Ole Kr. Fauchald15.04.20151 Målene med prosjektoppg. n Trene i problemfinning og faktumbearbeidelse n Øke studentaktiviteten ä Behov for å tilby nye undervisningsformer?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Advertisements

Rammevilkårene for forskning i utdanningen Toril Johansson, ekspedisjonssjef Universitets- og høyskoleavdelingen.
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
Det kommunale og det statlige barnevern
Foto: Jo Michael Nasjonalt program for leverandørutvikling God leverandørdialog – veien til bedre anskaffelser NIMA – 7. juni 2012 – Per Harbø, NHO.
Noen studietips I Valg av litteratur
Dag Wiese Schartum, AFIN
Viktige lover og regler
Er det behov for et regionalt senter for inkludering og mangfold i Møre og Romsdal?
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
Rettigheter og plikter i forbindelse med kompetanseutvikling kunnskap gir vekst
Side 1 Personvern og individets sikkerhet i den virtuelle verden.
IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.
Organisering av offentlig sektor (Bolk A av emnet Digital forvaltning) Hovedpunkter til Dag Wiese Schartums forelesningen den 18. august 2003.
Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt
Ole Kr. Fauchald Finansielle temaer n Det internasjonale pengefondet (IMF) ä Stabilitet i pengemarkedene ä Forutsetning for internasjonal handel.
Oppgavegjennomgang – kursoppgave v/ Ivar Alvik
Ole Kr. Fauchald MR i grenselandet folkerett / nasjonal rett n Røttene i nasjonal rett – samspillet mellom forfatningsrett og folkerett ä Dualisme.
Fremskaffelse av leieboliger
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Spesifisering av det rettslige innholdet av beslutningssystemer Dag Wiese Schartum.
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
Internasjonale menneskerettigheter
Ole Kr. Fauchald Kort om oppgaven n Oppsummering av fase 1 ä Hva har vi lært (utover kunnskap om investeringsavtaler)? ä Forhandling av avtaler.
Ole Kr. Fauchald Noen studietips I n Valg av litteratur ä Viktig at boka er best mulig oppdatert ä Kjøp traktatsamling og bruk den aktivt! n.
Transformering av rettsregler til programkode Dag Wiese Schartum, AFIN.
Introduksjon til elementære begreper i regnskap og økonomi
1 Odd Godal Seniorrådgiver Norske kommuner og fylkeskommuner som internasjonale aktører – har det noen betydning.
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper.
Taushetsplikt og annet konfidensialitetsvern (+ innledning til juridisk del av emnet) Prof. Dag Wiese Schartum.
AID standard Statssekretær Jan-Erik Støstad ILO-komitémøte 4. desember 2009 Regjeringens strategi for et anstendig arbeidsliv – globale arbeidsstandarder.
Velferdstjenester i offentlig eller privat regi?
Retten til utdanning Med vekt på eksempler fra Afrika sør for Sahara.
1 SIU Nasjonal profileringsstrategi Oslo, Kristin Solheim, SIU.
Lokal og sentral statsforvaltning Statsforvaltningen består av to hoveddeler: Den sentrale statsforvaltningen (statsadministrasjonen). Her finner vi departementene.
Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Førstelektor Ingun Sletnes Høst 2015.
Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Dosent Ingun Sletnes Høst 2016.
Hva bør være bestemmende? Systemutvikling: Hva bør være bestemmende? (og hvem bør bestemme?) Dag Wiese Schartum Avdeling for forvaltningsinformatikk, Senter.
Offentlige anskaffelser 10 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester anskaffelsesprosesser Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Dosent.
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 27. januar 2016.
Fakultetsoppgave i rettskildelære, H-16
Spesifisering av det rettslige innholdet i beslutningssystemer
Kapittel 2- Juridisk metode
Introduksjon til EØS-retten
Folkets handelsavtale – innføring til lærer
NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS   – skreddersydd opplæringsprogram for kommunesektoren Gjennom et KS FoU-prosjekt er det framskaffet et kunnskapsgrunnlag.
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 14. februar 2017.
I Prosjektetablering II Etablering av rettskildemessig grunnlag
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Dosent Ingun Sletnes Juss i kommunen 16. januar
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 20167
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Rettskilder til fots - Innledning
Investering og finansiering INEC 1800
Hvordan jobber FBA med internasjonalisering?
Forelesninger i statsrett -Rettighetsdelen Lovskrav, tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske.
Transformering; fra lovtekst og andre rettskilder til programkode
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
Dag Wiese Schartum, AFIN
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Arbeidsgivers erstatningsansvar
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
I: Jus som ramme for beslutningssystemer i
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Rettskilder til fots - Innledning
Utskrift av presentasjonen:

