NORSKE DIALEKTER Hvilken dialekt snakker du? Hva er typiske kjennetegn for din dialekt? Hvorfor snakker folk ulike dialekter?

Hvorfor ulike dialekter? Dialekt er talespråk/talemål som befinner seg innenfor et bestemt, geografisk område Dialektene har blitt formet av familie, venner og naboer helt fra norrøn tid Hav og fjell har ofte isolert steder og områder der folk bor. Liten kontakt mellom byer og bygder har vært en av årsakene til at dialektene utviklet seg i forskjellig retning Langfjella mellom Østlandet og Vestlandet skapte et slikt skille

Forandrer språket seg? I dag har mennesker mer kontakt med hverandre. Hvorfor? Reising, flytting, chatting, SMS, e-post, aviser, TV, radio – påvirker talemålet Nye ord og uttrykk dukker opp, og blir en del av talemålet Dialekten blir ofte tilpasset der du bor

Sosiolekter Folk snakker forskjellig, også innenfor det området du bor Dialekten avhenger av hvilken samfunnsgruppe du tilhører eller ønsker å tilhøre Yngre og eldre mennesker på samme sted snakker ofte ulikt Talemål som blir påvirket av sosiale forhold kalles sosiolekter Innenfor byene finnes det ulike sosiolekter. Hva med Stavanger? Bestemte yrkesgrupper kan ha egne ord (bønder, fiskere, dataeksperter, leger …). Hvilke? Slang er nye ord fra ungdomskulturen, ofte fra egne grupper/gjenger. Har du eksempler?

Språklige kjennemerker Alle dialekter har særtrekk, som kalles språklige kjennemerker Disse kjennemerkene deler inn dialektene våre på et kart Den viktigste dialektgrensen går ved Langfjella, som deler Sør- Norge i to Dette skillet deler dialektene i østnorsk (Østlandet og Trøndelag) og vestnorsk (Vestlandet, Sørlandet og Nord-Norge) Tonefallet er ofte avgjørende

Tjukk l Alf Prøysen: Vise for gærne jinter Typisk for østnorske dialekter (Østlandet og Trøndelag) Eksempel: Jordbær, der jord uttales jol. Væla (verden) Alf Prøysen: Vise for gærne jinter https://www.youtube.com/wa tch?v=R3Q5VPMdtjg Oppå Lauvåsen veks det jordbær fine jordbær, raue jordbær, hele væla er bære jordbær, Finn et strå og træ dom på.

Infinitiv Et kjennemerke på en dialekt er infinitivsformen av verb. I Rogaland ender som regel verbene på -a: Å kvila, å leva. Dette kalles a-mål. I Aust-Agder blir de samme verbene: Å hvile, å leve. Dette kalles e-mål. I andre dialekter ender infinitiv på enten –a eller –e. Dette kalles kløyvd infinitiv (delt) I Trøndelag og i Nord-Norge kan endevokalen falle bort i noen verb: Å lev, å kast, å fesk. Dette kalles apokope.

Palatalisering I Trøndelag uttaler de dobbeltkonsonantene ll og nn med j-lyd: llj og nnj. Dette kalles palatalisering. Ein villj mannj med ein hannjhonnj i bannj og ettj spannj folljt med vannj.

«Jeg» og «vi» Entall J-lyd brukes på Østlandet (je, jæ, jæi) Resten av landet uten j-lyd (e, eg, æ (æg, æi, æig) Flertall Vi (Østlandet, Nord-Norge, Trøndelag) Me (Vestlandet) Mi (Sørlandet) Oss (Nord-Gudbrandsdal, Sør-Trøndelag)

Rulle-r og skarre-r Skarre-r Sørlandet, vestlandet (kom fra Frankrige, via Tyskland til Danmark på 1800-tallet) Rulle-r Resten av landet (eldste form for r-lyd)

Bløte konsonanter Eks: I går va mi ude i båden å dykka ettå krabbå til langt på natt Sørlandet og i Rogaland bløte konsonanter: b, d og g i stedet for harde konsonanter: p, t og k Kjøpe blir uttalt kjøbe, båt blir båd

Ord på vandring Språket vårt blir påvirket av andre språk Vi har lånt og overtatt mange ord fra tysk og fransk I dag gjelder det særlig fra engelsk og svensk Da oljeutvinningen begynte i 1970-årene, fikk vi nye ord som offshore, oljeboring. Fra data- og medierevolusjonen fikk vi ord som tekst- behandling, harddisk, filer, mapper I dag sender vi SMS, e-post. Vi blogger og chatter, bruker mobiltelefon, har kabel-TV osv.