Norsk arbeidsliv 2011 Stabilt, men skyer i horisonten Ann Cecilie Bergene Arild H. Steen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

v/ Thomas Såheim, Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Retten til hel stilling Sammen om en bedre kommune Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver Gardermoen 13.februar 2013.
Motivasjon.
Likestilling og likelønn i offentlig sektor Arbeidsmiljøkonferansen 11. og 12. mars 2009 Pål Schøne Instiutt for samfunnsforskning, Oslo.
Omsorg for barn og permisjon
Ny IA-avtale – hvor står vi? Tor Idar Halvorsen Rådgiver i LOs Forhandlings- og HMS avdeling.
ORGANISERING, TARIFFKRAV, RØDGRØNN REGJERING OG LO-KONGRESSEN I 2013 LO I TRONDHEIM 10. NOVEMBER 2011.
EN KORT PRESENTASJON OM UNGDOMMER, LÆRLINGER OG
Erfaringer og erkjennelser fra praktisk likestillingsarbeid i Steinkjer kommune Karin Hovde, KUN senter for kunnskap og likestilling.
1 Noen utfordringer for fagbevegelsen – særlig i instituttsektoren Espen Løken, Fafo Innledning for NTL Forskningsinstituttene 24. september 2008.
Norsk Ledelsesbarometer 2013 Presentasjon Ledernekonferansen Lederne Stein Stugu 14/
Utarbeidet av Synovate MMI v/ Kathrine Steen Andersen Februar 2008 Rapport for Postbanken Parforhold og økonomi 2008.
Organisering uten A Kasse. Organisasjonsoppslutning BransjeOrganisasjonsgrad Industri-Metall60 Bygg45-50 Papir Grafisk60-80 Bil35-40 Hotell20 Grønn.
1 Nettverkskonferanse om barnefattigdom Gardermoen 29. mai 2008 Går fattigdom i arv? En studie av mottak av sosialhjelp hos foreldre og barn Thomas Lorentzen.
HVEM TJENER PÅ ARBEIDSINNVANDRINGEN? OXLO-KONFERANSEN 2012.
Heltid – hvorfor det? Det store heltidsvalget Stokmarknes 2.april.
11Jeg i arbeidslivet.
Studier av innovasjon, forskning og utdanning
Informasjon om oss stiftet februar Ut på tur..
Prinsipp- og handlingsprogrammet Debatt frem mot landsmøtet 2014.
O PPGAVE 41 Side 173 og 174 Sett inn ord som passer, både innholdsmessig og grammatisk.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Knut Røed Offentlige tjenestepensjoner.
Forsvar Offentlig Pensjon. Hvem er aksjon forsvar offentlig pensjon  Noen tillitsvalgte fra forskjellige fagforeninger tok initiativet til Forsvar Offentlig.
EN KORT PRESENTASJON OM UNGDOMMER, LÆRLINGER OG
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Bakgrunn Det er tredje gangen MMI har gjennomført undersøkelsen i Hamar kommune. Undersøkelsen er nå noe forkortet. I hovedsak lik tidligere års. MMI.
Presentasjon AFP – eller Alt For lite Pensjon Roar Eilertsen Stein Stugu Tirsdag 24/ De Facto.
Virksomheten som Campus Seniorrådgiver Helge Halvorsen, NHO Utdanningskonferansen –24. oktober Thon Hotel Oslofjord.
Samfunnsviterne - hvem er vi?
Leder og profesjonsutøver - Fagorganisert? Eller kanskje ikke?
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
SI DIN MENING OM LØNNSOPPGJØRET! TARIFFPERIODEN DM
Aust-Agder fylkeskommune Tannhelsetjenesten Bergen april 2008 ”Den gode tannklinikken” Tanker om organisering av tannhelse- tjenesten, i dag og.
Politisk streik den 28.januar Forsvar arbeidsmiljøloven!!
Kapittel 12 Lønn, levestandard og livskvalitet
Mellomoppgjøret forutsetninger
Produktivitetskommisjonen Hva mener Ap? Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson.
1 1 En økning av fedrenes andel av foreldrepermisjonene – mindre valgfrihet eller sterkere insentiver ? seniorforsker Kari Skrede Statistisk sentralbyrå,
Status to år etter Februar 2011 Ansvarlig for analysene: Håvard Windstad Analysesjef, MediaCom Læreryrkets status i Norge.
For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom.
Sosial ulikhet i Norge Fattigdom i Norge handler ikke om mangel på mat eller tak over hodet Den handler om systematisk ulik fordeling av viktige goder.
Mangfold og likestilling i arbeidslivet. Samfunnsviternes policydokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Samfunnsviterne mener at mangfold.
Store forskjeller i arbeidsledighet Arbeidsledigheten varierer mye mellom ulike land:
Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.
Omsorg Solidaritet samhold © Fagforbundet Vest-Agder høsten 2005 Fagforbundet Vest-Agder Velkommen Representantskapsmøte 27.september 2005.
5.1 Innledning I arbeidsretten ser vi på ulike regler som regulerer ansettelsesforhold. Vi skiller mellom individuell og kollektiv arbeidsrett. I den.
Fleksible arbeidstidsordninger – muligheter og utfordringer – hva mener partene i arbeidslivet Samarbeidskonferanse 22. februar 2006 – Bente Stenberg-Nilsen.
Fagforbundets lønnspolitikk er en viktig del av forbundets prinsipp- og handlingsprogram. I prinsipprogrammet heter det:. Fagforbundets lønnspolitikk.
Velger kvinner selv å tjene mindre enn menn? Tom Colbjørnsen Innlegg på Likelønnskommisjonens seminar 26. mars 2007.
Individuelle tilpasninger eller kollektive avtaler – står vi ved et veiskille? Advokat og direktør for arbeidsrett, Birgit Abrahamsen.
Organisasjonsmessig behandling. Tariff 2016 Hva blir det viktigste for Utdanningsforbundet i vårens hovedoppgjør? Tariff 2016s2.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Den norske tannlegeforening Velkommen til Tariffkonferansen 2009 Sentralt Forhandlingsutvalg.
Kjennskap til etablering av «Innbyggerservice» og inntrykk av informasjon fra kommunen generelt Bergen omnibus Januar 2017.
Pensjonsreformen og AFP
Tariffoppgjøret 2006 Hva vil vi? © Fagforbundet Vest-Agder høsten 2005.
Kapittel 13 Lønn og lønnsforskjeller.
Mellomoppgjøret forutsetninger
Økonomiske utsikter for 2015
Problemstillinger Hvordan har sykefraværet i privat og kommunal sektor utviklet seg? Hvilken betydning har sammensetning av arbeidsstokken, typer arbeid,
Seniorer i finansnæringen
NSF lønnspolitikk Påstander om NSFs lønnspolitikk – riktig eller galt?
Verving Thorbjørnrud
Norsk frivillighet og organisasjonsliv: hvor, hva, hvem, hvorfor, hvordan… Hvorfor er utviklingstrekkene i norsk frivillighet og organisasjonsliv tema.
Den nordiske modellen. Et forbilde?
Kapittel 6 oppgave b Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig.
Jenter i elektrofag.
Utskrift av presentasjonen:

Norsk arbeidsliv 2011 Stabilt, men skyer i horisonten Ann Cecilie Bergene Arild H. Steen

En årlig undersøkelse blant arbeidstakere Tidsrekker Forskning Nasjonal statistikk Internasjonale databaser og undersøkelser – OECD, Eurostat, European Social Survey, ISSP Avveininger og skjønn Basert på:

Fagforeningenes legitimitet Oppslutning om kollektiv lønnsdannelse Arbeidsvilkår, stress og mestring Likestilt deltakelse Trygghet og tilknytning 5 temaområder:

Inteaktivt barometer

2010: 7, : 7, : 7,53

En fortelling om Utfordringer: Forståelsen i samfunnet for fagbevegelsens rolle i lønnsdannelse og velferdssystemet Tillitsvalgte – forvalterne av den norske modellenEt godt og krevende arbeidsliv for de fleste Stor trygghet og (overdreven) tillit, men utrygghet i arbeidslivets ytterkanter

Flere arbeidsliv personer

Inntekt over Ikke høyere utdanning Industri, bygg/anlegg Energi, olje/gass Transport, Media, reklame 76% privat sektor 77% menn 5% deltid 26% av arbeidslivet

Inntekt over Høyere utdanning Kunnskap/forskning Off administrasjon Finans, IT 58% offentlig sektor 53% menn 7% deltid 25% av arbeidslivet

Inntekt under Høyere utdanning Helsesektor Undervisning Kultur/idrett/org Offentlig administrasjon 63% offentlig sektor 70% kvinner 38% deltid 13% av arbeidslivet

Inntekt under Ikke høyere utdanning Varehandel Hotell/restaurant Helse/sosial 68% kvinner 59% privat sektor 43% deltid 37% av arbeidslivet

1. Fagforeningenes legitimitet Fagforeningenes legitimitet er stabil, selv om barometerverdien viser en liten synkende tendens. Dette skyldes i hovedsak at holdningen til fagforeninger blant norske arbeidstakere er noe mindre positiv, selv om rammene ligger til rette ved at ledelsen i økende grad respekterer tillitsvalgte og ved at organiseringsgraden øker sammenlignet med andre land. 2010: 7, : 7, : 7,53

