Radio Lyd i journalistikk Forelesningsnotater Fra Trond Heum

Kilder: Forelesningen bygger i vesentlig grad på pensumstoffet fra Eide, Linda og Nyre, Lars: Radioradio Lyd i journalistikk (Samlaget 2004)

Noen kjennetegn ved radio som medium * radio er et kjapt medium; raskt å produsere og når ut i en rekke mottakssituasjoner * radiolytting er en sekundæraktivitet; vi lytter mens vi egentlig gjør noe annet Summen av hurtighet og tilgjengelighet gjør at radioen egner seg best til formidling av samfunnsviktig informasjon

* radio er også et personlig medium; formidler en stemme som snakker til akkurat deg * ”radioen har de beste bildene”; stimulerer lytteren til å danne sine egne bilder i hodet Men radio er også et flyktig medium; man er avhengig av å få ting med seg der og da

Lyd er tillitsvekkende * stemmer og lyder fra hverdagslivet gjør det enkelt for lytterne å engasjere seg og leve seg inn i det man hører * det gjenkjennelige er retorisk virksomt; det påvirker oss

Kommunikativ og perspektivert lyd * all lyd i kringkasting er bevisst laget, da den skal ha en bestemt mening og bli forstått på bestemte måter * gjennom teknologien blir den perspektivert, det vil si tatt opp, redigert og sendt på bestemte måter fordi avsender mener noe med å sende den

Typer av radiolyd * tale - monolog og dialog * kontentum (miljølyd) * effektlyder * musikk - aproposmusikk - stemningsskapende musikk - image/kanalprofiliseringsmusikk

Radioens kreative potensial * siden radio handler om å høre, er den svært inspirerende for innlevelse, forestillinger og stemningsskaping * det er alltid mye mer enn lyd i lydene; assosiasjonsrikdom: radioen som ”tankenes teater”

Stemningsjournalistikk i kringkastingens tidlige fase var informasjon og folkeopplysning sentralt - retorikken var logos-orientert et sentralt trekk ved utviklingen innenfor kringkasting fra 1980-årene og fremover, er vektleggingen av stemningsjournalistikk; gode stemninger og tillit for å holde lyttertallene oppe - retorikken vektlegger i større grad etos og patos - lange programflater skal tilfredsstille folks følelser

Stemningsjournalistikk forts * ikke noen lettere form for journalistikk; krever innsikt i radioens særpreg og hvordan lyd påvirker lytterne

Akustiske rom Med akustiske rom menes naturlige steder der man kan skape forskjellige følelser av nærvær for lytterne * lydstudio: lydløs bakgrunn; det som blir sagt fremstår tydelig * location: steder med kontentum; miljølyder

* større studioer: studier med klangfull akustikk hvor mye lyd formidles gjennom flere mikrofoner * telefon: gir litt sprakende lyd som kan gi følelse av avstand, for eksempel til en utenrikskorrespondent

Radiospråket Stemmen grunnleggende viktig, som et avtrykk av personligheten; sanselig, lyd av kroppen Språklig sett må man i radio ta hensyn til det flyktige ved radio som medium - språket må være enkelt og muntlig - variasjon og dynamikk i stemmeleiet - den personlige appellen i radiostemmen er grunnleggende viktig: Nordic Web Radio

Sosial identifikasjon Med sosial identifikasjon menes evnen til å skape emosjonell deltakelse blant lytterne - lytterne må kunne gjenkjenne innholdet, forstå sammenhenger og føle seg inkludert Noen virkemidler: * kameratslig tone; fra ”man” til ”vi” * småpludring

Retoriske strategier * tvingende retorikk - taleren har kontroll og setter premissene; ikke rom for diskusjoner * jevnbyrdig retorikk - samtale mellom jevnbyrdige * bedende retorikk lytteren har kontrollen; taleren må tilfredsstille lytteren I dag klar tendens til en bedende retorikk; ikke bytt kanal! Lange sendeflater og faste programledere skal skape nærhet .

