Drama i barnehagen Rollefigur.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Skjønnlitteratur FANTASI og VIRKELIGHET Kpt 7, Kontekst Basisbok
Advertisements

Skjønnlitterær fortelling
Hva ser de andre når de ser meg?
Vi har to typer tekster i fagplanen i norsk.
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Våre presentasjoner Jón Steinar Guðmundsson Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk NTNU Februar 2009.
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Velkommen til lederkurs kveld 2 på BMB
Turene i November har gått til:
SOSIAL KOMPETANSE. BARNEHAGEN SKAL FORMIDLE VERDIER OG KULTUR, GI ROM FOR BARNS EGNE KULTURSKAPNING OG BIDRA TIL AT ALLE BARN FÅR OPPLEVE GLEDE OG MESTRING.
Håndverk Tro Makt Symbolikk Noe å leve av? Identitet Periode Stil Funn
Sammensatte tekster: Photo Story
Skuespillerkunst i dagens teater.
Roman- og novelleanalyse
Leken i et samfunnsperspektiv
Kulturhistorisk leketeori Lek er den dominerende virksomhet
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
Om å skrive om litterære tekster
I dag snakker vi om: Brukergrensesnitt med kvalitet Bruksegenskaper Normans 7 stadier Testing med papirprototyp.
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Hva er en robot? Roboter er mer enn maskiner som ligner mennesker.
Evaluering av november på Blå avdeling:
OPERAPROSJEKTET.
12 Reflekterende lesing.
Kpt. 2 «Handling og tilstand»
VISJON OG VIRKELIGHET RUNDT ”LEKENDE BARN I GUDS VERDEN”
Etikk i pedagogisk arbeid
Lekelyst - Med rom for lek.
Litterære virkemidler
Lek og Læring i barnehagen
Dikt.
Har du et problem – har du også kunnskap.
Improvisasjon F2C mandag Hege Hansson.
”Å se på leken med teaterbriller” Anne Lise Nordbø
Toddlergeometri Hva er det ?.
Fokus på barns medvirkning i drama/teaterpedagogisk arbeid
Berit Bratholm: Utdrag fra Mattias Øhras forelesning:
DRAMA Estetiske læreprosesser i barnehagen Introduksjonsforelesning
Teater for barn II Hege Hansson F2C høst 2008.
Teater for barn Forelesning i forb. med Teaterproduksjon/Barneteaterfestival Våren 2009 F2A og F2B Hege Hansson.
HVA ER DRAMA. Forelesning i drama 1. semester/F1A og F1B 4
Teater for små barn F2C høsten 2009 Hege Hansson.
HVA ER DRAMA? Forelesning i drama F2C Hege Hansson
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Dramafaglig prosjektarbeid
PED2300 – høsten Rønnaug Sørensen
Estetisk kompetanse og skapende virksomhet
TEATER FOR BARN.
Ny barnehage – ny førskolelærerrolle?
Teater for barn introduksjon til teaterproduksjon
Å skrive for scene Han: Jeg flytter fra deg Hun: Hva heter hun?
Dramapedagogikk Fra estetisk pedagogikk til handling Modell
Estetiske læreprosesser i barnehagen
Dramatisk sjanger Skuespill og film. Dramatisk sjanger Tekster som er laget for å framføres. Eksempler på slike er TV-serier og spillefilmer. Andre eksempler.
PROGRESJONSPLANER FOR DE ULIKE FAGOMRÅDENE TIØRINGEN BARNEHAGE SAMMEN OM EN GOD BARNDOM!
Friluftskortet. -Barna skal bli glad i å være ute -Barna skal kjenne mestring ved å ha erfaring og kunnskap om naturen -Barna skal bli i stand til å ta.
Oppstart oppstart. Hva er matematikk for små barn? Barn er opptatt av og nysgjerrige på det meste, også på matematikk. Størrelser, alder, former, tall.
Fortelling. Grunntrekk Kjernen i en fortelling er handlingen. Handlingen strekker seg over et tidsrom, og underveis er det noe som forandrer seg. Fortellingene.
Lyd Luft som flytter seg. Læringsmål for emnet: Hva er lyd? Hvordan blir lyd til? Hva skjer når lydbølger når øret vårt? Hva er et stemmebånd? Hva er.
Teater for barn: Myter, teser, hindringer og kritikk F2C høst 2009 Hege Hansson.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Lekens egenverdi.
Adaptasjoner av et juleeventyr
Fest & følelser Velkommen
Modernismens poetiske provokasjon
Foreldremøte Laksevåg barnehage « Gode voksne for barn»
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Utskrift av presentasjonen:

