Inkludering og tilpasset opplæring Førstelektor Knut-Rune Olsen Undervisning A1ab 2008

Begreper Enhetsskole tilpasset opplæring spesialped. tiltak integrering differensiering inkludering. Begrepene er delvis vevet inn i hverandre både historisk og faglig, men kan likevel i noen grad sees hver for seg.

Enhetsskole Et dynamisk begrep som har preget den utdanningspolitiske debatten på hele 1900-tallet. Hva man har lagt i begrepet har endret seg over tid. Generelt har fokus over tid skiftet tyngdepunkt fra hovedvekt på organisatoriske tiltak til mer oppmerksomhet rettet mot skolens ressurser og innhold.

Tilpasset opplæring Et overordnet prinsipp og en lovhjemlet rett for alle elever i grunnskolealder til å få en opplæring “tilpasset evnene og føresetnadne hjå den enkelte elev og lærling.”

Spesialpedagogiske tiltak Særskilte tiltak som er nødvendig for å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring. Disse tiltakene skal være grunnet på en sakkyndig vurdering og forankret i en individuell opplæringsplan.

Integrering Knyttet til nedleggelse av særskilte institusjoner og skoler for spesialpedagogiske tiltak. Alle elever skulle organisatorisk få sin opplæring under samme tak.

Spesialpedagogikk gjennom tidene Den historiske utviklingslinjen kan følges gjennom disse begrepene: segregering integrering inkludering

Enhetsskolen i et historisk lys 1889: en felles skole for alle de 5 første årene av opplæringen (store ulikheter likevel i forholdet lands- og byfolkeskole. 1920: utvidet til 7-årig felles grunnutdanning. 1954: forsøk meg 9-årig ungdomsskole til erstatning for framhalds/real skole 1959: adgang for kommunene om å innføre 9-årig skoleplikt. Lovfestet i 1969. Gradvis overgang fra ”linjer og greiner” til kursplaner- så til ”sammenholdt undervisning/tilpasset opplæring” 1975: Spesialskoleloven integrert i Grunnskoleloven. 1990-tallet: enhetsskoletanken rettesnor for reformene i videreg. skole Ny lov og forskrifter for grunnskole og videreg. skole iverksatt 1999 Dagens enhetsskolebegrep knyttet til: likeverdig og tilpasset opplæring i et samordnet system bygget på samme læreplan(97)

Tilpasset opplæring og begrepet læring Det læringssynet som tilpasset opplæring bygger på speiles hos forskere som Piaget, Bruner og Vygotski Tilpasset opplæring som strategi for å løse differensieringsproblemet vokste fram som et resultat av debatten rundt den 9-årige skolen. ”Organisatorisk differensiering” ble avløst av ”pedagogisk differensiering”. Tilpasset opplæring ble en lovhjemlet rett i 1969 Tilpasningsbegrepet har også en fellesskapsdimensjon: felles referanser og kulturgrunnlag mangfold og variasjon

Hva kan det tilpasses i forhold til? det lokale individuell tilpasning likestilling mellom kjønn språklige minoriteter

Opplæringsloven §1-2: tilp. oppl. § 5-1: spes.ped. tiltak. § 5-3: sakkyndig vurdering Alle elever som har fått ”sakkyndig vurdering” skal ha IOP Alle har rett til 13-årig skolegang

Er enhetsskolen truet? Telhaug/Bjørnsruds dilemmaer: Ressursdimensjonen: Svekker kommunenes dårlige økonomi enhetsskolen? Den sosiale dimensjonen: Er individualismen på frammarsj på bekostning av fellesskapet? Ulikhetsdimensjonen: Er forskjellene mellom de som klarer seg godt og de som klarer seg dårlig i samf. i ferd med å øke?(2/3dels-samfunnet)? Kulturdimensjonen: Hva er det ”riktige” blandingsforholdet mellom enhetlighet og tilpasning til ulikhet i skolen? Er kursplantenkningen på vei tilbake?

Inkludering En videreføring av erfaringene med- og debatten knyttet til- integrering. Fokuserer på at hvert enkelt individ er verdifullt for fellesskapet og følgelig skal være et fullverdig medlem av dette fellesskapet med likeverdig tilgang til alle dets ulike tilbud og muligheter

Spesialundervisningen i segregeringens tidsalder Forankret historisk i en særbehandlingstenkning: segregering 1839: Eduard Seguin: første skole for åndssvake i Frankrike 1881: Norge: “Lov om abnorme børns undervisning” 1915: Hjemlet undervisning for døve, blinde og åndssvake. Pleie og arbeidshjem for ”ikke opplæringsdyktige åndssvake” 1951: Lov om spesialskoler, men de som ble oppfattet som “ikke opplæringsdyktige” hadde fortsatt ingen opplæringsrett. IQ-tester/skolemodenhetsprøver: IQ opp til 50: treningsdyktig (forsvant først i 1975) 50-70: opplæringsdyktige 70-80: sinke Fra 1955 gradvis utvidelse av “hjelpeundervisning” i normalskolen, men spesialskolene vokste fram til midten av 1960-tallet. Deretter en gradvis nedbygging over en 10-årsperiode.

Integrering Fra ca. 1965: integreringstanken tar form 1975: Grunnskoleloven og lov om spes.ped. tiltak slås sammen. 1970-tallet: 10%-regelen og statlige B-timer 1980-tallet: utbygging av PPT (900 elever pr. fagstilling)- integreingsbegrepet dominerer debatten 1990-tallet: utvikling mot integrering Dagens situasjon: funk.hemmede barn fortrinnsrett til plass i barnehage (§9) Gjelder 2% av barna (1994) mot 5-10% i skolen. “Tiltakskjede”: (vanlig skole): ”normale avvik og behandlingstrengende tiltak” PPT forsterket skole skole- og miljøsentre (alternative skoler) nasjonale og regionale kompetansesentra

Problemstillinger Spesialpedagogiske tjenester er ikke bare et spørsmål om å gi enkeltelever den hjelp de har behov for, men også å arbeide for å utvikle den ordinære undervisningen og læringsmiljøet. På den måten vil langt færre trenge særskilte tiltak. Hvilke konsekvenser får dette for lærerens arbeid?

Problemstilling 2 Hva karakteriserer en ”inkluderende skole”- og hva kreves av lærerne i en slik skole?