v/ Thomas Såheim, Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Presentasjon om: "v/ Thomas Såheim, Arbeids- og inkluderingsdepartementet"— Utskrift av presentasjonen:

1 v/ Thomas Såheim, Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Stortingsmelding ”Om seniorpolitikk” ”Seniorene – en ressurs i arbeidslivet” v/ Thomas Såheim, Arbeids- og inkluderingsdepartementet

2 Stortingets anmodning budsjettinnst. S. nr. 11 (2004–2005
Komiteen er av den oppfatning at en egen stortingsmelding om en offensiv seniorpolitikk nå bør utarbeides for å sette dette viktige området skikkelig på dagsordenen. Prosessen med utarbeidelse av en stortingsmelding vil i seg selv kunne bidra til endrede holdninger og øke forståelsen for mer moderne måter å se på eldre arbeidstagere som en ressurs både for bedriftene og samfunnet STORTINGETS BESTILLING OG BEGRUNNELSE Sette seniorpolitikken på dagsordenen og skape debatt. Trekke med partene i arbeidslivet og andre viktige aktører. INNRETNING Vi har laget en melding som først og fremst er analytisk. Vi beskriver seniorenes situasjon på arbeidsmarkedet og i arbeidslivet. Vi diskuterer forskning omkring årsaker til tidlig eller sen uttrekning av arbeidslivet. Og vi presenterer og drøfter de seniorpolitiske tiltakene som har vært gjennomført. Det er også noen nye forslag, men dette er ikke hovedsaken i denne meldingen. Andre dokumenter som den nye pensjonsmeldingen og stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering drøfter virkemidlene. REFERANSEGRUPPE 1) Partene i arbeidslivet 2) Forskere, 3) seniorpolitiske organisasjoner, 4) berørte myndigheter 2 idedugnader for referansegruppa Innspill fra referansegruppa er gjengitt i stortingsmeldingen.

3 Innholdsfortegnelse Innleiing og samandrag
Arbeidsstyrken blir eldre i åra framover Arbeidsmarknaden for seniorar Det internasjonale biletet Det seniorpolitiske arbeidet i verksemdene og oppfatningar av seniorane Forklaringar på tidleg avgang frå arbeidslivet Seniorpolitikken til styresmaktene Seniorpolitikken i framtida Seniormeldingen inneholder følgende kapitler.

4 Vekst i seniorbefolkningen
Befolkningen blir eldre. Dette skyldes: Store fødselskull i årene etter krigen. De som ble født da blir nå seniorer eller pensjonister. Økende forventet levealder. Forventet levealder har økt med 25 år i løpet av de siste 100 årene. Det er ventet at denne vil stige med ytterligere 6-7 år de kommende 50 årene. Forventet levealder i dag er 82,5 år for kvinner og 77,7 år for menn. Fallende antall barnefødsler per kvinne. Antall barn per kvinne økte kraftig etter annen verdenskrig og fram til 1960-tallet. Ble markert redusert fram til 1980-tallet. Etter dette har antallet stabilisert seg på i overkant av 1,8 barn per kvinne. Figuren illusterer den forventede utviklingen fram til 2035. -20 år - (blå stiplede linje) - Antall i gruppen om lag uendret (heltrukne svart linje) - Kun svak vekst. 55-59 år - (rød stiplet linje) prosent vekst til Deretter reduksjon. (rød heltrukket linje) - Øker med i underkant av 60 pst (blå heltrukket linje) - Øker med om lag 70 pst.

5 Deltakelse i yrkeslivet faller markert fra ca 62 år
Bildet i dag er: Andel sysselsatte faller fra midten av 50-årsalderen, men det er først fra 62 år at fallet er sterkt. Viktigste årsaker er uførepensjonering og tidligpensjonering (AFP med mer) Få personer over 50 år er arbeidsløse. Men når 50 pluss gruppa blir ledige, blir de oftere arbeidsledige lenge. Kan skyldes negative holdninger til seniorer. Noe av årsaken kan også være at regelverket inneholder særordninger for arbeidsløse over 64 over, som gjør at de i praksis kan gå på dagpenger til de får alderspensjon ved 67 år.

