Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Regning i alle fag Ungdomstrinnsatsningen
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Spesialpedagogisk rådgivnings og innovasjonsarbeid Jorun Buli Holmberg januar 2005 Spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet både på system og individnivå.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Foreldrene betyr all verden! Mona Røsseland Ann-Christin Arnås
Kroppsøvingsdidaktikk
Dialogen som pedagogisk verktøy
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Veiledet lesing Mørkved skole
Matematikk muntlig på studieforberedende program
Tidligere læreplaner.
VURDERING.
Tilpasset opplæring AU 1
Praksislærermøte GLSM-praksis
Diagnostisk undervisning  Viktig begrep: misoppfatning  En misoppfatning er en uutviklet begrepsforståelse eller en overgeneralisering.
Diagnostisk undervisning
Differensiering fordi…
Læring og utvikling Hvordan ønsker Steindal skole å legge til rette for elevaktivitet i matematikkundervisningen?
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Hvordan hjelper vi barna våre med matematikk?
Didaktiske analysekategorier
Undersøkelseslandskap
En stor utfordring i en skole for alle! Svein H. Torkildsen, NSMO
TILPASSET OPPLÆRING I MATEMATIKK
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Matematikk på mellomtrinnet
1 Utforskningsverksted i snøen LUB, Elise Klaveness Høgskolen i Vestfold.
OM LÆREPLANER Hva er en læreplan Læreplaner og virkeligheten
Matematikkundervisning i Sandefjord
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
Elevaktivitet M4 onsdag 1. april 2009.
Funksjoner og didaktikk
Vurdering av pedagogisk programvare i matematikk
PPU1, uke Eli Kari Høihilder
Digitale hjelpemidler i matematikk Hva sier læreplanen – hva gjør vi?
Tilpasset opplæring i matematikk
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
Læring og undervisning i matematikk
Problemløsing og åpne oppgaver
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene Elevaktiv undervisning.
1 Intro kartlegging Matematikk LUB Fredag Elise Klaveness.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Sosialkonstruktivisme
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
TILPASSET OPPLÆRING I MATEMATIKK Hva sier K06? Læringsplakaten gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid.
Om TPO: Utdrag fra artikkel Berit Bratholm:
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Ny læreplan Bygger som L97 på et sosial konstruktivistisk læringssyn Større metodefrihet.
Videregående matematikkopplæring Matematikk og minoritetselever Tverrfaglig prosjekt Lisbet karlsen.
KOMMUNIKASJON I MATEMATIKKLASSEROMMET  Bygger på Skott, Jess og Hansen: Delta, 2008  Hva?  Hvorfor?  Hvordan?
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
Tilpasset opplæring i matematikk LUT1 31. Mai 2010 Per Vinje-Christensen.
Hole ungdomsskole Visjon: TRYGG, KREATIV OG UTVIKLENDE FOR ALLE.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
REalfagskommune!.
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Engebråtenmodellen.
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene Ulike arbeidsmåter

Tilpasset opplæring En definisjon: Tilpasset opplæring er tilrettelegging for læring der eleven, ut fra evner og forutsetninger, søker utfordringer og utvikler seg faglig, sosialt, fysisk og personlig. Tilpasset opplæring bygger på kunnskap om og forståelse av elevens læreforutsetninger og personlighet. Læringen foregår i området mellom det eleven kan og det eleven står for tur til å kunne (Strandkleiv & Lindbäck, 2004).

Tilpasset opplæring Et grunnleggende prinsipp og virkemiddel i realiseringen av opplæringen (Dale) Stille realistiske krav og klare forventninger til den enkelte (Haug) Tilpasset opplæring og spesialpedagogiske tiltak er ikke det samme (St.mld. 30) Individperspektiv og organisasjonsperspektiv

Tilpasset opplæring Differensiering et middel for å oppnå tilpasning Differensiering vil si å gjøre forskjell (Strandkleiv & Lindbäck, 2004) Organisatorisk differensiering Pedagogisk differensiering Tempo-, bredde- og nivådifferensiering

Lærerens oppgave (Breiteig, Tangenten 1/2008) Finne problemer for diskusjon Finne problemer som kan engasjere og åpne veier inn til sentrale matematiske begreper, til representasjoner og arbeidsmåter Breiteig viser til Lampert (1990) som ønsker å gi elevene innsikt i matematikkens virkelige natur, vil lære dem å gjøre matematikk.

Elevenes oppgave (Breiteig, Tangenten 1/2008) Å bruke sin interesse og forståelse Å undersøke Å gjøre antakelser, begrunne, reflektere og stille nye spørsmål

Hva er et godt problem? Lampert: At det har kapasitet til å engasjere alle i prosessen å sette opp og teste matematiske hypoteser At det innbyr til å stille nye spørsmål At det kan løses på flere måter At det er mulig å få flere svar

Elevene må få trening i å ”gjøre matematikk” Trening i å stille hypoteser å begrunne, argumentere, diskutere matematikk (Godt spørsmål: Hvorfor er det slik?) å generalisere – gå fra det spesielle til det generelle å stille nye spørsmål

ELEVAKTIV UNDERVISNING HVA ER DET? Kreative, selvstendige tankeprosesser, ikke bare imitasjon Problemløsing uten innblanding fra lærer Konstruksjon av begreper og algoritmer Utforsking

Åpne elevopplegg – hva kan det være? Elevene har mulighet til å arbeide med oppgavene på ulike måter. Oppgaven kan løses ved å bruke ulike representasjoner (tabeller, tegninger, materiell, formler) Oppgaven kan gi ulike svar avhengig av hvilke forutsetninger man setter Opplegget legger opp til at elevene selv stiller spørsmål

Undersøke om opplegg kan åpnes slik at det blir flere mulige måter å arbeide på flere forskjellige svarmuligheter mulighet for ulike representasjoner mulighet for at elever selv kan formulere mer presise oppgaver Tilbake Tilbake