UTVIKLING FORANDRING I LIVSLØPSPERSPEKTIV Motorisk utvikling Kognitiv utvikling Thomas Moser

ET MENNESKE ER I LIVSLANG FORANDRING … HVA INNBEFATTER DET DET? VEKST ? MODNING ? UTVIKLING ? LÆRING ? ARV ? MILJØ ? PROSESS ? (aktiv/passiv?) PRODUKT ?

VEKST (et direkte observerbart fenomen) Med vekst menes en aldersrelatert forandring (økning) av størrelsen eller massen av kroppsdeler eller hele kroppen. Kan ses som del av og som forutsetning for utvikling og læring. Moen & Sivertsen (1991, s.208)

MODNING (det som modnes er som oftest ikke direkte observerbare) Begrepet modning sikter også på aldersrelaterte forandringer og betegner en grunnleggende prosess som utløser forandring. Det fokuseres vesentlig på den ”indre kontroll” av forandringene, og dermed på arveanlegg/genetisk bestemthet. Fra Weineck (1994) etter Falck (1971)

VEKST OG MODNING - PROPORSJONSENDRINGER Moen & Sivertsen, 1994

VEKST OG MODNING – SKJELLETETS FORM I Weineck (1994) etter Tittel (1978) Moen & Sivertsen (1991, s.207)

ARV – ENDOGENE/GENETISKE FORHOLD Arv har uten tvil stor betydning, også i forbindelse med psykososiale forhold (for eksempel intelligens) og motoriske forhold og særlig morfologiske forhold Arv trenger miljø på samme måten som miljø trenger arv (begge deler virker IKKE upåvirket av hverandre på utvikling) Undersøkelse av ”arveligheten” av bestemte egenskaper/karakteristika er ekstrem vanskelig Selv i de ”beste” tvillingstudier forklarer arv ikke mer en halvparten av variansen av for eksempel intelligensen

ARV OG MILJØ: HVORDAN SAMARBEIDER GENENE MED OMVERDEN. (Vasta m. fl Grensesettingsmodellen: arven setter en øvre og en nedre grense (passive gener) Nisjevalgmodellen: Gjennom genenes virkning på atferden påvirker barnet sitt miljø fra første stund. Barna fremkaller reaksjoner (evokativ interaksjon). Senere kan de velge passende miljøer/nisjer (proaktiv interaksjon). Miljøgenetisk modell: som 2, men særlig fokus på deling av genene mellom barn og foreldre. Valg av genetisk passende forelderreaksjoner. Bioøkologiske modellen: Genene kan bare bli aktive viss spesifikke erfaringer (proksimale prosesser) aktiverer dem. Hensiktsmessige proksimale prosesser kan forhindre uønsket atferd som det kanskje finnes en genetisk disposisjon for. (Bronfenbrenner)

VEKST OG MODNING – PLASTISITET Eccles (1979)

VEKST OG MODNING - PLASTISITET Fra Cole & Cole (1993, S. 154) Rosenzweig & Leiman (1982)

UTVIKLING 1 Bunkholdt (1994, s. 19) Utvikling = Prosessen der et barn eller en organisme vokser og forandre seg gjennom sitt livsløp Betingelser (i følge Bunkholdt): Forandringer har en bestemt rekkefølge Forandringer bygger på det som har gått forut Forandringer er stabile over tid

UTVIKLING 2 Begrepet utvikling betegner varige forandringer som gjelder både biologiske og psykososiale forhold (barnet som helhet ) som varer hele livet og har en viss tilknytting til bestemte livsfaser som er både prosess og produkt (resultat) som er relativ irreversibel som foregår på grunnlag av et samspill (interaksjon) mellom indre (endogene) og ytre (eksogene) prosesser Interaksjonen (bedre sagt: transaksjonen) kommer til uttrykk som handling (en aktiv løsning av oppgaver og utfordringer)

METODER FOR Å STUDERE UTVIKLING Bunkholdt (1994, s METODER FOR Å STUDERE UTVIKLING Bunkholdt (1994, s. 19-21; Haywood, 1993, s. 9ff) Metodependelen svinger mellom kontroll av viktige betingelser for utvikling (laboratorieeksperimenter) og naturlige livssituasjoner. I dag brukes begge tilnærminger. I tverrsnittsstudier (cross-sectional) undersøkes barn av ulik alder til samme tidspunkt for å finne ut hva som er alderstypisk. I langtidsstudier (longitudinal) følges individene over tid I “sekvensielle” designs kombineres tverrsnitts- og langtidsstudier.

