Øyets ulike deler og deres funksjon

Presentasjon om: "Øyets ulike deler og deres funksjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Øyets ulike deler og deres funksjon
Laget av Svein Olav Aarvik

2 Laget av Svein Olav Aarvik
Øyets anatomi Laget av Svein Olav Aarvik

3 Laget av Svein Olav Aarvik
Hornhinna (Cornea) Øyets vindu mot omverdenen Fem millimeter tykk og består av fem lag Det ytterste laget kalles epitelet - gir hornhinnen en glatt, blank overflate som beskytter øyet mot ytre skader Bryter lysstrålene som treffer Laget av Svein Olav Aarvik

4 Laget av Svein Olav Aarvik
Pupillen Pupillen er den sorte sirkelen i øyet Meste av lyset som treffer pupillen absorberes av vev på innsiden av øyet Regulerer lysmengden (liten i sterkt lys, stor når det er mørkt) Den reguleres av muskler som ikke er viljestyrte. Laget av Svein Olav Aarvik

5 Laget av Svein Olav Aarvik
Linsen Hjelper oss å fokusere Er konveks (samlelinse), samler lysstrålene til bilde bak i øyet (netthinna) Kan ikke regulere linsa frem og tilbake som i et kamera for å få skarpt bilde Gjøres i stedet ved at linsa strammes eller slakkes ved hjelp av muskler Laget av Svein Olav Aarvik

6 Laget av Svein Olav Aarvik
Netthinna Tusenvis av sanseceller som fanger opp lys (bildet vi får er opp/ned Sansecellene er forbundet med nerveceller som samles bakerst i øyet og danner synsnerven – opp/ned bildet bearbeides av hjernen slik at det kommer riktig vei. Stedet i netthinnen hvor synsnerven går ut fra, kalles den blinde flekken Laget av Svein Olav Aarvik

7 Senehinna & årehinna SENEHINNA: ytterste hinne, seigt beskyttende bindevev (det hvite i øyet). bevarer øyeeplets form gir feste for muskler hvit, med nettverk av blodårer ÅREHINNA : mørkebrun eller svart (pigment) Årehinnen består av kapillærårer som transporterer oksygenrikt blod, næringsstoffer, karbondioksid og avfall stoffer ut eller inn i øyet.

8 Laget av Svein Olav Aarvik
Synsnerven Det er nervetråder som forbinder øyet med hjernen. Ca. 4,5 cm lang. ”Transporterer” impulsene som formes i netthinna inn i hjernen. I hjernens synssentret tolkes så disse impulsene, og blir til det vi ser. Synssentret ligger lengst bak i hjernen. Vi kan godt si at vi ”ser” med hjernen. For, vi kan ikke oppleve noe bilde før hjernen har tolket impulsene som netthinnen har sendt fra seg. Laget av Svein Olav Aarvik

9 Tapper (sanseceller på netthinna)
Oppfatter farger Hjelper oss å skjelne detaljer fra hverandre Fungerer ikke ordentlig i dårlig lys Derfor at vi har problemer med å se farger når det er skumt/mørkt Ca. 6 millioner i øyet Hvor godt fargesynet er, er genetisk bestemt Laget av Svein Olav Aarvik

10 Staver (sanseceller på netthinna)
Staver oppfatter gråtoner, svart og hvitt Er veldig lysfølsomme (trenger lite lys) Ligger litt ut på siden av synsfeltet (oppfatter farger dårligere) Laget av Svein Olav Aarvik

11 Laget av Svein Olav Aarvik
Nærsynthet Bildet blir skarpt før det når netthinna Er lettere for å se skarpt nær ved enn langt unna Laget av Svein Olav Aarvik

12 Trenger briller/linser med konkav linse (spredelinse)
Lysstrålene spres slik at det dannes et klart bilde på netthinna kalles minusbriller Laget av Svein Olav Aarvik

13 Laget av Svein Olav Aarvik
Langsynthet Skarpt bilde dannes ”bak” netthinna Lettere for å se skarpt langt unna enn nær ved Laget av Svein Olav Aarvik

14 Trenger briller/linser med konveks linse (samlelinse)
Må flytte bildet lenger framover i øyet kalles plussbriller Laget av Svein Olav Aarvik

15 Laget av Svein Olav Aarvik
KILDER Tellus 10 ”Den forunderlige kroppen” Trondheim øyelege-senter Wikipeda eyeguide.no brillehuset.com Laget av Svein Olav Aarvik