LÆRENDE NETTVERK - KØBENHAVN 2008 REKTORUNDERSØKELSEN 2007 Erik Eliassen, LU/HVE Jan Sivert Jøsendal, ILS/UiO Ola Erstad, PFI/UiO.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
Advertisements

Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Oppsummering av erfaringer fra Lærende Nettverk basert på nettverkenes rapporter.
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Forventninger og videre arbeid…...
Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen
Noen utfordringer for skolene
Pilotprosjektet så langt
Eksamen med tilgang til Internett. Forsøk våren 2012
Lærende nettverk IKT + skolebasert vurdering = SANT Av Vibeke N Holm
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
2B: Nåværende empirisk analyse
Erfaringer knyttet til ledelse av Vurdering for Læring (VfL)
Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå
UBiT 2010 lik UBiT next? Lene Bertheussen. Om prosjektet •Hvorfor UBiT 2010? •Hva vi jobber med og hvordan •Påvirkning på organisasjonen.
1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i.
Fafo Nettverk for kompetanseutvikling 22. oktober 2004 Forskningsstiftelsen Fafo Anna Hagen.
ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G LMS som pådriver for digital.
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 1Rogaland II7/5/2014 Kilde: Aftenposten.no/reise.
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
PPT som ressurs i skolens utviklingsarbeid
© Synovate Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011.
Oslo kommune Utdanningsetaten. Oslo kommune Utdanningsetaten Delprosjekt 1: Anvendelse og spredning av eksisterende digitale læringsressurser i realfag.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
GNIST og Ungdomstrinns-satsingen VFL-samling Susanne Lavik
Ungdomstrinn i utvikling
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
24. mars 2009Stokmarkneswww.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Lærende nettverk og nasjonale.
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
Veien videre Tredelt: Oppfølgingsmøtet med analyse av skolens ståsted
1 ”Blandet drops” IKT og utfordringer for barnehagemyndighet i kommunen.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
Vi jakter på mulighetene
Skolelederundersøkelsen 2008 Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Lokal arbeidstidsavtale
Hordaland og Sogn & Fjordane PP-tjenesten Lars Arild Myhr - SePU
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Hop ungdomsskole/Bergen kommune
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Høgskolen i Oslo IKT i ny grunnskolelærerutdanning ved LUI, HiO Seminar i regi av Ballast Hovedfunn fra Ballast-prosjektet. 2.Hva er digital.
Skolevandring.
Hva vet vi om Lærende Nettverk til nå? IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk.
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Ungdomstrinn i utvikling 1. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett:
Velkommen til samling for regionsledere Nyheter fra Utdanningsdirektoratet (skoleutvikling, etter- og videreutdanning): Ungdomstrinnsatsning Mulig videreføring.
Realfagskommune Orientering Mari Ugland Andresen Realfagskoordinator.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Dmmh.no Ledelse av personalets læring og barns læring – TO SIDER AV SAMME SAK? Kari Hoås Moen
Delmål: Å utvikle en lærende organisasjon
Realfagskommunen Asker
Ny vri Kany, Lene og Mona.
Skolebasert kompetanseutvikling
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Skolebasert kompetanseutvikling
Evaluering av «MUSIT Ny IT-arkitektur»
Utskrift av presentasjonen:

LÆRENDE NETTVERK - KØBENHAVN 2008 REKTORUNDERSØKELSEN 2007 Erik Eliassen, LU/HVE Jan Sivert Jøsendal, ILS/UiO Ola Erstad, PFI/UiO

Rektorundersøkelsen 2007 Ledelse av …

2007-resultatene sett i lys av rektorundersøkelsen fra 2005 I hvilken grad er følgende forhold viktige for å lykkes med prosjektdeltakelsen i Lærende nettverk I svært lav grad I lav grad I midde ls grad I høy grad I svært høy grad 2005 Et tett samarbeid med skoleledelsen (skoleeiernivå) 5,4317,3947,2825,004,89 Tydelige ledere som har klare forventninger om pedagogisk utvikling som følge av prosjektdeltakelsen 0,002,1621,0863,2413,51 Kompetanseutvikling for skoleledelsen og lærerne 0,001,0922,8363,5912,50- Lærerne må motiveres for å realisere lokale målsettinger 0,000,5425,9564,868,65 Incitamenter (lønn, tid, utstyr, etterutdanning) for lærere som er særlig aktive i prosjektet 4,3518,4845,1127,174,89 Prosjektdeltakelsen synliggjøres i lokale utviklingsdokumenter 2,167,0339,4642,708,65 Samarbeid med andre prosjektskoler0,009,1940,5445,414,86 Elevene trekkes med i drøftinger om hva prosjektdeltakelsen skal innebære for hele deler eller deler av elevgruppa 5,9531,8941,6218,921,62- En tilstrekkelig datapark som fungerer for tiltenkt bruk 0,541,0912,5060,8725,00 Tilgang til digitale læringsressurser på internett 0,001,1024,7359,3414,84