Radiodramaturgi * Anslaget viktig * Bevisst struktur skal fange lytterne og formidle en stemning som er representativ for innholdet som kommer ”Don`t tell it, show it!” illustrer skap stemninger * Bevisst struktur varierte fortellergrep som holder på lytterne; forhåndsannonseringer av senere innslag, ulike typer innslag, musikk som står til tema eller setter stemning etc ofte nyttig å strukturere innholdet etter en temperaturkurve eller spenningskurve slik som i film

Kildereferanser gjennom lyd Ulike måter et tegn (her lydopptak) kan referere på (jfr. Den semiotiske tradisjonen etter C.S. Peirce): - indeksikalsk referanse (årsak-virkning) - ikonisk referanse (likhet) - symbolsk referanse (kodebasert) Indeksikalsk referanse - tegnet er et direkte spor av hendelsen den refererer til; lyden kan spores tilbake til en autentisk kilde - således en faktisk kildereferanse

Ikonisk referanse Symbolsk referanse - tegnet likner på hendelsen det refereres til - således en narrativ kildereferanse; betydningen oppstår som del av historien man forteller Symbolsk referanse - ingen naturlig kobling mellom lyd og hendelse - en narrativ kildereferanse som først og fremst skalbidra til å skape assosiasjoner og stemninger i handlingen

Kildereferanser og etikk Er det etisk problematisk å lage reportasjer slik at lytteren indirekte blir ledet til å tro at reporteren er på stedet for en faktisk hendelse? På sett og vis en gråsone - man skal ikke utnytte eller misbruke lytterens tillit og følelse av virkelighet - et viktig spørsmål er om lyden bidrar til å forsterke eller svekke innholdet som formidles

Format og form Format er en slags mal for innholdet eller en slags sjanger - setter rammer for sendeskjemaet - et rammeverk for hvert enkelt program - gir retningslinjer for hva slags musikk som skal spilles - bidrar til å tydeliggjøre stilistiske grenser (profil) for en kanal

Eksempler på formater * tittelprogram: behandler ett og samme tema * ulike nyhetssendinger * magasin: kombinasjon av ulike verbale innslag (intervjuer, innrigninger, reportasjer, debatter etc) og musikk I Norge betydelig satsing på magasinformatet i ulike varianter. Musikken har blitt et viktig virkemiddel i denne sammenheng.

Musikkens funksjoner i radio * bidrar til å gi kanalen identitet (formatert musikk) * skaper stemning i programmer og i lytternes tilværelse * kan være en del av det redaksjonelle innholdet (musikkprogrammer) * kan understreke journalistiske poenger (aproposmusikk) * bidrar til å fylle ut sendeskjemaer

Kjennetegn ved kommersiell radio * identisk sendeskjema for alle hverdager * faste, høyt profilerte programledere * faste spillelister for musikk * hyppige musikkinnslag * bruk av jingler for å markere seg i forhold til andre kanaler * reklameavbrudd P4

Døgnfortellingen En radionyhet følges opp utover dagen: P4 Lyttesenter Først de rene fakta, senere på dagen utdypinger og forklaringer, debatter osv. P4 Lyttesenter

Radiodøgnet Radioens sendeskjemaer er tilpasset lytternes døgnrytme Fra kl. 06: Morgensendinger, hyppige nyheter Fra kl. 09: Roligere fase (folk er nå på jobb) Lunsjtider: Ny økt med grundige nyheter Fra kl. 15-16: Økt aktivitet (folk på vei hjem fra jobb) - nyheter og trafikkmeldinger - debatter - magasiner

P4 Lyttesenter Ca. kl. 17: Utdypning av nyheter Etter kl. 18: Tilbud til spesielt interesserte (folk velger nå TV) Fra kl. 23: Nattsendinger (folk har nå slått av TV) P4 Lyttesenter

Nyheter i radio - løpende nyhetsoppdateringer; består av flere Sentrale formater: * Nyhetsbulletenger - løpende nyhetsoppdateringer; består av flere nyhetsmeldinger og eventuelt blokker Nyhetsmelding - kort melding om en hendelse (3-5 setninger) - skal kortfattet besvare hvem, hva, hvor, når , hvordan og hvorfor Nyhetsblokk - en utdypelse av en viktig nyhetsmelding - går videre inn i hendelsen - leses ofte av en annen enn nyhetsoppleseren P4 Lyttesenter NRK Nettradio

* Nyhetsmagasiner - behandler nyheter med forskjellige presentasjonsformer (opplesing, intervju,reportasje, studiosamtale etc)