v/Jan Gilje NLA Høgskolen Seminar KFF 27.10.10 Hvorfor bør skolelederen kjenne til lærernes pedagogiske credo? v/Jan Gilje NLA Høgskolen

Hvorfor ble du lærer?

Hvorfor blir man lærer? Opplevelsen av at en selv eller noen man kjenner har behov for omsorg og hjelp – vil hjelpe andre i tilsvarende situasjoner Møte med gode lærere - eller dårlige Det faglige som begrunnelse Litt tilfeldig. ”Jeg er arvelig belastet”. ”Familievennlig” arbeidstid - og feriene! Hva med kallstanken?

Jeg vil i dag fokusere rundt følgende: 1.Hva skjuler seg bak uttrykket ”lærerens pedagogiske credo”? 2.Hvorfor bør skolelederen kjenne til lærernes pedagogiske credo?

Begrepet credo Min vei til begrepet gikk gjennom lærernes hverdagsspråk – om hva de har ”tro på” i lærerarbeidet. ”Tro på”, ”teachers’ beliefs”, Dewey: creed. Beslektede begreper: pedagogisk grunnsyn/ståsted/plattform/ praksisteori Jerome Bruner (”Acts of meaning”,1990): Alle kulturer har som et av sine mest maktfulle grunninstrumenter en ”folkepsykologi” eller ”sunn fornuft”, en rekke mer eller mindre sammenhengende, mer eller mindre normative beskrivelser av hva som ”driver” mennesker. Vi lærer vår kulturs folkepsykologi tidlig for å kunne fungere i mellommenneskelige fellesskap. Folkepsykologiens organisasjonsprinsipp er ikke begrepsorientert, men narrativt. Vi er del av vår kulturs virkelighetsforståelse – samtidig som hver av oss også har vår unike virkelighetsforståelse som vi tolker verden ut fra.

Hvilke områder er de sentrale hvor lærernes pedagogiske credo kommer til uttrykk? Hvordan er lærerens credo dannet, og hvordan har det utviklet og endret seg i løpet av yrkeskarrieren?

Elev- relasjon Fag- relasjon Selv Foreldre- relasjon Privatlivets kontekst: sivilstand fritidssysler livsfase helse Læreryrkets kontekst: elevene kollegene rektor foreldre læreplanen etterutdanning Selv- relasjon Kollega- relasjon Erfaringer fra oppvekstmiljø Erfaringer som elev og student

Selvrelasjonen Selvbilde (selvfølelse – selvtillit). Autentisitet. Jobbmotivasjon (jf. spørsmålet ”Hvorfor ble du lærer?) Oppgaveorientering (ofte dype, verdibaserte overbevisninger om hva jeg synes er det viktigste å vektlegge i jobben) Fremtidsutsikter Refleksjon: Kan ”kallstanken” tenkes inn i noen av disse sammenvevde komponentene? Hvilken betydning kan ens ”livscredo”, ens kristne livssyn, ha for ens ”pedagogiske credo”?

2. Hvorfor bør skolelederen kjenne til lærernes pedagogiske credo? St.meld.nr. 11 (2008-2009) ”Læreren. Rollen og utdanningen”: ”Læreren har avgjørende betydning for elevenes læring i skolen. Gode lærere gjennomfører opplæringen med struktur og engasjement. De er faglig dyktige, gir relevante og rettferdige tilbakemeldinger og tilpasser opplæringen til elever og fag” (s. 9). John Hattie (2009) ”Visible learning”. I sin forskning de siste 15 årene har Hattie gjennomgått mer enn 800 meta-analyser over hva som har størst betydning for elevers læring. Han har blant annet sett på klassestørrelse, arbeidsmåter, læringsstrategier, fag, læreplaner, medelever og hjem, og ender opp med hovedkonklusjonen om at det er læreren som er mest avgjørende. ”The current mantra is that teachers make the difference” (s. 34).

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i Oslo undersøkte Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning (2008) hva som bidro mest til læring hos barn og unge. Konklusjon: Det avgjørende er lærerens kompetanse til å inngå i en sosial relasjon til enkeltelever og til klassen, lærerens didaktiske kompetanse, og læreren som synlig leder for klassens undervisningsarbeid. ”I den iltre diskusjonen som bestandig raser om reformer og bøker og bygninger og karakterer, glemmes i forbløffende grad hvor viktig en lærer kan være. (…) Spør hvem som helst – det er læreren man husker fra skolen. Ingenting kan danke ut en lærer som inspirerer. Ingenting – absolutt ingenting – kan erstatte utstrålingen fra et entusiastisk menneske.” (Jan Kjærstad i ”Oppdageren” 1999, s. 257)

Kunnskapsdepartementets nettside (20.09.2010) Over 400 rektorer klare for skolebenken ”Det å være rektor er kanskje den mest krevende lederjobben man kan ha. Gjennom rektorutdanningen skal flere rektorer få et godt grunnlag for å lede den pedagogiske utviklingen på sin skole. Dette vil komme både elever og lærere til gode,” sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Rektors lederfunksjon deles ofte inn slik: Økonomisk og administrativ leder Personalleder Pedagogisk leder Rektors lederfunksjon bør heller karakteriseres slik: Pedagogisk økonomisk og administrativ leder Pedagogisk personalleder Pedagogisk leder.

Skolelederen bør kjenne til lærernes pedagogiske credo fordi lærerne er så sentrale for elevers danning: deres menneskelige og faglige utvikling. Skoleleder som ansvarlig pedagogisk leder er avhengig av lærernes ansvarlige utøvelse av pedagogisk arbeid i møte med elevene. Derfor bør skoleleder kjenne til lærernes pedagogiske credo og yrkesutøvelse, og kunne ha mulighet til å påvirke og veilede lærernes arbeid i ønsket retning. For å kunne påvirke og gå i dialog med lærerne må skoleleder ha et bevisst og reflektert forhold til eget pedagogiske credo - for å være tydelig på hvilken retning hun/han ønsker at skolen skal gå (i tillegg til at man på en ansvarlig måte forholder seg til statlige og kommunale føringer). Skoleleder trenger ikke å være faglig oppdatert i alle fag for å kunne lede pedagogisk. Selvinnsikt, samt kunnskaper om og ferdigheter i kommunikasjon er avgjørende for en leder. Pedagogikk og etikk er vevd sammen, og derfor er begrepet ”etisk lederskap” viktig.

I ”Etisk lederskap med fokus på skolen” (2004) fokuserer Robert Starrat på tre sentrale dyder for skoleledere: Ansvar Autentisitet Å være nærværende/til stede (Angående ”dyder”, se også Paul Otto Brunstads bok (2009) Klokt lederskap). (Angående ”autentisitet”, se også Per Fibæk Laursen (2004). Den autentiske læreren, og Jan Gilje (2008): Lærerens credo – hva betyr det i lærerhverdagen? I: Bjarne Kvam m.fl. Danning og personlighetsutvikling i lærerutdanning og læreryrke)