste vi kan gi barna våre når de er små. Sosial kompetanse handler om å mestre samspill med andre.
Drop-In metoden i skolen
TE - ISP-UIO 1 Klasseledelse Hva veit vi? Hva tror vi? Erfaringsbasert viten.
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Personlighet Meg Holdning Interesser Selvbilde Frustrasjon Konflikter
Refleksjonsnotat om din profesjonell utvikling som rådgiver
Skap et godt idrettsmiljø i klubben din - Gjennomføres av trener eller leder For foreldre.
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Eksamen i pedagogikk og elevkunnskap
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Hvordan utvikles vi til aktive samfunnsmedlemmer?
Aggresjon.
KLASSELEDELSE.
HÅNDTERING av BRÅK og URO
Aggresjon.
Mobbing og atferdsproblemer
Hva er ledelse? Intro org ledelse 2009.
Matematikk i samisk kultur
Gruppetilbud for unge voksne med generelle lærevansker eller lett utviklingshemming, HAVO Lassa ved SUS Identitet/Selvbilde/seksualitet v/Ole Jan Hustøl.
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
Er sm En presentasjon for Gvarv Skole/Sauherad Ungdomsskole.
Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
Adoptivfamiliers erfaringer med hjelpeapparatet En kvalitativ undersøkelse i forbindelse med spesialistpermisjon, foretatt av psykologspesialist Marthe.
Sosial kompetanse. Ferdigheter og villighet til å løse en konkret oppgave En kompetanse vi trenger for å fungere godt sammen med andre –Kompetansen viser.
Velkommen til foreldremøte i Setskog Barnehage Tema: SOSIAL KOMPETANSE v/ Vigdis, Monica C, Sarah og Karoline Foreldreråd.
Sosial kompetanse Sosial: Forholdet mellom mennesker Kompetanse: Dyktighet.
Kunsten å omgås andre Få venner Holde på venner Ha tro på seg selv Ta hensyn og vise omtanke Kunne samarbeide og løse konflikter Kunne kommunisere verbalt.
Aggresjon. Aggressivitet Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.
Lekens egenverdi.
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
MÅNEDSBREV FOR TYRIHANS OKTOBER 2016
SAMSPILLMETODEN DIALOG
SAMSPILLMETODEN DIALOG
(Parent Management Training - Oregon)
12. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling
Velkommen til Løft Presentasjon av case, sett i lys av hvordan Løft jobber med ettervern. Belyst ved Løft - metodikk v/Roar Andersen.
Tidlig innsats og utfordrende atferd
Hva lærer barna om seg selv i barnehagen?
Utskrift av presentasjonen:

Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008

Sentrale begreper Sosial kompetanse Felles praksis og konsistens Relasjon – Kontroll Aggresjon Atferd i systemperspektiv

Hvor dyktig er du til å omgås andre mennesker? Sosial kompetanse Hvor dyktig er du til å omgås andre mennesker?

Sosial kompetanse Kunnskap, holdninger og ferdigheter. Sosial kompetanse innebærer at du har kunnskap om hvordan du kan omgås forskjellige mennesker. har en positiv holdning til andre mennesker. greier å omgås forskjellige mennesker på en god måte. Det er ikke nok at du kan omgås mennesker som er lik deg selv. Sosial kompetanse krever at du kan tilpasse deg og forstå mennesker i ulike situasjoner og med forskjellig alder, funksjonsnivå, kulturbakgrunn og livsførsel.

Sosial kompetanse God sosial kompetanse handler om å være dyktig på mange områder. Noen av de viktigste områdene er: empati kommunikasjon og samarbeidsferdigheter selvhevdelse selvkontroll ansvarlighet humor og glede

Felles praksis, og konsistens Vi møter elevene på samme måte. Konsistens: Systemet vi utøver vår felles praksis i, bør være konsistent, ellers kan systemet oppleves som utydelig av elevene, og av oss.

Snill, eller streng? Eller…? RELASJON ? KONTROLL

Hvor er du? * har autoritet RELASJON * kompis * utydelig * autoritær KONTROLL

Aggresjon - personlighetstrekk Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk. Forskjellen på proaktiv og reaktiv aggresjon kan beskrives slik: Den proaktive plager andre, mens den reaktive blir lett forstyrret/plaget av andre.

Aggresjon - personlighetstrekk REAKTIV Impulsiv. Lite kontroll. Feiltolker signaler. Frustrasjon, sinne, angst, ADHD PROAKTIV Beregnende. Søker aktivt makt og kontroll. Komplekse relasjons- og gruppeprosesser.

Atferd i systemperspektiv En tradisjonell forklaring vil være at årsaken til problemene ligger hos eleven, eller foreldrene. I følge ais er det systemfaktorer som påvirker, sammen med individenes egenskaper. Målet er å kunne påvirke individet (eleven) gjennom systemet (skolen). ELEV SKOLE Forklaringen ligger i samspillet

MST, multisystemisk terapi En familie- og nærmiljøbasert behandling rettet mot mangfoldet av risikofaktorer som finnes i ungdommens sosiale nettverk. Hensikten er å styrke foreldrenes kompetanse slik at de kan løse de problemene som oppstår her og nå, og i framtiden. MST-klienten er hele ungdommens nettverk, dvs familien, venner, skolen og nærmiljø. Teoretisk grunnlag: Bronfenbrenners utviklingsøkologi og empiriske årsaksmodellstudier av antisosial atferd.

Hvordan fungerer MST i praksis? Terapeuten møter familien hjemme, når det passer for familien. Behandlingstilbudet blir skreddersydd til den enkelte familie. Hver uke setter foreldrene, ungdommen og terapeuten mål for arbeidet, og lager en praktisk plan for hvordan målene skal nås. Målene skal være konkrete slik at familie og terapeut lett kan se om de nås. Arbeidet er intensivt og i visse perioder dreier det seg om flere hjemmebesøk i uken samt møter med skole, venner og nærmiljø. Foreldrene kan alltid ta kontakt med terapeuten, 24 timer i døgnet, syv dager i uka. Behandlingen varer vanligvis fra tre til fem måneder, men avsluttes tidligere hvis ungdommen har nådd målene som ble satt for arbeidet.

MST Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer: Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer er ulike i ulike livsfaser, og de samme risikofaktorene endrer styrke og virkning gjennom livsløpet. For eksempel vil vanskelige familierelasjoner ha størst betydning for problemutvikling hos små barn, mens kontakten med skole og venner vil få større betydning etter hvert.

Oppsummering Hvilken betydning kan et felles fundament, en konsistent plattform ha for utvikling av sosial kompetanse? Hvordan tror du elevene i norske skoler opplever skolens konsistens i forhold til sosial kompetanse? Hvor viktig tror du det er for deg å bli bevisst din posisjon i forhold til elevene – altså hvor du befinner deg på RELASJONS-KONTROLL aksen, og hva det innebærer for deg og dine elever? Er det viktig å forstå mer om aggresjon blant elever? I så fall, hvorfor?