METODER FOR Å STUDERE UTVIKLING Bunkholdt (1994, s. 21-22) Etologisk observasjon: i den naturlige felten, liten eller ingen kontroll over betingelser Klinisk observasjon: større andel av kontroll over situasjonen Kontrollert observasjon: god kontroll over viktige rammebetingelser, liten fare for ”observatøreffekt” Eksperimenter

EKSPERIMENTER (Bunkholdt, 1994, s. 23-25) Avhengige variable (som blir påvirket) og uavhengige variable (som påvirker) Kausalitet (årsakssammenheng) kan undersøkes Strenge krav til kontroll av undersøkelses-betingelser (kontroll av feilkilder) Korrelativ sammenheng, ”korrelasjon, samvariasjon” Korrelasjonskoeffisient: -1,0 eller +1,0 = perfekt sammenheng; 0,0 = ingen sammenheng i det hele tatt) Reliabilitet = nøyaktighet; reproduserbarhet Validitet = gyldighet: måles det man er interessert i?

UTVIKLINGSTEORI (Bunkholdt, 1994, s. 26-30) Teori er en systematisk samordning av foreliggende informasjoner til et fagområde/tema. Teorier er retningsgivende for videre forsking og hjelper til å tolke ”nye” undersøkelsesresultater. Utviklingsteori er et forsøk på å beskrive, forklare og forutsi forandringer. Det finnes nokså forskjellige teoretiske tilnærminger til utvikling: ved siden av utviklingspsykologien er det også sosiologien, biologien, medisin, etc. som er interessert i utvikling

PROTOTYPISKE UTVIKLINGSTEORIER (Reese & Overton, 1970) PERSON MILJØ PASSIV AKTIV INTERAKSJONISTISKE TEORIER KONSTRUKTIVISTISKE TEORIER EKSOGENETISKE/ BEHAVIORISTISKE TEORIER ENDOGENISTISKE/ BIOLOGISTISKE TEORIER

ENDOGENISTISKE OG EKSOGENISTISKE TEORIER Endogenistiske teorier ser på utvikling vesentlig som produkt av genetiske forhold (biologisk arv). Verken person eller miljø er aktiv styrende. Gesell (1880-1961) og Freud (1856-1939) Sheldon, Lorentz Eksogenistiske teorier går ut i fra at utvikling hovedsakelig skjer som et resultat av miljøpåvirkning. Ytre stimuli kontrollerer utviklingen. (læringsmekanismer, behaviorismus) Watson (1878-1958)

KONSTRUKTIVISTISKE OG INTERAKSJONISTISKE TEORIER Konstruktivistiske teorier ser utvikling som et resultat av både person og miljø men det er først og fremst personen som er aktiv. Mennesket styrer sin utvikling selv. Piaget (1896-1980) Interaksjonistiske teorier ser utvikling som en følge av at både person og miljø aktiv styrer utviklingen. Eksogene faktorene utvides til også å omfatte spesifikke sosiale, kulturelle og historiske forhold som påvirker utviklingen. Bruner, Vygotsky

UTVIKLINGENS HVA, HVORDAN, HVORFOR? UTVIKLINGSOMRÅDE (~PRODUKT) PSYKOMOTORISK OMRÅDE SANSEMOTORISK OMRÅDE FYSISK MOTORISK KOGNITIV EMOSJONAL MOTIVASJONAL SOSIAL Kommunikasjon Samarbeidsevne Utad-/innadvendthet Selvoppfatning Mål og mening Angst, Glede Aktivering Persepsjon Intelligens Hukommelse Konsentrasjon Grovmotorikk Finmotorikk Balanse Høyde og Vekt Funksjonsnivå av vev og organer Utseende UTVIKLINGSPROSESS MODNING VEKST HANDLING/ERFARING LÆRING/TRENING SOSIALISERING MILJØPÅVIRKN. UTVIKLINGSKILDE ARV ENDOGEN INTERAKSJON /TRANSAKSJON (VEKSELVIRKNING) MILJØ EKSOGEN

HANDLING Intensjonell adferd (målrettet verdibasert, hensiktsmessig) Planmessig Bevisst organisert Handling blir bestemt gjennom handlingssituasjonen (person-, oppgave- og miljøbetingelser)

LÆRING Begrepet læring betegner varige forandringer av opplevelse og/eller adferd som framstår som prosesser og/eller produkter som kan forgå hele livet og som er til dels relativ uavhengig av livsfaser som kan være i ulik grad reversibel (glemme) som har sitt grunnlag i erfaringer gjennom handling (individets aktive mestring av oppgaver og miljøer)