1. Fagforeningenes legitimitet + Organisasjonsgrad sammenlignet med andre land + Tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen -Andel medlemmer som kan tenke seg å bli tillitsvalgt -Arbeidstakere positive til medlemskap 2010: 7, : 7, : 7,53

Andel fagforenings- medlemmer 66%

LO: 72% YS: 21% LO: 29% YS: 16% UNIO: 30% LO: 62% YS: 22% LO: 20% YS: 14% UNIO: 32% Ak: 19%

Hvem er de prinsipielle motstanderne? En liten gruppe, men interessante…. Menn (72%) Bransjer – Butikk/reiseliv/servering – Industri/bygg/anlegg – IT/telekommunikasjon FrP- og Høyrevelgere

Hvem føler ikke at fagforeningene ivaretar deres interesser? Menn Bransjer – Offentlig sentralforvaltning – Bank/finans/forretningsmessig service – IT/telekommunikasjon – Helse/sosial Høy utdanning og inntekt

Har de uorganiserte andre politiske preferanser?

Størst potensial Høyest organisering

”Alle vil ha den norske modellen – men alle vil ikke ha fagforeninger” - Fagforeninger som kollektivt gode. Lokale tillitsvalgte – bærebjelken i systemet. - Hvordan gjøre det mer attraktivt å være lokal tillitsvalgt? ”Alle vil ha den norske modellen – men alle vil ikke ha fagforeninger” - Fagforeninger som kollektivt gode. Lokale tillitsvalgte – bærebjelken i systemet. - Hvordan gjøre det mer attraktivt å være lokal tillitsvalgt? Fagforeningenes legitimitet er fortsatt sterk, men ……..

Oppslutning om kollektiv lønnsdannelse + Små lønnsforskjeller sammenlignet med andre land + Ønsker åpenhet om lønn og små lønnsforskjeller - Ønsker også individuelle forhandlinger 2011: 8, : 8, : 8,18 101

Oppslutning om sentrale lønns- forhandlinger: 61%

Hvem har prestasjonsbasert lønn?

Oppfatningen om økende ulikhet øker sammenlignet med i fjor Idealet om mer likhet svekkes sammenlignet med i fjor -> Fortsatt stor forskjell mellom opplevelse og ideal

Me Inntekt> Inntekt< Høy utdanning Lav utdanning 84% 78% 88% 84% Ønsker ikke større lønnsforskjeller: 84 %

Oppslutningen om kollektiv lønnsdannelse er fortsatt sterk, men færre ønsker åpenhet om lønn og færre slutter opp om små inntektsforskjeller Oppslutning om kollektiv lønnsdannelse

- Manglende verdsetting, realisering og utvikling av kompetanse og potensial -Stress og utslitthet - Tidspress: Ujevn arbeidsbelastning, høyt tempo, overtid og for mye å gjøre + Mestring, mening og læring + Interessant og selvstendig jobb + Få har risikofylt og hardt fysisk arbeid 2011: 7, : 7, : 7, Arbeidsvilkår, stress og mestring

Meningsfylt og interessant arbeid: Mestring: Mye ”mening og mestring” i norsk arbeidsliv FlestFærrest

Interessant jobb 81% 88% 73% 80% Har interessant jobb: 79%

Arbeide selvstendig 90% 80% 84% 90% Kan jobbe selvstendig: 87%

Ofte/alltid tidspress og for mye å gjøre 33% 33% 42% 34% 28%

Hvem jobber overtid?

Hvem jobber mest overtid? Ofte/alltid: 28% Sjelden/aldri: 28% Overtid blant fedre: 70% Ofte/alltid: 19% Sjelden/aldri: 39% Overtid blant mødre: 57%

Kompensasjon for pålagt overtid

Ubekvem arbeidstid

AML bør bli mindre streng: 22% 31% 17% 27% 16%

Nærmeste leder gjør en god jobb: Ofte/alltid: 57 % Sjelden/aldri: 10% 53%61% 56% 62% Kvinner er mer fornøyd med sin nærmeste leder enn det menn er. Inntekt > Inntekt <

Hvem opplever god ledelse?

e Stabilt gode arbeidsvilkår Arbeidsforholdene vurderes som litt bedre enn i fjor Færre har risikofylt og hardt fysisk arbeid Flere har selvstendig jobb og flere føler de mestrer den MEN: arbeidstid er en utfordring Stabilt gode arbeidsvilkår Arbeidsforholdene vurderes som litt bedre enn i fjor Færre har risikofylt og hardt fysisk arbeid Flere har selvstendig jobb og flere føler de mestrer den MEN: arbeidstid er en utfordring ARBEIDSVILKÅR, STRESS OG MESTRING

Likestilt deltakelse – hvordan er betingelsene? Ønsker norske arbeidstakere likedeling? Hvorfor jobber kvinner deltid? Deltar kvinner og menn like mye i lønnet og ulønnet arbeid?