6 Det internasjonale bildet Sysselsettingsandel i gruppene 55-64 og 25-54
NORGES SITUASJON GUNSTIG SAMMENLIKNET MED DE FLESTE INDUSTRIALISERTE LAND Sysselsetting Høy sysselsettingsandel. I Europa er det bare Island som er klart ”bedre”. Sverige også marginalt bedre. Omregnet til arbeidstimer kommer vi ikke like godt ut. Det skyldes at gjennomsnittlig arbeidstid i Norge er relativt lav. Gjelder generelt, ikke bare seniorer. Årsaken er mye deltid, og mye fravær pga sykdom, permisjoner og lignende Demografisk utvikling ”Aldersbølgen” er noe svakere i Norge enn i de fleste andre europeiske land. Skyldes bl.a at kvinner får noe flere barn her. Reformer i andre land OECD anbefaler en bred strategi – dvs å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å gå av tidlig kombinert med tiltak med tiltak som gjør arbeidslivet mer seniorvennlig. Fokus i utlandet er på reform av pensjonssystemene. Inntrykket er mindre fokus på tiltak for å fremme med seniorvennlige arbeidsplasser, endre holdninger osv.

7 Årsaker til tidlig avgang
Pensjonssystemet er viktigste enkeltfaktor Folkehelsa generelt noe bedre enn tidligere Arbeidsmiljøet neppe verre enn tidligere, men høyere tempo? Negative holdninger til å ansette seniorer blant arbeidsgivere Høy andel seniorer med kort utdanning og/eller dårlige basiskunnskaper Ser ut til å være en del avgang fra arbeidslivet (utstøting?) i forbindelse med omstilling og nedbemanning ANALYSE AV MULIGE ÅRSAKER TIL TIDLIG AVGANG (JF KAP. 6). Til tross for vekt i uførepensjon ser det ikke ut til at folkehelsa er forverret. I gruppen år er det flere som vurderer helsa som god i dag enn sammenliknet med før (tall tilbake til 1985). Forventet levealder er også økende. Vanskelig å se at arbeidsmiljøet har blitt verre. En SSB-analyse tyder på at det fysiske arbeidsmiljøet er stabilt. Psyko-sosialt miljø er vanskelig å måle, men 73 pst sier at de alltid gleder seg til å gå på jobben. Bare 3 pst sier at de sjelden eller aldri gleder seg til å gå på jobb. Men muligens høyere arbeidstempo. Undersøkelser tyder på en viss diskriminering, særlig ved ansettelser og innføring av ny teknologi eller nye arbeidsmetoder. Arbeidsgivere skeptisk til å ansette personer over 55 år. Personer med lang utdanning står lenger i arbeid enn personer med kort utdanning. Høyere andel med kort utdanning blant seniorer enn yngre. Også høyere andel som har dårlige basiskunnskaper (lesing, matematikk og IKT) enn blant yngre. (jf ALL-undersøkelsen). Undersøkelser tyder på at omstilling / nedbemanning Øker sannsynligheten for å gå av med AFP (jfrapport fra RTV) Øker sannsynligheten for at ansatte blir uførepensjonert (jf rapport fra SSB)

8 Gode tiltak ifølge seniorene selv
I forbindelse med arbeidet med meldingen ble det gjennomført en tilleggsundersøkelse til AKU om seniorer og tidligpensjonering. I denne undersøkelse er seniorer blant annet spurt om hva de tror kan holde dem selv eller kunne ha holdt dem selv lenger i arbeid. Både arbeidstakere og seniorer som har forlatt arbeidslivet ble spurt. Generelt har de utenfor arbeidsstyrken mindre tro på at noen av de foreslåtte tiltakene vil ha effekt. Det er også mye mindre forskjell i vurderingen av de ulike tiltakene. De som ennå er sysselsatt tror det vil ha mest effekt: At arbeidsgiverne gir signal om de er ønsket Kortere arbeidstid Roligere arbeidstempo Mer fleksible arbeidstidsordninger Deretter følger - Tilrettegging av det fysiske arbeidsmiljøet, andre arbeidsoppgaver og kurs- og videreutdanning.