UTVIKLING OG/ELLER LÆRING? PIAGET Utvikling er en kvalitativ (irreversibel) forandring av strukturer som ligger til grunn for atferd. Læring er kun mulig dersom de nevrologiske strukturer er modne for det. Modning er en forutsetning for læring. Men læring påvirker ikke modning. VYGOTSKY Læring kan også være en forutsetning for utvikling det kan åpne for nye utviklingsmuligheter. Modning er en forutsetning for læring, men læring kan også stimulere modningsprosesser. Læring er også en del av utviklingsprosessen.

UTVIKLING – EN KONTINUERLIG ELLER DISKONTINUERLIG PROSESS? Kontinuerlig prosess: utvikling foregår gradvis, uten store brytninger. Hver utviklingsframgang bygger harmonisk på det som er fra før og er selv grunnlag for videre (kontinuerlig) framgang. Det som kommer kan forklares ut fra det som er/var. Diskontinuerlig prosess: et nytt utviklingsnivå er noe kvalitativt annerledes en det som var før. Det finnes brytninger som er uttrykk for kvalitative (strukturelle, ikke gradvise) forandringer. Det som kommer kan ikke forklares ut fra det som er/var (stadieteorier) ”Svar”: Utvikling kan sannsynligvis være både kontinuerlig og diskontinuerlig

UTVIKLINGSSTADIER STADIETEORIER En forståelse av utviklingsforløpet i definerte, godt avgrensbare, faser eller stadier Stadiene anses til å være et utviklingstypisk kjennetegn Stadieteorier ser på utvikling som en diskontinuerlig prosess Eks. ”Epigenetiske” teorier

FINNES DET ”KRITISKE” ELLER ”SENSIBLE FASER” I UTVIKLINGEN? Kritiske faser er definerte tidsavsnitt der en viss egenskap må utvikles for å nå et ”normalt” funksjonsnivå. Sensible faser er en noe ”mildere” form. Det siktes til at det er særdeles lett å utvikle noe i en bestemt periode (for eksempel ”motorisk gullalder”) Kritiske faser er kjent fra og påvist i biologien (bl.a. embryologien) Konseptene er også meget populære i psykologi, pedagogikk og bevegelsesvitenskap men vitenskapelig –mildt sagt- omstridt.

FAKTORER SOM PÅVIRKER UTVIKLING Moser (2000)

KOGNISJON – KOGNITIV UTVIKLING Kognisjon: Kunnskap, viten, erkjennelse Kognitive prosesser: opptak (sansing, oppmerksomhet), bearbeidelse (persepsjon, tenking), lagring (hukommelse) og bruk (planlegging, tenking, organisering) av kunnskap og viten Kognitiv utvikling Et delområde av den helhetlige og livslange utviklingsprosessen. Aldersrelaterte forandringer i forhold til opptak, bearbeidelse, lagring og bruk av kunnskap og viten.

KUNNSKAP, VITEN Ikke noe statisk, heller en prosess Kunnskap konstrueres av barna selv når de blir stilt ovenfor oppgaver/utfordringer og når de kan ”handle” i forhold til oppgaven Barns vei til kunnskap er aktivitet Operativ kunnskap tilegnes gjennom logisk læring Figurativ kunnskap (faktakunnskap) innhentes direkte gjennom fysisk omgang med objekter thomas moser/HIVE

KOGNITIV UTVIKLING (jfr. Piaget) Barn har en indre trang til kognitiv aktivitet Møter barnet en (kognitiv) utfordring som er ny eller vanskelig så kan det forstås som likevektsforstyrrelse som utløse aktivitet. Tilpasningsprosessen betegnes som adaptasjon. Enten assimilasjon (tilpasse omgivelsen til seg selv) eller akkomodasjon (tilpasse seg til omgivelsen). Akkomodasjon -> tilpasning av kognitive skjemaer. Kognitivt skjema: En mental representasjon av et handlingsmønster (kognitiv struktur). Gjennom en annen tilpasningsprosess, organisering, samordnes skjemaene til overordnete kognitive strukturer.

