HIS2130 Høst 2008

 Sentrert rundt kongen – blir rex et sacerdos – han skal forsvare folket og lede til frelse, fra stammehøvding til salvet fyrste valgt av Gud  Også det romerske imperiums arvtager – kunst til Gud skal bære merke av Roma – stikkord: basilisk  Imperial kunst – karolingiske keisere finansierer kunsten  Fokus på endetid og dommedag. Kristus fremstilt på sin ”trone” – triumferende Kristus  Kunsten mest for de initierte – skjult kunst og kunnskap

 Massive steinkirker  Relikvier  Motiver fra GT  Fokus på endetid / dommedag  Omfattende liturgi – for elitegruppe  Uttrykker klosterets makt overfor verdslig makthavere

 Keiserens makt og hoffets innflytelse fragmenteres Selvstendig aristokrati med større inntekter Føydal struktur miles, får høyere sosial status → blir riddere mer uavhengige lærdomssentre (klostre)  Bruker inntektene til å bygge borger/slott donasjoner til klostre større vekt på utsmykning – viser makt og Guds plan for verden Investeringene er tilpasset et samfunn basert på overskudd av jordbruksproduksjon

 ”Føydal religiøsitet” Gud fremstilt som føydalherre (med sin domstol, donatorer er Hans ”bordfaste hird”, helgener er Guds ”rådgivere”) kristne er Guds vasaller i Hans tjeneste (fromhet forstått som å motstå angrep fra Guds fiende, riddernes religiøsitet uttrykt gjennom gester og riter – danner personlige, forpliktende bånd mellom den kristne ”vasallen” og ”føydalherren” Gud) himmelen som det evige len Kristus leder an på slagmarken Kirken – en slags militia  Pilegrimsferder vanligere en botshandling som renser for synd symbol på ferden til det himmelske Jerusalem gjør klostre rike på relikvier viktige sentra.  Klostres funksjon leder åndelig verden preget av frykt for dommedag skal be for mennesker tilknyttet klosteret, vekt på kontinuerlig bønn, rett liturgi skal representere guddommelig skjønnhet og allmakt klostre sentra for kunstnerisk kreativitet

 Nye tendenser i kunsten, særlig i Kristus-fremstillinger  Ny mening i korset (Jesu lidelse snarere enn triumf)  Vekt på Jesu barndom – inkarnasjonen av Gud i et menneske  Vekt på Jesu fattigdom  Fra fokus på apokalypsen/den dømmende Kristus, til Jesu liv i denne verden (NT mer enn GT)  Vekt på fellesskap med Kristus, snarere enn frykt for Ham

 Sammenheng med reformbevegelsen i kirken, med større krav til både geistlige og legmenn  ikke bare fyrster og munker som skal være imitatorer av Kristus, men alle bør være det  Langt større inntekter til kirkehierarkiet Tiende Bøter Peterspenger  Domkirkene sentrum i den nye lærdommen (katedralskoler)  Kunst i økende grad vendt mot lekfolk eks. Hildesheim-dørene ca – et symbol på guddommelig nærvær også overfor ”tilskuerne” fra rundt 1000 –)

 St Denis – de franske kongenes gravkirke  Ombygning ledet av Suger  vil uttrykke lysets teologi i St Denis, sterk vekt på overdådig utsmykning  Større vinduer (farget glass)  tynnere søyler slipper inn mer lys  åpner koret for ”tilskuerne” – der liturgien foregår  sentrert rundt korset (et symbol på seier og rettroenhet, men også mer vekt på Kristus som Menneskesønnen enn den triumferende Kristus – en brodd mot heretikere som minimaliserer inkarnasjonens betydning)  Nye katedraler overtar dette uttrykket fra 1150-årene, med kanskje enda mer vekt på naturen som del av Guds plan

 Mennesket ikke del av syndig verden, men naturen del av skaperverket som er matematisk logisk – en geometrisk vitenskap – noe mennesket kan fatte og etterligne gjennom arkitektur og kunst  mennesket medskaper og ”medforedler” av naturen - forener det kristne og aristoteliske verdensbilde (Thomas Aquinas)  tro på menneskets muligheter i denne verden (”humanisme”)  mennesket er en synder, men med mulighet til å se det guddommelig lys  som Kristus overvant kjødet kan også mennesket gjøre det ved å se ”oppover” mot lyset (representert ved katedralene)

 alle ”må bære Jesu kors”, men kan også ta del i Jesu oppstandelse  mennesket ansvarlig for egne handlinger  personlig skriftemål, ikke overlatt fullstendig til tilfeldigheter  inkarnasjonen viktig (Jesu liv blir modell for menneskelivet, også for legfolk)  Mariakult, sammenheng med vekt på Jesu barndom og inkarnasjon, og menneskets potensielle enhet med det guddommelige  Rosevinduet i Notre Dame har Maria som sentrum – representerer møtet mellom det menneskelige og det guddommelige

 Nye patroner for kunsten, handelsmenn, borgere – betyr fortsatt bundne kunstnere (artistisk frihet innen gitte rammer).  Kirkens lokale betydning fortsatt viktig, men byer og rådhus blir sentre for fellesskapet i byer, slottene sentre for det gamle aristokratiet – sentre for en mer ”verdslig” eller ”sekularisert” kunst innenfor hoffkulturen og bykulturen – kunst oftere uttrykk for makt i denne verden  Svartedauden – fremtiden usikker (danse macabre, vekt på den lidende/døende Kristus) – fører også til feiring av godene i dette livet – større vekt på gravmonumenter (et minne om makten i denne verden), de skal ligne mer personlig på den avdøde (uttrykk for individualisering?)  Senmiddelalderske teologer vektlegger det ufattbare ved det guddommelig – dette åpner for intellektuell tenkning utenfor teologien (innen politikken representert for eksempel ved Marsilio av Paduas Defensor Pacis – politikken er statens domene, ikke kirkens  Samfunnet ”avklerikalisert” (dvs kirken mindre betydning for maktpolitikken), men ikke avkristnet (aristokrati med mer personlig fromhet i egne kapeller, eller ved egne sjelealtere). Kirkens toppsjikt ”aristokratisert” – deres kunst og arkitektur ligner den aristokratiske og storborgerlige – uttrykk for makt i denne verden (for eksempel i Avignon).  Ny uavhengig kunst fra slutten av 1400-tallet – kunst for kunstens egen skyld (eks Jan van Eycks maleri av sin kone)