4. Likestilt deltakelse + Forskjellene i lønn mellom kjønn redusert - Lønnsforskjeller mellom kjønn øker i forhold til andre land - Ulønnet arbeid fordeles skjevt

Me Andel som tjener over kr Kvinner 36% 2010: 29% Menn 72% 2010: 64%

Like idealer

Men stabil ulikhet i praksis

Menn mener at vi deler mer likt, kvinner opplever det ikke slik

Deltid En mulig og vanlig sammenheng: Ulik fordeling hjemme -> deltid i arbeidslivet -> lavere lønn / svakere tilknytning til arbeidslivet -> tidligere avgang og dårlig pensjon (også andre sammenhenger mulige) Personer med helseproblemer jobber oftere deltid

FulltidDeltid MennKvinner Deltid eller fulltid?

Ufrivillig Frivillig/ufrivillig? Årsaker til deltid Menn

Likestilt deltakelse Likestilt deltakelse er svekket: høy kvinnelig arbeidslivsdeltakelse følges ikke av likestilling hjemme. Deltid blant kvinner årsak til og/eller resultat av manglende likestilling. Likestilt deltakelse er svekket: høy kvinnelig arbeidslivsdeltakelse følges ikke av likestilling hjemme. Deltid blant kvinner årsak til og/eller resultat av manglende likestilling.

5. Trygghet og tilknytning Hvordan står det til med tryggheten i det norske arbeidslivet? Hvem er redd for å miste jobben? Holder helsa? Hvem står i fare for å havne på uføretrygd?

5. Trygghet og tilknytning + Redusert frykt for ledighet - Økt frykt for å falle ut av helseårsaker - Vekst i antall ansatte i vikarbyrå i forhold til andre land

(2010: 74%) (2010: 26%) Hvor stor andel er sikre på sin arbeidslivstilknytning om 5 år og hvor stor andel er usikre?

Bekymret for å miste jobben? Andel litt, noe eller svært bekymret

Mulig arbeidsledig om 5 år, fordelt på bransje 67

Sannsynlig at du må redusere din arbeidsinnsats pga helsa? Sannsynlig: 13% (11%) Kanskje: 21% (21%) Ikke sannsynlig: 66% (67%) Sannsynlig/ Kanskje: 34% Sannsynlig/ Kanskje: 42% Sannsynlig/ Kanskje: 23% Sannsynlig/ Kanskje: 32%

Sannsynlig at du må redusere din arbeidsinnsats pga helsa? Sannsynlig: 13% (11%) Kanskje: 21% (21%) Ikke sannsynlig: 66% (67%) Sannsynlig/ Kanskje: 34% Sannsynlig/ Kanskje: 42% Sannsynlig/ Kanskje: 23% Sannsynlig/ Kanskje: 32%

Tryggheten øker for de fleste. Men flere opplever usikre ansettelsesforhold. En av tre er usikre på om helsa holder Tryggheten øker for de fleste. Men flere opplever usikre ansettelsesforhold. En av tre er usikre på om helsa holder

Pensjon Kunnskapen om egen pensjonsordning er lav, særlig blant kvinner og de med lavere inntekter Mange ønsker å jobbe ved siden av pensjon

Andel vet ikke/ikke aktuelt ytelsesbasert/innskuddsbasert pensjonsordning Kvinner: 47% Menn: 32% Over 60 år: 33%!! Offentlig sektor: 44%!! Informasjonsgap av dimensjoner

Hvem er (ikke) fornøyd i jobben? Fornøyd: Barnehage/skole/undervisning Reiseliv/hotell Meningsfylt arbeid Ikke fornøyd: Høy utdanning og høy inntekt Dårlig ledelse

Hvem er (ikke) bekymret for å miste jobben? Ikke bekymret: Høy utdanning og høy inntekt Over 60 år Frivillig deltid Meningsfylt arbeid Offentlig sentralforvaltning Bekymret: Industri/teknikk Varehandel/butikk Transport/samferdsel Forskning/analyse Telekommunikasjon/IT Dårlig ledelse Stressende jobb

Situasjonen er alt i alt svært god for norske arbeidstakere: 24% 28% 22% 32% 17%

Din vurdering av regjeringens innsats for å fremme et godt norsk arbeidsliv Færre har forventninger – flere har negativ vurdering

2011: Stabilt, men skyer i horisonten 2012: ???

Takk for oss!