Ole Kr. Fauchald Målene med prosjektoppg. n Trene i problemfinning og faktumbearbeidelse n Øke studentaktiviteten ä Behov for å tilby nye undervisningsformer? n Få fram forbindelseslinjer mellom fagene n Få fram ulike sider ved juristers roller n Vise praktiske sider ved fagene ä Hvordan arbeider forvaltningen n Variere undervisningsformene ä Utvide tilbudet, del av kvalitetsreformen ä Finne morsommere måter å studere og undervise på n Eksamensrelevans

Ole Kr. Fauchald Opplegget for prosjektoppg. n Ett større sakskompleks som er delt inn i tre faser ä Hver fase: Én forelesning og ett kurs –Forelesningen: Gjennomgang av emner som er spesielt viktige i fasen –Det gis oppgaver som det skal arbeides med til kurset –Kurset: Diskusjon av oppgavene –Forelesning: Ta opp spørsmål som kom opp på kursene ä Fase 1: Internasjonal rett ä Fase 2: Overgangen mellom internasjonal og nasjonal rett ä Fase 3: Nasjonal rett n Juristenes roller varierer i de tre fasene ä Fase 1: Internasjonale forhandlinger ä Fase 2: Gjennomføring av folkerett i nasjonal rett ä Fase 3: Sakførsel og juridisk rådgivning n Bibliotekskurset n Den siste kursdagen kuttes ut

Ole Kr. Fauchald Hva må du bidra med? n Frammøte n Forberedelse i grupper ä Inndeling i grupper – særlig viktig til den tredje kursdagen: fire grupper på hvert kurs ä Fordel gjerne oppgaver, en del av oppgavene krever mer enn å slå opp i lærebøkene ä Tidsbruk – kommer langt med to timers effektivt arbeide

Ole Kr. Fauchald Internasjonale investeringer n Direkte investeringer vs. ”portefølge” investeringer n Investor – kildeland, investering – vertsland n Investeringer og multinasjonale selskaper n Hva slags økonomiske goder kan være investeringer? ä Bygging av produksjonsenhet ä Oppkjøp av produksjonsenhet ä Eiendeler, inklusive likvide midler ä Rettigheter (tinglige og immaterielle) ä Omsettbare tillatelser til utnyttelse av naturressurser ä Tillatelser til å drive virksomhet ä Tillatelser til å etablere virksomhet n Ulike faser for investeringer ä Etablering av investeringer ä Utnyttelse av investeringer ä Opphør av investeringer

Ole Kr. Fauchald Investeringsavtaler I n Tre hovedinteressenter: Kildeland, vertsland og investor n Hensikten med avtalene ä Balansere rettigheter og plikter mellom de tre interessentene ä Stabile forhold for investeringer og investorer n Forhandlingsstyrke ä Forholdet mellom kapitaleksporterende og kapitalimporterende land ä Kapitalknapphet vs. ressursknapphet ä Administrative ressurser ä Multinasjonale selskaper

Ole Kr. Fauchald Investeringsavtaler II n Hva dekker avtalene ä Alle typer investeringer ä Alle tre faser? – Pre-etablering, utnyttelse og opphør n Det materielle innholdet i avtalene ä Rettferdig og rimelig behandling ä Ikke-diskriminering ä Ekspropriasjon ä Kapitaloverføringer ä Krav til forretningsdriften ä Overføring av teknologi ä Bruk av investeringsinsentiver ä Krav til nøkkelpersonell