Hva vil være de største hindringene for Lærende nettverk i din skole det neste skoleåret? Helt uenig Delvi s uenig Delvi s enig Helt enig Vet ikke 2005 Få teknologien til å fungere24,4623,3732,0720,110,00 Kompetansen hos lærerne12,1524,8638,6724,310,00 Kompetansen i lærerutdanningen15,0032,2225,0012,2215,56 Kompetansen hos skoleeier13,7429,1236,2616,484,40 Egen arbeidssituasjon11,5423,6344,5119,780,55 Tid til selve prosjektdeltakelsen (internt og eksternt) 5,4917,5847,8029,120,00- Manglende støtte fra skoleeier28,2634,2422,2811,413,80 Liten entusiasme blant lærerne20,6542,3928,807,610,54 For liten tilgang til digitale fagressurser (fagressurser på nett/programvare til servere/PC) 26,3737,3625,829,890,55

7.1 Oppsummering av funn (styrker, svakheter, muligheter og trusler) Styrker - LN øker muligheten for å realisere målene i Program for digital kompetanse - Samarbeid med LU øker sannsynligheten for utvikling på egenskole - Samarbeid med andre nettverksskoler øker sannsynligheten for utvikling på egen skole - LN styrker muligheten for å utvikle skolene som lærende organisasjoner - Deltakelsen fører til flere relevante pedagogiske diskusjoner i personalet - Et positivt syn på LU som pådriver og medutvikler i prosjekter som LN - Svært store forventninger til læringsutbytte som følge av samarbeid med andre skoler - Meget stor tro på at prosjektdeltakelsen vil ha en merverdi for elevenes digitale kompetanse - Mer fokus på lærernes digitale kompetanse - Høy bevissthet rundt forankring av prosjektet i lokale utviklingsplaner Svakheter - Beskjeden kunnskap om innholdet i Program for digital kompetanse - Halvparten av rektorene har liten eller ingen kunnskap om innholdet i prosjektplanen for LN - Liten grad av samarbeid mellom skolenivå og skoleiernivå - Rektorene oppgir at det ikke er særlig viktig å trekke inn elevene i diskusjoner om prosjektets utforming på skolenivå Trusler - Beslutning om prosjektdeltakelse blir i for liten grad tatt i samråd med personalet - Manglende involvering fra skoleeiere - Mangler nødvendig IKT-utstyr - IKT-utstyrets relevans og funksjonsnivå - Rektorene legger i liten grad til rette for incitamenter for særskilt aktive prosjektledere/lærere - Liten tilgang til digitale læringsressurser - Lærernes kompetanse - Tid til prosjektledelse - Liten entusiasme hos lærerne generelt Muligheter - Stor tro på at kompetanseutvikling på egen arbeidsplass gir bedre resultater enn eksterne kurs - Stor grad av tro på at IKT gir bedre muligheter for tilpasset opplæring - Meget positive til LU som nettverksledere i prosjekter som har til hensikt å realisere pedagogisk utviklingsarbeid - Svært stor tiltro til LN som sentralt initiert styringsredskap - Samarbeid på tvers av skoler som katalysator for utvikling - Rektorer med høye forventninger til pedagogisk utvikling - Rektorene oppgir behov for kompetanseutvikling som for sin egen aktørolle i LN - Stor tro på at LMS fungerer godt som samarbeidsform for pedagogisk arbeid

Styrker - LN øker muligheten for å realisere målene i Program for digital kompetanse - Samarbeid med LU øker sannsynligheten for utvikling på egenskole - Samarbeid med andre nettverksskoler øker sannsynligheten for utvikling på egen skole - LN styrker muligheten for å utvikle skolene som lærende organisasjoner - Deltakelsen fører til flere relevante pedagogiske diskusjoner i personalet - Et positivt syn på LU som pådriver og medutvikler i prosjekter som LN - Svært store forventninger til læringsutbytte som følge av samarbeid med andre skoler - Meget stor tro på at prosjektdeltakelsen vil ha en merverdi for elevenes digitale kompetanse - Mer fokus på lærernes digitale kompetanse - Høy bevissthet rundt forankring av prosjektet i lokale utviklingsplaner

Svakheter - Beskjeden kunnskap om innholdet i Program for digital kompetanse - Halvparten av rektorene har liten eller ingen kunnskap om innholdet i prosjektplanen for LN - Liten grad av samarbeid mellom skolenivå og skoleiernivå - Rektorene oppgir at det ikke er særlig viktig å trekke inn elevene i diskusjoner om prosjektets utforming på skolenivå

Trusler - Beslutning om prosjektdeltakelse blir i for liten grad tatt i samråd med personalet - Manglende involvering fra skoleeiere - Mangler nødvendig IKT-utstyr - IKT-utstyrets relevans og funksjonsnivå - Rektorene legger i liten grad til rette for incitamenter for særskilt aktive prosjektledere/lærere - Liten tilgang til digitale læringsressurser - Lærernes kompetanse - Tid til prosjektledelse - Liten entusiasme hos lærerne generelt

Muligheter - Stor tro på at kompetanseutvikling på egen arbeidsplass gir bedre resultater enn eksterne kurs - Stor grad av tro på at IKT gir bedre muligheter for tilpasset opplæring - Meget positive til LU som nettverksledere i prosjekter som har til hensikt å realisere pedagogisk utviklingsarbeid - Svært stor tiltro til LN som sentralt initiert styringsredskap - Samarbeid på tvers av skoler som katalysator for utvikling - Rektorer med høye forventninger til pedagogisk utvikling - Rektorene oppgir behov for kompetanseutvikling som for sin egen aktørolle i LN - Stor tro på at LMS fungerer godt som samarbeidsform for pedagogisk arbeid

Sammendrag og hovedkonklusjonerSammendrag og hovedkonklusjoner