Drama i barnehagen Rollefigur

Hva slags type rollefigurer finns? Figur, gjenstand, dukke Personlig rolle med egen kropp og stemme

Hva har rollefigur med barns egen lek å gjøre? Definisjoner og teori: Peter Slade Projisert lek med dukker, klosser, bamser og andre gjenstander/objekter Personlig lek i rolle (rollelek) med egen kropp og stemme

Barns dramatiske lek Definisjon og teori: Faith Guss Barns dramatiske lek er del av barns naturlige leke-atferd Barn får et inntrykk (fra seg selv og omverdenen) Lager et uttrykk – dramatisk form i leken Opplevelse av eget uttrykk (uttrykksopplevelse) – nytt inntrykk i egen skapende handling

Likeheter og forskjeller mellom teater og barns dramatiske lek Faith Guss Vi fremstiller situasjoner som opptar oss eller dikter opp situasjoner ut fra hva vi har behov for å granske, Vi bruker vår dramatiske forestillingsevne til å leve oss inn i og agere andres roller, eller nye situasjoner, Vi gjør bruk av ”konstruksjonslek” for å forvandle her-og-nå-rom til tenkt sted,

Likheter og forskjeller Vi bruker materialer og rekvisitter til å representere virkelige gjenstander, Vi trer ut av her-og-nå-tid og inn i fortid og fremtid og all-tid

Det magiske rom Teater og dramatisk lek opphever dagligdags tid og rom og aktørene handler hinsides den aktuelle virkelighetens begrensninger. Alt er mulig i det jeg vil kalle ”det magiske rom”. (Guss1997:21-22)

Sammenligning av funksjoner i teateret med funksjoner i leken Formbevissthet og krav til form er ulik Barn leker i sirkel inn mot hverandre (Peter Slade: ”acting in the round”) Voksne spiller for publikum

funksjoner Funksjoner kan likevel være lignende, bl.a.: Dramatiker Dramaturg/dramaturgi Tekstskaping Forteller Regissør eller instruktør Skuespiller Tilskuer/deltagende tilskuer Scenograf Rekvisitør/rekvisitter Scenearbeider Lysdesign Kostymedesign Koreograf

funksjoner Dramatiker Dramaturg/dramaturgi En forfatter av et skuespill (manuskript) I leken den som bestemmer temaet/situasjonen og som fabulerer frem fortellingen underveis Dramaturg/dramaturgi Oppbyggingen av den sceniske fortellingen, måten den er strukturert og iscenesatt på I leken improvisert (funnet på underveis der og da). Barnet bidrar underveis til å strukturere hovedsituasjonen i leken med dramatiske episoder For eksempel ”så begynte det å brenne”…

funksjoner Tekstskaping Forteller Replikkmanus eller improvisert I leken spontane replikker, lek med ord og uttrykk, poetiske vendinger ”Rødhette og ulven skal vi fange”, ”Den fattige frosken Fritjof” Forteller En som står utenfor handlingen og tar direkte kontakt med publikum, som hos Berthold Brecht i episk teater I leken som ”planlegging” - hvor barna prater om hva som skjer før under og etter lekens handlinger i rolle. For eksempel ”og så måtte du komme plutselig og arrestere oss”…

