KLASSELEDELSE URO, UROLIGE ELEVER, OVERGANGER Hvordan løser vi det? Stig Roar Wigestrand, 2008
URO URO: Ukonsentrert. BRÅK: Elevene vet de snakker høyt, overdriver. PROVOKASJON: Bevisst provokasjon, kaller/karakteriserer læreren, eller medelev(er).
To former i møte med uro: Demping: –diskré, lite prestisjetap for eleven, ”privat”. Konfrontering: –markere en standard, ”offentlig”.
DEMPING Vær nær eleven.BLIKK! –Gå mot. –Stå ved siden av. –Legg hånden på skulderen.
KONFRONTERING –Si elevens navn. –Ta blikket. –Gå rolig, nøytralt, mot eleven. –1 meters grensen.
PRINSIPPER I BEGGE MØTEFORMENE: Flyt: undervise/veilede med ”venstre hånd”, gripe inn med ”høyre hånd”. Adresse: ”Du” er alltid bedre enn ”dere”, eller ”nå må klassen…”. Få ord. Ingen diskusjon. Ikke begynne å snakke. Læreren må tro på prinsippet om at han/hun bestemmer. Læreren har rett til å si, uten å diskutere, eller måtte stå til ansvar overfor elevene. Blikk, blikkontakt.
Sentrale forhold: Elevene skal vite at du ikke har spilt ditt siste kort. Har du opparbeidet god sosial kompetanse? God tillit? Har du arbeidet godt i ”fredstid”? ”I mine timer er det banning”.
Oppgave Gå sammen i team/de du arbeider sammen med til daglig. Vurder hvordan teknikkene DEMPING/KONFRONTERING kan fungere. –Drøft to-tre konkrete episoder fra klasserommet ditt. Var det URO, BRÅK, eller PROVOKASJON? –Beskriv en uro/bråk/provokasjon-episode, hvor du håndterte situasjonen på en god måte. Hva skjedde? Hvem var involvert? Hva gjorde du? –Beskriv en uro/bråk/provokasjon-episode, hvor situasjonen kom ut av kontroll. Hva skjedde? Hvem var involvert? Hva kunne vært gjort annerledes?
Hvordan kan/bør de voksne hjelpe/støtte hverandre i situasjoner hvor uro/bråk/provokasjon oppstår? Hvordan kan de voksne sørge for at ingen (andre) voksne taper autoritet i vanskelige situasjoner? Oppgave II