An-Magritt Hauge (2007): Den felleskulturelle skolen

Kapittel 10: Samarbeid med foreldre Normer og regler ”FUG (Foreldrerutvalget for grunnskolen; min tilføyelse) stilte, i sin undersøkelse, spørsmål om det er sammenfall mellom skolens og hjemmenes normer og regler (FUG 2003). 39 prosent av de minoritetsspråklige foreldrene mente at det var stor grad av sammenfall og 46 prosent at det var det i noen grad. Foreldre med høyere utdanning mente at skolens normer og regler samsvarer mer enn foreldre med lavere utdanning gjorde. Lærernes svar viste et noe annet bilde. Bare 16 prosent svarte at det var høy grad av samsvar, og 64 prosent at det var noen grad av samsvar. Denne diskrepansen kan muligens tilsi at lærere har en feilaktig oppfatning av foreldrenes normer og verdier, eller ””…at lærerne betrakter foreldre med minoritetsbakgrunn som mer forskjellig fra dem selv enn de kanskje er” (FUG 2003:12)” (Hauge, 2007: 251-52).

? Hauge antar at de ulike svarene skyldes forhold som ligger hos lærerne. Kan det være andre grunner til de ulike svarene? Hva kan være årsaken til at Hauge fokuserer på mulige mangler hos lærerne, men ikke stiller spørsmål ved de minoritetsspråklige foreldrenes forståelse av skolens normer og regler?

Kapittel 11: Innlemmingsstrategier, identitet og sosialisering Primær- og sekundærsosialisering Hjemme- og utenfor hjemmet (s. 264) Implisitte normer / går tur i skogen; elsker å gå på ski (s. 264) Er det å gå på tur et godt eksempel på en norm? Hvilke andre implisitte normer finnes i Norge, som ikke finnes i alle andre land? Hva med det å stille spørsmål ved samfunnets regler? Hvordan tydeliggjør vi egentlig forventninger?

Innlemmingsstrategier Assimilering – ansvar for endring plasseres hos minoriteten (s. 266) Integrering – alle skal få ta vare på eget språk, egen religion, og kulturelle ytringsformer (s. 267) Eleven som ville ut av gjengen. Kan det finnes paralleller til minoritetselever og deres ”egen” religion og kulturelle ytringsformer?

Segregering Segregering – her velger grupper å ikke bli en del av samfunnet, men deltar kun på det ”man må”. Hauge nevner olje- og ambassademiljøer som eksempel, samt innvandrerungdom som ikke får komme inn på utesteder, eller i borettslag. Kan det finnes minoriteter i Norge som ønsker segregering? I så fall, hvorfor? ”Her skiller integreringsprosessen seg fra assimileringen, der de ulike gruppene forventes å innordne seg et fellesskap de ikke har vært med på å forme” (Hauge, 2007: 270). Hvem har formet samfunnet vårt?

? I en integreringsprosess foregår det endringer både i samfunnsinstitusjonene, og i minoritetsgruppene. ”I en integrerings- og inkluderingsprosess endrer samfunnet seg i en demokratisk retning, i en assimileringsprosess har grupper med svak innflytelse få muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen” (Hauge, 2007: 268). Hva er demokrati? Kan det finnes forhold hvor assimilering er hensiktsmessig?

Segregering Segregering – her velger grupper å ikke bli en del av samfunnet, men deltar kun på det ”man må”. Hauge nevner olje- og ambassademiljøer som eksempel, samt innvandrerungdom som ikke får komme inn på utesteder, eller i borettslag. - Kan det finnes minoriteter i Norge som ønsker segregering? I så fall, hvorfor? ”Her skiller integreringsprosessen seg fra assimileringen,der de ulike gruppene forventes å innordne seg et fellesskap de ikke har vært med på å forme” (Hauge, 2007: 270). - Hvem har formet samfunnet vårt?

Intern og ekstern integrering Forholdet mellom intern og ekstern integrering (s.270-71). Hvordan kan vi som samfunn få til en god balanse mellom intern og ekstern integrering? Familien som formidler mellom individ og samfunn (s. 273). Les episoden om moren med bankkortet, side 276. Hadde hun autoritet før migrasjonen?

Forskyvning av sosialiseringsansvaret, (s. 276): Skolen Massemedia, video og Internett Hvilken betydning har datasamfunnet på sosialiseringen av minoriteter? Lt. Cnl. Dave Grossmanns forskning ved West Point militærakademi Storfamilien mister kontroll Utvikling av utagering/depresjon p.g.a. mangel på opplevd identitet ”En elev som aldri får hevde seg og aldri får vist hva han kan, vil kunne utvikle en negativ identitet” (Hauge, 2007: 278).

Hauge snakker om ”dekvalifisering” i skolen, at minoritetene kan oppleve at ”det blir større og større gap mellom samfunnets totale kunnskaper og det de selv tilegner seg” (Hauge, 2007: 278). Hvordan kan vi forstå denne dekvalifiseringen? Opplever noen av dere en lignende dekvalifisering ved å gå her, på Bachelor ped 1? Gjelder ”dekvalifisering” kun minoriteter, eller kan den også gjelde andre?

Kulturmakt i sosialiseringssammenheng ”Læreren har ”systemet i ryggen”, noe som gir legitimitet og autoritet til vedkommendes normer og oppfatninger av hva skole er. I møtet med læreren kan foreldre av den grunn føle seg underlegne og avmektige, slik at de ikke tør sette sine synspunkter på dagsordenen” (Hauge, 2007: 281). Hvilke erfaringer/sosiokulturelle trekk hos minoritetselever/foreldre kan forsterke denne opplevelsen av avmakt? Kan minoriteter ha en bakgrunn hvor man ikke stiller spørsmål ved lærerens autoritet? Altså slik det var i Norge for 50-100 år siden; at læreren har en posisjon som ”den som vet alt”? I så fall, hvordan kan vi skape en god kommunikasjon under slike forhold?

Sosialisering Tilpasning av sosiale normer og forventninger Sosialisering – læring av sosial atferd – samspill med andre mennesker Tilpasning av sosiale normer og forventninger At man kan hemme sine egne følelser, vilje, motiver, behov etc. når disse forstyrrer det sosiale fellesskapet I følge Hauge vil minoriteter alltid inngå i en vekselvirkning med det norske samfunnet, slik at ”norske” verdier og normer overtas av minoritetene. ”På den måten er kulturelle uttrykksformer og livsformer alltid i utvikling” (Hauge, 2007: 283).

? - Finnes det minoriteter i vårt samfunn som ikke har så lett for å overta ”norske” normer og verdier, og hvor kulturelle livsformer ikke alltid er i utvikling? - Finnes det ”norske” normer og/eller verdier det kanskje er bra at minoriteter ikke overtar og gjør til sine egne? - Hvordan kan man utvikle en ”trygg og fornuftig” identitet i et nytt samfunn, hvis man samtidig vil ta avstand fra enkelte normer i det nye samfunnet?