funksjoner Regissør eller instruktør Skuespiller Tolker, skaper konsept, valg av uttrykksformer og virkemidler I leken kan et barn ha en viss oversikt over leken de andre ikke har, og ”instruere” andre, og/eller hvert barn instruerer seg selv og tolker situasjonen (Jfr ”lekekoder”, Vidar Aspeli) Skuespiller Anvender egen kropp og stemme, eller figur, og velger uttrykksmidler Agerer roller i rollelek ut fra egne erfaringer og ferdigheter Tilskuer/deltagende tilskuer A spiller/viser noe for B I leken er barna åpne for andres innspill, viser ”dobbel bevissthet” mellom jeg og rollefigur.

funksjoner Scenograf Rekvisitør/rekvisitter Kulisser, kostyme, lys: alle visuelle uttrykksmidler på scenen I leken bygger barna lekemiljøet av materialer de blir enig om betydningen av – et teppe kan være hav, skog etc. Rekvisitør/rekvisitter Objekter som hører til rolle, sted og situasjon, f.eks en veske, en bok, et eple med mer Objekter som barna velger til å symbolisere noe, f,eks kloss kan fungere som et fly, kjøkkenvisp kan fungere som romvesen, tom rengjøringsflaske kan fungere som monster-helt osv

funksjoner Scenearbeider Lysdesign Noen ganger involvert i handlingen/skuespillerne, noen ganger utenom I leken forandrer gjerne barna rommet i felleskap ettersom handlingen i leken utvikler seg Lysdesign For å skape fokus, fargesymbolikk og atmosfære I leken ved å slå av lyset, tekke for gardiner, tenne lommelykter etc

funksjoner Kostymedesign Koreograf Designes og sys av teatergruppens medlemmer eller profesjonelle I leken henter barna stoffer, belter oa, eventuelt kostymer hvis barnehagen har slikt. Et belte kan være en hale, et skjerf kan være prinsessens kjole etc Koreograf Fra bevegelsesmønster til dans I leken kan barnet finne en rytme, herme og skape felles rytme og bevegelse, løp-og-fall, ritual-sang-dans

Barnets dramatiske utvikling Overgangsobjekter D.W.Winnicott (Winnicott 1971). Tolkning av og teori om barns bruk av f.eks sutteklut i spebarnsalder: Sutteklut minner barnet om mors bryst og brukes av barnet for å holde fast minnet om at mors bryst finnes (=mat er tilgjengelig), og som link til erfaringer som trøst, nærhet, omsorg Barnet fastholder et inntrykk og tar i bruk det symbolske objektet som erstatning

overgangsobjekter Erstatningsobjekter kan fungere som en åpning til et kulturelt rom som består av: Symbolske handlinger i lek Symbolske handlinger i et samfunn I religiøse ritualer I kunstneriske uttrykk (Winnicott 1971)

Overgangsobjekter og symbolisering Er starten på barnets evne til symbolbehandling Barnet utvikler sin evne til symbolbehandling En kloss fungerer som bil, et stoffstykke fungerer som kjole, et teppe fungerer som et sted, en lyd fungerer som en hendelse, ord og setninger fungerer som hopp i tid og handling, markering av hva leken handler om osv

Symbolbehandling i lek og teater Symbolbehandling i leken legger grunnlaget for barnets evne til å oppfatte en teaterforestilling for barn Barnets evne til symbolsk lek gir grunnlag for at voksne kan skape teateruttrykk som kommuniserer med barn

Dukker, figurer og objekter er symbolske uttrykk : for mennesker og dyr eller for menneske-og dyre-egenskaper i form av teater-dukker/figurer/objekter i form av objekter i barns projiserte lek

Skal førskolebarn spille teater? Spillealdre (Mykle1993:87) Bygger på Peter Slade og hans syn på ”instruksjon” av små barn Hvordan kan du organisere dramatisering av eventyr, fortellinger eller barnas opplevelser eller fantasifortellinger?