Kroppen Opplegg for disse 4 dobbelttimene om kroppen: 1. og 2. time: Cellen, vev 3. og 4. time: Betennelse, skader, sårtilheling, vekstforandringer 5., 6. og 7. time: blodet, immunologi Blodsykdommer, immunologiske sykdommer, allergi, avleiringssykdommer. 8. time: Hud og hudsykdommer.. Pensum: Bjålie et.al: Kapittel 1, 8 og 11. Næss: Kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 17 og 19 (tom. s. 265). Unntatt det som er genetikk. Tillegg: Vekstforstyrrelser kap.6 i patologiboka. 1. og 2. time: Cellen, vev 3. og 4. time: Betennelse, skader, sårtilheling, vekstforandringer 5., 6. og 7. time: blodet, immunologi Blodsykdommer, immunologiske sykdommer, allergi, avleiringssykdommer. 8. time: Hud og hudsykdommer

Webadresse http://www.legesiden.no/Illustrasjoner/ http://www.mic.ki.se/Medimages.html http://www.arthursclipart.com/medical/medical.htm http://www.infomedica.se/Innehall.asp?CategoryID=5789

Kroppen I - Celler og vev Pensum Menneskekroppen: Kap.1 s. 14-25, s. 36-43 Kap. 8 hele Patologi Kap.1: s. 17-18, s. 22-24 Dette omfatter blod og immunologi, som kommer I 5. og 6. time

Celler => vev => organer =>kroppsfunksjoner => organismen Organ: En kroppsdel sammensatt av flere vevstyper som samarbeider om å utføre en bestemt oppgave. Flere organer utfører sammen en kroppsfunksjon, som respirasjonen, sirkulasjonen, tarmfunksjonen. Organene til sammen utgjør organismen. Eksempler på kroppsfunksjoner/ organsystemer Vev: En samling av celler med bestemte egenskaper Dere må ikke kunne mye om celler og vev, men mye all sykdomslære har sitt grunnlag på dette nivået.

Cellen Celler: Alle celler i en organisme inneholder samme arvestoff. Alle stammer fra den samme befruktede eggcellen Allikevel finnes det en rekke typer celler med ulike funksjoner. Det skyldes at det i fosterlivet skjer en differensiering (spesialisering) der det ut fra en type celle dannes mange ulike – ca. 200 stk. ulike typer celler På tross av denne spesialiseringen, er det mange fellestrekk ved alle cellene i kroppen. GÅ GJENNOM BILDET - ORGANELLENE Cellens inre kallas cytoplasma eller cellsaft. Cytoplasman är geléaktig och innehåller mest vatten med lösta äggviteämnen, kolhydrater, fetter och salter. Cytoplasman omges av en tunn hinna som kallas cellmembran. I cytoplasman finns cellens kärna som innehåller arvsmassan. Vår arvsmassa bildar 46 kromosomer, och innehåller bruksanvisningar för alla kemiska processer som sker i cellen. I cytoplasman finns även små delar som kallas organeller. Organellerna kan liknas vid kroppens organ i mindre format. De sköter till exempel cellens andning och ämnesomsättning. Cellen: En hel liten verden. Kommuniserer med omverdenen (ekstracellulærer rom og andre celler), beveger seg, lever og dør. Cellene er forbundet med hverandre – alle med unntak av blodcellene – som flyter fritt rundt. Disse sammenbindingene kan være av mange ulike slag – står mye om dette i boka. Aksjonspotensial – elektriske impulser som overfører informasjon i kroppen. Cellen – omgitt av vevsvæske mm – interstitialvæske og interstitiet som i tillegg til væske inneholder 60% av kroppen er væske. 2/3 er inni cellen. 1/3 er ekstracellulært. Ekstracellulærvesken: Vevsvæske (interstitialvæske) Blodplasma (blodet minus blodcellene Lymfe For normal funksjon må ekstracellulærveskens sammensetning og volum være tilnærmet konstant.

Vev - en samling av celler med bestemte egenskaper. Det finnes 5 hovedgrupper av vev: Epitelvev Støttevev Muskelvev Nervevev Flytende vev Muskler, nerver og flytende vev, kommer senere.

Epitelvev – 2 typer Overflateepitel. Kler indre og ytre overflater. Beskyttelse, regulerer det indre miljø ved å være en barriere med selektivt opptak, registrerer sansepåvirkning Kjertelepitel Produserer sekreter og hormoner (som også er med å beskytte og kommunisere). Er skilt fra omliggende ved av en basalmembran Overflateepitel: Huden, i fordøyelseskanalen, urinveier, kjønnsveiene, indre hulrom i kroppen (lungene), indre flate i blod- og lymfekar. Enlaget og flerlaget, kubisk, sylinder og plate. De skal ikke huske hva som er hvor. Kjertler: Overflateepitel som bukter seg inn i underliggende vev. Noen mistet forbindelse med overflaten. Endokrine - indresekretoriske: Kjertler som ikke har forbindelse med noen overflate. Skiller ut sekretet direkte til blodbanen. Hormoner. Skjoldbruskskjertelen, biskjoldbruskkjertler, nyrer, binyrene, ovarier, testikler, hypofysen, thymus ++ Eksokrine - ytresekretoriske: Beholder forbindelsen til overflaten. Begerceller. Pancreas, svettekjertler, talgkjertler, prostata, spyttkjertlene (parotisk, submandibularis) Ikke kapillærer rundt epitelcellene. Basalmembranen som består av tynne proteinfibre er viktig. Blodårer i vevet under går opp til, men ikke gjennom den. Slik er den er barriere. Ca. in situ.

Overflateepitelvev Skin-Stratified Squamous Keratinized Kjertelvev – får se når vi skal lære om kjertler, endokrinologien.

Støttevev Fire typer (Fibret) bindevev – fibroblaster Bruskvev – kondrocytter Benvev – osteoblaster Fettvev – adipocytter Ligger i en grunnsubstans som inneholder proteinfibre som dannes av støttevevcellene. Bindevev – løst og fast: Hud og slimhinner, leddbånd, sener Brusk

Fast bindevev Skin-Dense Irregular Connective Tissue Den grunnsubstansen fibroblastene lager inneholder fibrer. Noen av disse er elastiske. Derfor er huden elastisk. Når disse ødelegges av UV-stråler, får vi rynker.

Løst bindevev Jejunum-Loose Connective Tissue

Bruskvev Trachea-Hyaline Cartilage

Bruskvev Her ser dere en annen type grunnsubstans rundt cellene.

Benvev Kalsifisert benvev

Benvev Long Bone Cross Section Medium power view of a cross-section of compact bone which was decalcified--several osteons are present here