Hvorfor være sammen? Noen sosiologiske grunnbegreper Dag Østerberg. I: sosiologoske nøkkelbegreper (2002)og samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann og Tim May (2004):Å tenke sosiologisk.

Sosiologiens særtrekk er et den betrakter menneskelige handlinger som elementer i mer omfattende formasjoner, det vil si ikke-tilfeldig samling aktører som er knyttet sammen i et nett av gjensidig avhengighet. Netteverk av gjensidig avhengighet Gjensidig handlingsbetingelser Utvidelse eller begrensning av aktørers frihet

Sosiologi og sunn fornuft Våre erfaringer Dagligdagse praksiser Kontroll over livet vårt Hvilken retning samfunnet beveger seg i. = sosiologisk råmateriale

Hvordan er vår individuelle bibliografi sammenvevd med den historien vi deler med andre mennesker? Sunn fornuft kunnskap er ofte kjennetegnet som taus kunnskap. Skillet mellom sunn fornuft og sosiologi blir et viktig anliggende for sosiologien.

Regler for ansvarlig tale: åpen for etterprøving. Vitenskapelig pålitelighet er basert på antagelsen om at forskeren har fulgt reglene for ansvarlig tale. Størrelsen på feltet; Føre sammen og sammenlikner et mangfold av livsverdner. Sosiologien står i opposisjon til de partikulære verdensanskuelser.Å tenke sosiologisk er å gjøre menneskets vilkår forståelige ved å analyserede mangfoldige menneskelige avhengighetsnettene.

Å forske på det som blitt tatt for gitt : En geskjeftig og irriterende fremmed. Stille spørsmål som ingen kan huske at de har stilt. Demonteringen av det fortrolige Sensitive og tolerant for forskjellighet

Sosiologien som talsmann for individet men ikke for individualismen. Forstå mennesker rundt oss bedre Forstå å styre våre egne liv Fremmer solidaritet Verdsettes høyt av de som ikke kan ta ting for gitt,og undervurderes av de som kan det.

Institusjoner og samfunnsformasjonen. Institusjoner kjennetegnes gjennom deres tydelige struktur.Ser vi alle institusjoner som et hele kaller vi det; samfunnsformasjonen. Skiller ofte mellom produksjon og reproduksjon. Integrerende institusjoner er bla.: rettsvesenet og militæret. Språket som integrerende sammen med symbolske institusjoner som: religion,kunst,naturdyrkelse og idrett for eksempel. Som alle skaper ritualer.

Sosial stabilitet og endring: Stor stabilitet innebærer små forandringer, og endring innebærer liten stabilitet. Kvantitativt : endres i antall eller mengde. Kvalitativ: fenomenet endrer karakter. De fleste sosiale endringer inneholder begge. Alle samfunn vil alltid ha elementer av stabilitet og forandring.

Stabilitet: -materiell strukturer er trege i betydning av at de gjør motstand mot endringer. -Tradisjoner og mønstre som fungere selvbekreftende. -De gamle holder igjen. -Tvang- stabile diktaturer. Endring: -tekniske oppfinnelser, endrede boformer, ny kunnskap og informasjon. -Konflikter – dialektiske konflikter som fører til endring. -Endogene – innefra og eksogene – utenfra. -Desintegrasjon – borgerkrig for eksempel.

Privat og offentlig: Privat er basert på individualitet. Offentlig er basert på kollektivitet. Skillet kan bli utydelig, men er viktig som begrep i forståelsen av endringer mellom primær og sekundær relasjoner.