Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Advertisements

Noen utfordringer for skolene
ASVL Fagkonferanse Hotell Bristol Oslo 20. – 21. oktober 2010 Læringsrommet – individuell kompetanseutvikling gjennom nettstudier og støtte i lokal attføringsbedrift.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Nokre prinsipp •Modulbasert og studiepoenggivande som hovudprinsipp •Fleksibilitet •Praksisnært Studiepoeng ved obligatorisk frammøte og gjennomføring.
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
Professor Thomas Nordahl
Oslo kommune Utdanningsetaten Hva er en god elev og en god lærer? Presentasjon av miniundersøkelsen på ungdomsskoler og videregående skoler Høsten 2009.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
ELEVMEDVIRKNING.
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
Læringsmiljø Bunntekst.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Ulikheter og variasjoner
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Høgskolen i Oslo Bruk av blogg og wiki i arbeid med bokbaser – et komparativt studium Vibeke Bjarnø (IKT) og Eva Michaelsen (norsk) Avdeling for lærerutdanning.
Videreutdanning i klasseledelse og vurdering 2. samling Grete Sevje
Mer praksis – bedre lærere?
IKT som verktøy i lærerutdanningen Gevinster og utfordringer Eli Kari Høihilder Høgskolen i Vestfold KVALITETSVURDERING FOR LÆRING OG UTVIKLING Hafjell,
Velkommen til et nytt skoleår!
Praksiseksempel fra Lørenskog
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar Utdanningsforbundet: Digitale læremidler og læringssyn Behov for nasjonalt trykk og bevisste handlinger i barnehage og.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Pedagogikk og elevkunnskap
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
Digital Mappevurdering Mattias Øhra. Søknad vedrørende digitale mapper 12 år siden.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
LEDELSE Tema for uke 44 Pedagogikk A2A Rakel K.R.Næss.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Eksamen i Pel. GLU Mattias Øhra og Camilla Wiig.
Norges offentlige utredninger NOU 2003: I første rekke Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle ___________________________________________________________.
Mappemetodikk Rakel K. Rohde Næss.
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Vurdering for læring Camilla Wiig, 3.nov.2011.HIVE.
En transparent læringsøkologi. Erfaringer ved bruk av digitale mapper V/Mattias Øhra HVE-LU.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Hva nå? Avsluttende rapport fra prosjektet IKT og nye læreprosesser ved Høgskolen i Vestfold November 2003 mattias øhra Et PLUTO Prosjekt: Program for.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
KLASSELEDELSE Rakel K. Rohde Næss. Kilder:  Hilde Damsgaard (2007) ”Når hver time teller”  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap 15)  Åse Strandbu.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Status 3 LUT klasser  Lut1 Lut1  Lut2 Lut2  Lut3 Lut3 Nye LUT praksisskoler  Teigar  Borgheim  Hof.
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Finsk lærer i svensk skole
IKT for læring Mattias Øhra.
LUT- Praksisseminar Stavern august 2008
Om å være lærer i (lærerutdanning for) ungdomsskolen
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT
PRAKSISMØTE.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Utskrift av presentasjonen:

Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008

Mattias Øhra Status: LUT 1 =1 klasse 08/09 LUT 2 =2 klasse 07/09 Totalt ca 40 studenter

Mattias Øhra 3 Spesifikke lærerkompetanser gir suksess: 1. Læreren skal besitte kompetansen å inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev 2. Læreren skal i relasjon til hele klassen (alle elever) besitte kompetansen å lede klassens undervisningsarbeide gjennom å være en synlig leder som over tid oppøver elevene til selv å formulere regler og følge dem. Begge disse kompetansene er av betydning for å utvikle overordnede mål som dreier seg om elevenes motivering og autonomi, og spiller en sentral rolle for å fremme den faglige læringen. 3. Læreren skal besitte generell didaktisk kompetanse i relasjon til undervisningens innhold i sin alminnelighet og i det enkelte undervisningsfag Kilde: Lærerkompetanser og elevers læring i førskole og skole. Et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo. Teknisk Rapport Av Sven Erik Nordenbo Michael Søgaard Larsen Neriman Tiftikçi Rikke Eline Wendt Susan Østergaard. Dansk learinghouse for Uddannelsesforskning 2008

Mattias Øhra Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) 1.Utvikle den faglig og fagdidaktiske kompetente læreren. 2.Utvikle den læreren som ivaretar et profesjonsperspektiv og som er i stand til å avlese ungdomskulturen 3.Utvikle den didaktisk sterke læreren som er i stand til å tilrettelegge sin undervisning ut i fra varierte arbeidsmåter som er tilpasset den enkelte elev Mattias Øhra 07

Mattias Øhra Profesjonskompetansen har følgende mål: PRAKSIS: Den enkelte student skal i samarbeid med øvingslærer og faglærere kunne dokumentere forholdet mellom egne teoretiske ferdigheter og evnen til å operasjonalisere disse i samtlige praksisperioder i studiet Studenten må kunne utvikle og analysere forholdet mellom det å kunne et fag, og det og kunne lære bort faget til andre. Evnen til å kunne reflektere over forholdet mellom fag og profesjon, mellom teori og praksis, vil derfor være avgjørende. ”Vi gir like mye lekser som andre, men har langt mindre kontroll av hjemmearbeidet. I andre land blir lekser rettet, og elevene får tilbakemelding.” (Aftenposten 05) Mattias Øhra 07

Mattias Øhra Profesjonskompetansen har følgende mål: Studentene må kunne benytte alle de ulike digitale verktøyene som muliggjør multimodalitet og som fordrer at studenten selv kan språkliggjøre sin egen tilpasset opplæring og de arbeidsmåter som hun selv opplever best for sitt eget studiearbeid. Studenten må derfor være i stand til å benytte varierte multimedia og publiseringsverktøy Gjennom bruk av digitale mapper skal den enkelte student kunne iaktta og reflektere over sin egen og andre medstudenters læringsprosess Mattias Øhra 07

Mattias Øhra 3 sentrale Forskningsfokus trekkes inn i LUT utdanningen: 1.Sosial bakgrunn er en av de viktigste faktorene for hvordan du lykkes i norsk skole. TPO (st.m. 16). Integrering versus inkludering. 2.Formativ vurdering; globale forskningsfunn gir solide indikasjoner på positivt læringsutbytte. 3.Gjennom nye relasjoner til praksis søke å optimalisere forholdet mellom fag og profesjon.

Mattias Øhra Fokus: Fag versus profesjon Praksisutdanning versus lærerutdanning?  Er praksisskolene entydige i sine mål og visjoner?  Er høgskolen (fagene) entydig i våre mål og visjoner Ungdomskultur versus allmennkultur  Hva er god kommunikasjon i klasserommet?  Individuell didaktikk versus kollektiv didaktikk  Integrering versus inkludering Ny lærerolle:  Trygghet: A. Trygg som klasselærer, utrygg i faget B. Trygg i faget men utrygg som klasselærer C. Trygg i faget og trygg som klasselærer  Læring som overføring versus lærings som kommunikasjon  Klasseledelse  TPO  Ungdomskultur