9 Den seniorpolitiske innsatsen
Senter for seniorpolitikk og Krafttak for seniorer i arbeidslivet Statens seniorråds mandat utvidet Forbud mot aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven Ekstra ferieuke for de over 60 år Tiltak for å styrke kompetanse hos voksne Langtidsledige (seniorer) er prioritert av NAV Særregler for eldre dagpengemottakere Innsats på det statlige arbeidsgiverområdet Senter for seniorpolitikk er et ressurssenter for seniorpolitikk for arbeidslivet. I ble ressursinnsatsen kraftig forsterket gjennom Krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet. Nivået fra Krafttaket er opprettholdt i 2006. Statens seniorråd er opprettet som en rådgivende organ for myndighetene. Mandatet er bredt, og inkluderer råd om tiltak som kan fremme høy yrkesdeltakelse blant seniorene. I arbeidsmiljøloven er det innført en bestemmelse som forbyr diskriminering på grunn av alder. Arbeidstakere som er fylt 60 år har fått rett til en ekstra ferieuke. Meldinga viser at mange seniorer har lite utdanning og dårlige basiskunnskaper (lesekunnskaper, tallforståelse og IKT-kunnskaper). Kunnskapsdepartementet har gjennomført flere tiltak for å styrke kompetansen til voksen som trenger det, bl.a gjennom kompetansereformen.Det er nyllig innført en tilskuddsordning for å styrke basiskunnskaper. Arbeidsgivere kan søke om penger for å styrke kunnskapene hos sine ansatte. Det er liten arbeidsløshet blant seniorene, men en forholdsvis høy andel av de som blir ledige går lenge arbeidsledig. Det finnes ikke øremerkede midler til seniorer eller egne seniortiltak. Seniorer er en så heterogen gruppe at dette neppe er hensiktsmessig. Langtidsledige generelt er imidlertid en prioritert gruppe noe også seniorene nyter godt av. Det finnes særregler for seniorer (64 pluss) knyttet til nivået på dagpenge4ne og lengden av dagpengeperioden. De eldste kan være lokale arbeidssøkere og slippe å flytte for å ta nytt arbeid. FAD arbeider for å øke den seniorpolitiske bevisstheten innen det statlige arbeidsgiverområdet. Det er utarbeidet retningslinjer for personalpolitikken. I tariffavtalene i staten er det innført ekstra ferie for seniorer (ut over den ekstra uken i ferieloven).

10 Aktiv seniorpolitikk Påvirke holdninger: Den høye aktiviteten til Senter for seniorpolitikk fortsetter. Ansettelsesvern: Utrede å heve 70-årsgrensa i arbeidsmiljøloven i samråd med partene i arbeidslivet, for eksempel til 72 år. God arbeidsgiverpolitikk: I staten bl.a. ekstra fri med lønn for seniorer 62/65 år (jf tariffavtalen 2006). Forsøk med redusert arbeidstid for seniorer. Pensjoner: Nytt folketrygdsystem vil oppmuntre til lengre yrkeskarrierer. Nasjonalt krafttak for seniorer ( ) har vært en vellykket kampanje for å rette fokus på seniorpolitikken. Selve krafttaket var et tidsavgrenset tiltak som er avsluttet, men arbeidet skal videreføres etter samme mal som tidligere og ¨på omtrent samme nivå (årlige bevilgninger). Senter for seniorpolitikk vil som før ha ansvaret. Arbeidsmiljøloven gir arbeidsgivere anledning til å si opp arbeidstakere som er fylt 70 år. Regjeringen vil utrede om grensen kan heves, for eksempel til 72 år, og ha en dialog med partene i arbeidslivet om dette. Grensen ble innført i Siden den gang er folks helse og forventede levealder økt vesentlig. Tiltaket vil være et signal om at folk i alle aldre er ønsket i arbeidslivet. I tariffoppgjøret i staten, ble det avtalt rett til flere fridager med lønn for arbeidstakere som er fylt 62/65 år. 2 dager i året for de som er fylt 62 år. 5 dager i året for de som er fylt 65. I tillegg kan det inngås lokale avtaler om ytterligere inntil 4 dager for de som er fylt 62 og 7 dager for de som er fylt 65. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har satt av 20 millioner kroner i årets budsjett til forsøk med 6-timersdag for seniorer, for å undersøke om kortere arbeidstid fører til høyere avgangsalder.