”Nynorskens far” Kilde: ”Fra Saga til CD”

Presentasjon om: "”Nynorskens far” Kilde: ”Fra Saga til CD”"— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Nynorskens far” Kilde: ”Fra Saga til CD”
IVAR AASEN ”Nynorskens far” Kilde: ”Fra Saga til CD”

2 Ivar Aasen

3 Bondesønn fra Ørsta på Sunnmøre
orsta.rotary.no

4 OPPVEKST Mistet mor da han var 3 år Mistet far da han var 12
Lite krefter til det slitsomme arbeidet på gården Glad i å lese Lånte bøker i en boksamling i Volda Ble omgangsskolelærer i hjembygda

5 Omgangsskolelærer Lærer som vandret fra gård
Omgangsskole-lærerens kiste home.c2i.net

6 Ivar Aasen ble huslærer hos prost Thoresen i Herøy på Sunnmøre
Fikk privatundervisning i grammatikk og latin Aasen ville ikke ha en universitetsutdannelse, men ville studere selv. Det han lærte skulle være til hjelp for bøndene og deres stand

7 Begynte å lese gammelnorsk Fant likheter med egen dialekt
Nordmenn på denne tiden leste og skrev på dansk

8 Kunne det være en sammenheng mellom bygdedialektene og det norrøne språket?

9 Aasens livsverk: Å skape et eget norsk skriftspråk basert på en del av de norsk dialektene.

10 Ivar Aasens reiser: Fra 1842 til 1847 gikk han til fots eller med hest rundt i Norge. I 1846 hadde han gått 403 mil Ivar Aasens reiser i Norge

11 Resultat: Aasens to hovedverk
Det norske Folkesprogs Grammatik (1848) Ordbok over det norske Folkesprog (1850) www-bib.hive.no

12 Kristiania Bosatte seg i Kristiania i 1847 Ugift og ensom Teatergata 6

13 Aasens vitenskaplige arbeid blir anerkjent
Jamstillingsvedtaket: I 1885: Stortinget vedtok å sidestille landsmålet (nynorsk) med riksmålet (bokmål) som ”Skole – og officielt Sprog”. Dette betydde at elevene kunne skrive på landsmål i skolen.

14

15 Ivar Aasen som dikter Både språkforsker og dikter
1885: Ervingen (skuespill) 1863: Symra (diktsamling) ”Nordmannen” – (Mellom bakkar og berg) To versjoner av ”Mellom bakkar og berg”: Tradisjonell framføring: (Ctrl+Enter) Punk/rock-versjon: (Ctrl+Enter)

16 Knud Knudsen – Enig med Aasen om at norsk skriftspråk måtte baseres på talemålet Ville gå mer forsiktig til verks

17 Ville bygge det nye språket på overklassens dannede tale (byene)

18 Erstatte særdanske ord med norsk
Rense språket for fremmedord Kvitte seg med en del danske stavemåter: Eks. bløte konsonanter skulle erstattes med harde – gade, kage, gabe ble til gate, kake, gape

19 Aasen derimot ville bygge et norsk skriftspråk på en del av de norske
bygdedialektene. Hvordan?

20 Hvis mange varianter, valgte han den meste utbredte formen
- VI: vi, me, mi, oss. Valgte me, for det var mest utbredt. Hvis ingen variant var mest utbredt, lagde han et nytt ord: - hestarne (hestane)

21 Ville vise til ordets opphav. - huset (husit)
Noen ganger valgte han å skrive et ord i samsvar med det norrøne systemet, selv om uttalen var annerledes. Ville vise til ordets opphav. - huset (husit) Dersom han kunne velge å bruke et ord av nordisk opphav i stedet for fremmedord, valgte han det første. - råda (anbefala), byrja (begynda) Hus på Ivar Aasens tid

22 Aasens arbeid fikk konsekvenser for demokratiet
Det nye skriftspråket ble et språk som de fleste nordmenn kunne kjenne seg igjen i. Bønder og vanlige folk kunne lettere forstå det som ble skrevet og sagt. Dette fikk betydning for deres innflytelse og makt i det norske samfunnet.