Prosjekt Felles innhold

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
System for kompetansekrav NRHS – møte
Advertisements

Forskning som grunnlag for studiekvalitet Rektor Sigmund Grønmo Nasjonalt seminar – Forskning i utdanningen Bergen 3. april 2008.
Møteplass for etisk refleksjon
Etikkutvalg for fagskolen
Utdanning for velferd Ekspedisjonssjef Toril Johansson.
Lederutvikling og skreddersøm
Nordland fagskole i helse- og sosialfag
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og.
TPS – et nytt mantra i utdanningspolitikken 
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
Kommunedelplan oppvekst – mot 2020
Usikkerhet skal integreres i prosjektstyringen
Pedagogisk utviklingsarbeid
- rolle- retning og påvirkning Kari E. Bugge Fagsjef
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Helse- og sosialfag ved Høgskolen i Lillehammer Dialogmøte med kommunene Gjøvik v/Kjell Ivar Iversen.
Bente Aronsen Kunnskapsdepartementet
RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver. Mandat for rammeplangruppen Rammeplangruppen skal vurdere og fremme forslag på følgende områder særskilt:
Om kunnskapskonstruksjon i en aksjonsforskningstilnærming
Etisk kompetanse er en forutsetning for kvalitet
Delprosjektets status og framdriftsplan Prosjektleder Hilde Skyvulstad.
Kortform: Samspillsmeldingen
Opplæring for pasienter og pårørende Samlet oversikt over tilbud.
Relevant utdanning med høy kvalitet – realistiske forventninger til norsk høyere utdanning Marianne Harg, president i Tekna NOKUT-konferansen
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Lek og Læring i barnehagen
Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Helse- og sosialfag ved HiL- kort oversikt og hva er vi opptatt av? Dialogmøte med kommunene NG v/Dekan Kjell Ivar Iversen.
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status mars 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld.
Helse- og velferdstjenestene: Kompetansebehov og utfordringer for UH-sektoren – innledning ved dekan Kjell Ivar Iversen, Avdeling for pedagogikk og sosialfag,
Praksis krav, rapport & eksamen SPED 4000 – LML -
Møte i NFE-HS Tor Rynning Torp
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 ( )
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Rana kommune -systematisering av kommunalt folkehelsearbeid – 1.Bakteppe 2.Oppbygging av det systematiske folkehelsearbeidet 3.Forklaring av modell for.
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Praksisprosjektet ROL. Praksisprosjektet Prosjektet skal Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning.
1 Framtidige kompetanse- og utdanningsbehov i samfunnet generelt og i helsesektoren spesielt. Hvordan skal NTNU møte dette? Hvilken betydning vil nytt.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Kompetanseplan oppvekst
Kvalifikasjonsrammeverket
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt – Norge
Ny ordning for Utviklingssentrene
Gjennomføring av tilsynet
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene. 2
Regionalt Brukerutvalg
Oppfølging av regionale planer PH og TSB
Valgfag innsats for andre
Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Møte LOSAM Fellesadministrasjonen
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Etablering av program for antikorrupsjon i Helse Midt-Norge
Arbeid med overordnet del
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Utskrift av presentasjonen:

Prosjekt Felles innhold Møte NFE-UHR 23.3.2015 Nanna Hauksdottir prosjektleder

Felles innhold: Oppfølging av St.meld. 13 (2011-2012) «Samspillsmeldingen»

Oppdraget Et begrunnet og forankret forslag til hvilke tema/emner/kunnskapsområder som hører inn under et felles innhold som skal innarbeides i alle helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger Det må fremgå hvordan forslaget fremmer innføring og utvikling av tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) som virkemiddel i en styrking av det tverrprofesjonelle som vesentlig for en integrert profesjonskompetanse, uansett profesjonsutdanning

Oppdraget forts. 3. Forslaget skal omfatte forslag til læringsutbytte-beskrivelser på forskriftsnivå som dekker de foreslåtte innholdselementene, inkludert innpassingen av føringer for tverrprofesjonell samarbeidslæring som tema og mål.