KOGNITIV UTVIKLINGSFORLØP 1 Den sensomotoriske perioden (0-2år) Erkjennelse gjennom sansing og motorikk (fysisk omgang med verden) Avhengig av det barnet kan sanse av og gjøre med objekter (ingen abstrakt tenking) Sensomotoriske erfaringer er grunnlag for senere intellektuell og språklig utvikling. Motoriske prosesser er grunnlag for alle kognitive prosesser. Erkjennelseskategorier: Objekt, rom, kausalitet og tid; først som handlingskategorier og så som forestillingskategorier

KOGNITIV UTVIKLINGSFORLØP 2 Preoperasjonell tenkning (2-7år) Utvikling av symbolfunksjoner (indre representasjon for ytre hendelser/objekter) Symbollek Førbegreper (ustabile begrep) Tenkning er perseptuelt orientert Egosentrisk tenkning (mangel på desentrering, se ting fra et annet perspektiv) Animistiske holdninger Barnet tenker irreversibel

KOGNITIV UTVIKLINGSFORLØP 3 Konkretoperasjonell tenkning (ca. 7-11år) Logisk og målrettet tenkning Kan dra nytte av forestillingsbilder Samordne ulike begrep til et system Reversere handlinger i forestillingen Klassifisering, systematisering av begrep (over-/underordning) Operasjonelt: knyttet til den konkrete situasjonen

KOGNITIV UTVIKLINGSFORLØP 4 Formell-operasjonell tenkning (ca. 11år…) Abstraksjoner, hypotetisk tenkning Formal-logisk tenkning, logiske slutninger Systematiske analyser, konsekvenstenkning Kritisk tenkning Fra barnets jeg-sentrering til ungdommens egosentrisitet Ny identitetsdannelse

MOTORISK UTVIKLING Betegner et delområde av den helhetlige og livslange forandringsprosessen som kalles utvikling. Motorisk utvikling gjelder varige forandringer i bevegelses-atferden (produkt) og det som ligger til grunn for disse (prosess). Forandringene har tilknytting til bestemte livsfaser og foregår på grunnlag av et samspill mellom endogene (modning, vekst) og eksogene (miljøpåvirkning, sosialisering) prosesser. Hovedformen for denne interaksjonen (transaksjonen) er (bevegelses-) handlinger, altså en aktive løsning av (bevegelses-) oppgaver.

MOTORISK UTVIKLING - HISTORIE 1 (Clark & Whitall, 1989) Forutgående periode (1787-1928) Grunnlag for senere utviklingsforskning, deskriptive observasjoner; produkt- og prosessorientert. Hovedinteressen lå ikke på bevegelsen, men perioden frambrakte likevel mye informasjon om motorisk utvikling. Modningsperiode (1928-1946) Motorisk utvikling betraktes som en modningsprosess; Biologien er styrende; ”Motvekt” til behavioristiske teorier; Hovedinteresse: utviklingsprosessen; Nær forbindelse mellom prosess og produkt av utviklingen;

MOTORISK UTVIKLING - HISTORIE 2 (Clark & Whitall, 1989) Normativ/deskriptiv periode (1946-1970) Fokus skiftes fra prosess til produkt; Testutvikling og innsamling av store datamengder og formulering av ”utviklingsnormer”; Kroppsøvingslærerne overtar; Biomekaniske beskrivelser av barns bevegelse(-sutvikling); Prosessorientert periode (1970-i dag) Informasjons-bearbeidelses tilnærming: kognitive prosesser som ble undersøkt hos voksne ble nå undersøkt hos barn og sett i forhold til motorikk og varige forandringer i bevegelsen (hukommelse, oppmerksomhet, feedback, persepsjon) Økologisk perspektiv (fom. 1980) Dyamic-systems teori Perception-Action-Approach

MOTORISK UTVIKLING OG ØKOLOGISK ”TEORI” (Clark & Whitall, 1989; Haywood, 1994) Frihetsgradsproblem: (For) mange frihetsgrader må kontolleres -> koordinative strukturer (dissipative strukturer) Utvikling består av forandringer i flere av kroppens delsystemer som utvikler seg ulik (ikke bare nervesystem) Selvorganisering av kroppens systemer Miljøet Kravene fra oppgaven Utvikling er en diskontinuerlig prosess Tett sammenheng mellom det perseptuelle og det motoriske system -> direct perception Miljøet tilby ”affordance” som individet setter i relasjon til sin situasjon Betydning av ”optical flow field”

TEORIER OM MOTORISK UTVIKLING 2 (Haywood, 1993, S. 22)

EKSEMPEL FOR FINMOTORISK UTVIKLING

EKSEMPEL FOR GROVMOTORISK UTVIKLING (Roth, 1982) thomas moser/HIVE