Ole Kr. Fauchald Investeringsavtaler III n Tvisteløsning under avtalene ä Stat – stat tvisteløsning ä Investor – stat tvisteløsning ä Voldgift n Forholdet til handelsavtaler ä Overgangen fra ”investeringsbeskyttelses-avtaler” til integrerte handelsavtaler ä Elementer i handelsavtaler –Handel med varer –Handel med tjenester –Offentlige anskaffelser –Investeringer –Konkurranse ä Dynamiske avtaler

Ole Kr. Fauchald Investeringsavtaler IV n Forholdet til menneskerettighetskonvensjoner ä Investorrettigheter vs. menneskerettigheter n Hvordan forhandler Norge slike avtaler? ä Norge som kapitaleksportør –Staten og private – statlige og halvstatlige selskaper ä Norge som kapitalimportør –I hvilken grad er det interessant å investere i Norge? ä Tidligere bilateralt, nå via EFTA ä Antallet avtaler – enorm økning på 1990-tallet ä Sammenhengen med EU – behovet for å ha tilsvarende avtaler ä Sammenhengen med USA

Ole Kr. Fauchald Om folkerettslig metode I n Utgangspunkt i statenes suverenitet innenfor eget territorium ä Begrensninger må ha folkerettslig grunnlag ä Sedvanerett og traktater n Forholdet mellom traktatrett og sedvanerett ä Sedvanerett som bakgrunnsteppe ä Henvisninger til sedvanerett i traktatene ä Etterfølgende ”sedvanerett” – tolkning av traktaten n Ordlyden i traktater ä Generell og uklar ä Tvetydig n Betydning av obligatorisk tvisteløsning n Betydningen av investor – stat tvisteløsning

Ole Kr. Fauchald Om folkerettslig metode II n Bilaterale avtaler vs. multilaterale avtaler ä ”Kontraktstraktater” eller ”rettssettende traktater”? ä Standardisering ä Temaer – rettigheter n Manglende institusjoner n Forarbeidenes betydning n Virkninger utenfor avtalen – reelle hensyn ä Presedens –For senere avtaler – løsning i en avtale smitter over –Innholdet i en avtale påvirker tolkningen av annen avtale –Tolkningen av en avtale påvirker tolkningen av annen avtale ä Forbindelseslinjer mellom avtalene – most favoured nation ä Konkurranse om å tiltrekke seg investeringer og investorer

Ole Kr. Fauchald Nasjonal- vs. folkerettslige temaer n Domstolsorientert ä Hvilken virkning har internasjonale domstolers avgjørelser i nasjonal rett? –Hva har internasjonale domstoler kompetanse til? Erstatning vs. andre dommer –Direkte gjennomføring eller må det en egen gjennomføringsakt til ä Hvilken rett skal nasjonale domstoler legge til grunn? –Ikke så relevant her –Kommer an på hvordan folkeretten er gjennomført n Gjennomføring av folkerett i nasjonal rett ä På torsdag

Ole Kr. Fauchald Om UDs rolle i forvaltningen n UD som formidler av norske posisjoner ä Ikke i alle sammenhenger Norge er representert ved UD ä Sammensetning av norske delegasjoner ä Den norske stedlige representasjon n UD som koordinator for norske interesser ä Informasjonssentral ä Sikre konsistens mellom ulike fagområder n UD som ekspertorgan ä Hva er dagens situasjon, hva er mulig, hva er ønskelig? ä Rådgiver om strategier n UD som politisk organ ä Forholdet mellom UD og fagdepartementer som er satt til å fremme ulike interesser og hensyn

Ole Kr. Fauchald Om juristers rolle i forvaltningen n Noen annen rolle enn andre? n Ulike organiseringsmodeller ä Integrert sammen med andre saksbehandlere ä Egne juridiske avdelinger ä Egne grupper av jurister som skal betjene forvaltningen mer generelt –Regjeringsadvokaten –JDs lovavdeling –UDs rettsavdeling(?) n Hva forventer andre av juristene? ä Innsikt i gjeldende rett ä Innsikt i juridiske sammenhenger – generelt til spesielt plan ä Bruk av rettsregler i forbindelse med virkemidler ä Sortering av hva som er rettslig relevant og irrelevant ä Objektivitet (nøytralitet) og saklighet