Essens Et begrunnet forslag om hvilke tema/kunnskapsområder som skal være felles for alle helse- og sosialfaglige utdanninger = Minste felles multiplum Skal fremme innføring og utvikling av TPS. Hvordan gjør vi det? Læringsutbyttebeskrivelser (LUB) skal utformes (på forskriftsnivå) inkl føringer for TPS som tema og mål. Sluttkompetanse Må samkjøres og ses i sammenheng med praksisprosjektet

Styring og organisering Styringsgruppe Rep fra utdanningssektoren, spekter, KS, NAV/Bufdir, UHR og studentorg. Prosjektgruppe (15 stk) Sammensatt av «eksperter» innenfor de aktuelle områdene. Ressurspersongruppe Bredest mulig kompetanse. Medlemmer som har god kunnskap om helst alle de ulike områdene som skal omfattes av Felles innhold.

Prosessen 16.2. Styringsgruppa godkjenner plan 23.2. Ressursgruppa. Idedugnad/kafedialog Kompetanseområder 23.2.- 30.5. Prosjektgruppa utmeisler kompetanseområdene, definerer LUB-er og diskuterer TPS. Skisse til rapport Planlagt 5 møter 8.5. Ressursgruppa diskuterer utkast til rapport 19.5 Styringsgruppa diskuterer bearbeidet skisse til rapport 1.6. LEVERE RAPPORT

Status i dag Prosjektgruppa har hatt 3 møter inkl felles møte med ressursgruppa Hovedvekt hittil: å finne de riktige og viktige felles kompetanseområder som gjelder alle helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger Plan: før påske å ha en skisse for kompetanseområder og tilhørende forslag til LUB-er. Optimistisk? Tre grupper i aktivitet: Tjenesteområdegruppa LUB-gruppa TPS-gruppa

Kompetanseområder pr 19.mars Etikk og kommunikasjon Etisk kritisk refleksjon, empati og respekt i all fagutøvelse. Styrkende og jevnbyrdig kommunikasjon med brukere og samarbeidspartnere. Anvende IKT som kommunikasjonssystem for bedre og mer samordnede tjenester. Vitenskapsteori, metode og innovasjon Kunnskapsbasert praksis. Vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, og god kunnskap om aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid. Innovasjons- og fornyingskompetanse

Kompetanseområder forts Systemkompetanse Anvende kunnskap om helse/sosial- og velferdssystemets muligheter i møtet med brukeren; herunder hvilke muligheter som ligger i bruk av frivillig sektor. Gjenkjenne og respondere på signaler/ symptomer på omsorgssvikt, rus, psykiske problemer, vold, overgrep og sosial marginalisering Kunnskap om folkehelsearbeid og arbeidsinkludering

Kompetanseområder forts Profesjonell kompetanse i form av kritisk vurdering av tilbud til brukeren, beslutningskompetanse, prioriteringskompetanse og ivaretakelse av pasientsikkerhet Ledelseskompetanse Tverrprofesjonell samhandlingskompetanse Kompetanse til å kunne møte klienter/brukere av ulik herkomst med forståelse og respekt. Kunnskap om helse og sykdom i et flerkulturelt perspektiv

Læringsutbytter Defineres av oss på forskriftsnivå Tas ned i det enkelte studieprogram Læringsutbytte – ikke studiepoeng

TPS Prosjektet skal synliggjøre og sikre felles kompetanseområder Samtidig skal det fremme tverrprofesjonelt samarbeid Dersom målet skal oppnås: En forutsetning at læringsutbyttene oppleves meningsfulle og at metoden er relevant for å oppnå læringsutbyttet. HVA SKAL VÆRE FELLES?

TPS som tema og mål Avhengig av læringsutbytte: Noe kan undervises fagspesifikt, i det enkelte studieprogram Noe MÅ undervises som tverrprofesjonell samarbeidslæring i praksisnære situasjoner. Noe BØR MED FORDEL undervises i tverr-profesjonelle grupper på campus Samarbeid som en naturlig tilnærming – ikke som «noe annet» jfr pasientens helsetjeneste Samarbeidssituasjoner trigger læring

«DOBBELT IDENTITET»

Profesjonsspesifikk kompetanse Felleskompetanse «DOBBELT IDENTITET» Profesjonsspesifikk kompetanse Felleskompetanse Fagspesifikke kunnskaper Kunnskap om helse- og velferdstjenestene Ferdigheter Lov og regelverk Generell kompetanse De viktigste samfunns- utfordringene Kommunikasjonsferdigheter Kritisk og etisk refleksjon

Integrert profesjonskompetanse Fagspesifikk profesjonskompetanse er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å kunne møte, vurdere og behandle pasienten på en profesjonell måte. Felleskompetansen er en selvfølgelig og nødvendig del av profesjonskompetansen.

DOBBELT IDENTITET INTEGRERT PROFESJONSKOMPETANSE