Mellomnorsk periode (1350 – 1550)

Presentasjon om: "Mellomnorsk periode (1350 – 1550)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mellomnorsk periode (1350 – 1550)
Litteratur: Otnes og Aamotsbakken 2006

2

3 1319 Norge i union med Sverige fordi Håkon 5. ikke hadde tronearving.
Konsekvenser av pester, kriger, overutnytting av jord og naturkatastrofer: Folketallet nådde bunnen på 1400-tallet. Adel og kongemakt svekket Få skrivekyndige. Relativ sterk lokalstyring (bønder). 1319 Norge i union med Sverige fordi Håkon 5. ikke hadde tronearving.

4 Fra 1350 slutt på nordisk talemål utenfor Norden.
1340 – 1540 en særlig utstabil periode, også språklig. Mange spor etter hanseatene, men også svensk påvirkning mellom

5 Overgangsfase mellom norrønt og moderne norsk
Overgangsfase mellom norrønt og moderne norsk. To tidspunkt brukes for å markere periodens slutt: Oppløsningen av Kalmarunionen (1523) og reformasjonen (1536).

6 Det ble større dialektforskjeller.
Mellomnorsk aldri etablert som et fast skriftspråk, derfor primært navnet på talemålet.

7 Tekstene Få skjønnlitterær tekster. Folkeviser derimot en storhetstid (nedskrevet på 1800-tallet). Flest tekster er offentlige skriv. Norsk stort sett borte fra 1400-/1500-tallet. Til Diplomatarium Norvegicum: (se 1358 DN 2:340)

8 Fonologien I hele landet: ð og þ forsvinner
Palatalisering av velarer i framlyd foran fremre vokaler. Vi får bl a ç-lyden eller ren j-lyd. (Velare fonem i de fleste former av norsk er / k g ŋ /. Hva skiller disse fra ç-lyden. Eks: kinn, gestr. Vi får den trange u-lyden.

9 Palatalisering er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen.

10 Flere regionale lydendringer enn nasjonale.
I deler av landet: Palatalisering av dentaler (aļļe). Segmentering (som i adle). Tykk l og retroflekser oppstår (som i Ola og gardin, ikke i alle). Differensiering – vokaler mer ulike (hvit til kvit/gvit eller bare vit) Diftongisering (eks Voss – bátr – baot)) Monoftongisering (Østlandet setin – sten, røyl – røk)) Flere regionale lydendringer enn nasjonale.

11 En av de viktigste endringene på slutten av norrøn tid: Kvalitetsomlegging (endring av lengden til rotstavelsen til normallange).

12 I det østnorske området jamvektsord (mots. overvektsord)
I det østnorske området jamvektsord (mots. overvektsord). A ble stående som endingsvokal i jamvektsord, mens a ble redusert til æ eller e i overvektsord. Førte til kløyvd infinitiv. Reduksjon av endevokalene i (svake) substantiv ubundet form entall fra a, i og u til æ eller e.

13 Førte til oppløsningen av kasussystemet
Noen stivnede kasusuttrykk igjen. Genitiv: til fjells, til sengs Dativ: på fote, i live, av gårde

14 Mer bruk av dobbelt bestemthet
Syntaks: Fast ordstilling forsterket tematiseringsfunksjon Mer bruk av dobbelt bestemthet

15 Ordforråd: En rekke nye låneord, særlig fra lavtysk
Nye prefikser som an-, be-, for-, ge og suffikser som –else, -bar, -het.

16 Interessante lenker Dialektor: