Talemålsvariasjon Panorama Vg3 Kapittel 5 Læreplanmål

Presentasjon om: "Talemålsvariasjon Panorama Vg3 Kapittel 5 Læreplanmål"— Utskrift av presentasjonen:

1 Talemålsvariasjon Panorama Vg3 Kapittel 5 Læreplanmål
Mål for undervisningen er at elevene skal kunne gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter © Flu Hartberg

2 Talemålsvariasjon Panorama Vg3 Korleis snakkar vi?
Kva kjenneteiknar måten du snakkar på? Kva for målmerke har dei ulike dialektane? Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

3 Geografisk (geolektisk) variasjon
Panorama Vg3 Geografisk (geolektisk) variasjon Talemålet varierer frå stad til stad, by ulikt bygd osb. At talemålet varierer frå ein geografisk stad til ein annan, kallar vi geolektisk variasjon  Mange geolektar i Noreg I daglegtalen: geolektar = dialektar Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

4 Sosial (sosiolektisk) variasjon
Panorama Vg3 Sosial (sosiolektisk) variasjon Talemålet varierer også innom same bygda eller same innom same byen Kalles sosiolektisk variasjon fordi talemålet varierer mellom ulike sosiale grupper Eksempel: Øst vs. vest i Oslo Kjina vs. sjina for Kina Osb. Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

5 Individuell (idiolektisk) variasjon
Panorama Vg3 Individuell (idiolektisk) variasjon Talemålet har også heilt individuelle særtrekk, uavhengig av dialekt og sosiolekt Kvar og ein av oss har sin idiolekt Eksempel: Ein avsluttar setningane på liksom/lissom Skarre-r sjølv i dialektar utan Ikkje i dialektar der ein vanlegvis brukar ikke Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

6 Målmerke Panorama Vg3 Målmerke = typiske kjenneteikn ved dialektar
På dei neste lysarka finn du dei viktigaste målmerka Kart finn du også i boka på sidene Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

7 Endevokalar Målmerke Panorama Vg3
Endingane i infinitiv av verb skil ulike dialektar Infinitiv uttrykkjast på fire ulike måtar i norske dialektar E-mål: når infinitivane endar på e (å vite, å kaste). A-mål: når infinitivane enda på a (å vita, å kasta) Apokope: når infinitivane fell heilt bort (å vit, å kast) Kløyvd infinitiv: når infinitivane har to endingar: a og e = vera, kaste a og inga ending: verra, kast Regulert av jamvektsregelen © John Arne Eidsmo Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

8 Målmerke Panorama Vg3 Jamvektsregelen
Fortel kva for verb som får a og e eller inga ending i infinitiv Skyldes språkhistoriske forhold ti norrøn tid Da var det to system for trykkfordeling i tostava ord, jamvektsord og overvektsord Jamvektsord: likt trykk på første og andre staving: eks. vera Overvektsord: sterkt trykk på første staving, svakt på andre: eks. kasta Trykkfordelinga finst ikkje i norsk i dag, men dei har verka inn på utviklinga Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

9 Målmerke Panorama Vg3 Jamning I dag i enkelte område
Tidlegare jamvektsorda har heldt på den opphavlege endinga a Tidlegare overvektsorda: a-en endra til e (eller apokopert bort) Jamning I jamvektsområdet kan endevokal og vokal inni ordet bli meir like eller heilt like i uttale Kallast tiljamning eller utjamning Tiljamning: vita  væta, stige  stæga Utjamning: vita  våttå, viku  veke Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

10 Tjukk l Målmerke Panorama Vg3
Ein l som ein uttaler ved å bøye tungespissen raskt bakover, og så slå tunga framover i munnhola Kan vere tjukk l i to tilfelle Tjukk l for l brukt i mange ord der det er vanleg l i andre dialektar Eks: sol – dal – blå – Ola Tjukk l for rd finst i ord som hard, jord osv. Eks: hard  hal, jord  jol, bord  bol, gard  gal © John Arne Eidsmo Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

11 Palatalisering Målmerke Panorama Vg3
Konsonantane l, n, d og t får ein j-liknande uttale i ein del dialektar Kallast palatalisering fordi ein må presse tunga opp mot ganen , palatum, for å få fram j-uttalen Vanlegast at l og n blir palatale Eks: vill  villj, mann  mannj Palatalisering av d og t i nokre få ord: lodde  loddje, kvitt  kvittj © John Arne Eidsmo Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

12 Personleg pronomen Målmerke Panorama Vg3
Ofte stor skilnad i dialektane på formene til personlege pronomen Særleg 1. person eintal og fleirtal 1. person eintal: jæi, je, eg, e, æ, i, ei og ai 1. person fleirtal: vi, me, mi og oss © John Arne Eidsmo Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

13 Målmerke Panorama Vg3 1. person fleirtal: vi, me, mi og oss
© John Arne Eidsmo Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

14 Nektingsadverbial Målmerke Panorama Vg3
Ulike former på nektingsadverbet ikkje/ikke ikkje, ikkj, ikke, inte, ente, itte © John Arne Eidsmo Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

15 Konsonantgrupper Målmerke Panorama Vg3 Differensiering
Når ein lyd er skifta ut med ein ny lyd barn  badn, tjørn  tjødn, gutarne  gutadn Finst i Sogn, Hordaland, Rogaland, Hallingdal og Valdres Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

16 Konsonantgrupper Målmerke Panorama Vg3 Segmentering
Når vi har fått ein ny lyd, eit nytt segment Eksempel: fjell  fjeldl, finna  fidna Finst på Vestlandet frå Sogn Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

17 Konsonantgrupper Målmerke Panorama Vg3 Assimilasjon
Når to lydar i ein konsonantgruppe blir like = blir assimilerte Eksempel: kveld  kvell, sand  sann Finst i veldig mange dialektar Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

18 Bundne hokjønnsformer
Panorama Vg3 Målmerke Bundne hokjønnsformer Dei bundne hokjønnssubstantiva varierer ein god del geografisk Sterke hokjønnsord i bunden form: sola, sole, soli, solæ, solo, solå Svake hokjønnsord i bunden form: jenta, jento, jentå © John Arne Eidsmo Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

19 Trykk Målmerke Panorama Vg3
Hovudtrykket i norsk vanlegvis på første staving: hybel, andre, vindmølle I låneord kan det veksle: tunnel og tunnel Vestnorske og nordnorske dialektar legg trykket på siste stavinga: butikk, avis, stasjon Trøndersk og austnorsk vanleg på første stavinga i slike ord: butikk, avis, stasjon Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

20 R-uttale Målmerke Panorama Vg3 To måtar å uttale r på i norsk:
Rulle-r: Fremre del av tunga Mest utbreidd i landet Skarre-r: Bakre del av tunga Sørlandet, store delar av Vestlandet © John Arne Eidsmo Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

21 Monoftongering Målmerke Panorama Vg3
I nokre dialektar er dei gamle norske diftongane ei, au og øy blitt til monoftongane e og ø Kallast monoftongering Eks: Reise  rese, hauk  høk, røyk  røk Finst i dialektar i Østerdalen, Sør-Trøndelag, på Nordmøre og i Romsdal Også i mange bymål (frå dansk) Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

22 Diftongering Målmerke Panorama Vg3
Diftong er samband av to vokalar i same stavinga, f.eks. ei, au og øy I nokre dialektar blir lyden å uttalt som diftongen ao Eks: mål  maol, Sogndal  Saogndal Vanleg uttale i Hardanger, Voss og Sogn Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

23 Oppmjuking av ptk til bdg
Panorama Vg3 Målmerke Oppmjuking av ptk til bdg Kallast oppmjuking av ptk når p, t og k blir uttalt som b, d og g Eks: gape  gabe, båt  båd, vike  vige Finst på ”den blaude kyststriba” Sørlandet og dei sørlege delane av Rogaland Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

24 Dialektområde Panorama Vg3 Fire store dialektområde i Noreg Austnorsk
Trøndersk Vestnorsk Nordnorsk Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

25 Dialektområde Panorama Vg3
Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

26 Dialektområde Panorama Vg3
Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

27 Dialektområde Panorama Vg3
Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

28 Dialektområde Panorama Vg3
Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

29 Sosiolektisk variasjon
Panorama Vg3 Målmerke Sosiolektisk variasjon Bymåla skil seg frå dialektane i landsdelen der dei ligg Tidlegare sterkare dansk språkpåverknad I byene er dei sosiale skilja større = meir tydelig sosiolektisk skilnad Tydelige bymål både i Trondheim, Oslo, Bergen og Stavanger Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta

30 Den store dialektjakta
Panorama Vg3 Målmerke Den store dialektjakta Kvar er personen frå? Bruk det du kan om målmerke til å finne ut kvar personen er frå Blanke kart: her Skjema til dialektjakta: her Eksempel på framgangsmåte: læreboka side Eksempel på målføreprøver : læreboka side 478 Panorama Vg3 Kap. 5: Talemålsvariasjon Talemålsvariasjon – Geografisk variasjon – Sosial variasjon – Individuell variasjon – Målmerke– Dialektområde – Den store dialektjakta