Oversikt over forelesningene 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett 2. time: Virkemidler og prinsipper 3. time: Prosessuelle rettigheter og plansystemet 4. time: Planer og byggesaksbehandling 5. time: Naturvernloven og forurensningsloven NY plan- og bygningslov: Plandelen 2008 nr. 71, bygningsdelen 2009 nr. 27: Skaff kopi f.eks. fra lovtidend nr. 5/2009

Miljø som et gode Miljø som fellesgoder Miljø som privat rettsgode Allmenningens tragedie Rasjonell apati Miljø som privat rettsgode Eiendomsrett til miljøet Fordeling av miljøgoder (”environmental justice”) Miljø som gode ”i seg selv”? Miljø i et langsiktig tidsperspektiv

Utbytte Utnyttelse

Ulike typer miljøutfordringer Lovgivningsorientert tilnærming, (alternativ: Bugge: 10 ”grunnproblemer”) Aktiviteter: Forurensning, arealbruk, ressursuttak Virkninger: Liv/helse/velvære, ressurstilgang, biodiversitet (på ulike nivåer), estetiske verdier (landskap og kultur), etiske verdier Noen overordnede perspektiver Naturlig utvikling / menneskeskapt utvikling Internasjonalisering av problemene Hvor alvorlige er problemene? Vårt skadepotensiale Langsiktige vs. kortsiktige problemer Sumvirkninger Interesseavveining og nytte- kostnadsanalyser

Forvaltningsrett og miljø Hva gjør miljørett til et interessant studieobjekt i forvaltningsretten? Styrings- (virkemiddel-) perspektivet Kompleksiteten i interessekonfliktene (3. parts konflikter) Bruken av mål – fra generelle formålsbestemmelser til konkrete miljøkvalitetsmål Ivaretakelse av hensyn som ikke har et klart rettslig vern Utviklingen av prosessuelle virkemidler Tidsperspektivet Internasjonalisering Usikkerhetsfaktorer / kunnskapshull Irreversibilitet

Rettskilder I Hva er spesielt for miljøretten? Samme faktorer er relevante Ulik vekting av faktorene? Generelt fenomen? Område for mye fullmakts- og lite rettighetslovgivning Strammet noe inn, mye på grunn av EØS Forholdet mellom jus og politikk – miljøretten som skjønnspregete virkemidler for å nå politiske mål Grunnlovens betydning Rettspraksis Skjev fordeling av saker: For dyrt? Andre fora for konfliktløsning Teknisk tungt område, mange interesser Avhengig av frivillige organisasjoner og advokater Fullmakter og skjønn – vanskelig å etablere rettskrav

Rettskilder II Forarbeider Etterarbeider – bruk av St.meld. Brukes til å styre bruk av fullmakter og skjønnsmyndighet Etterarbeider – bruk av St.meld. Forvaltningspraksis Problem med faktisk tilgang Folkerett EØS-rett / annen folkerett Reelle hensyn Godt resultat i den enkelte sak / på generelt nivå Tilsier miljøproblemenes egenart en spesiell tilnærming til reelle hensyn? Formålsbestemmelser og reelle hensyn Miljørettslige prinsipper og reelle hensyn

Grunnloven § 110 b Antroposentrisk? Grunnelementene Miljøkvalitet Prosessuelle elementer Politiske myndigheters ansvar for oppfølgning – handlingsplikt? Betydning som selvstendig rettsgrunnlag? 3. ledd Betydning som tolkningsmoment? Grunnlov og lov – Rt. 1993/321 (Hydalen) Betydning for skjønnsutøvelse Hvilke hensyn ”kan” og ”skal” vektlegges? Hva gjøres i praksis?

Internasjonal miljørett I Traktater (http://www.jus.uio.no/treaties/) og sedvanerett Traktater: Formål Etablere felles problem- og målforståelse Vern mot felles miljøproblemer Grensekryssende påvirkning, fellesressurser Harmonisering av virkemiddelbruk Effektivisering og konkurransemessige virkninger Sikre minimumsrettigheter Etablere vitenskapelig samarbeid De dominerende temaene Klimaproblemet Biologisk mangfold Kjemisk forurensning Institusjonelle strukturer

Internasjonal miljørett II Status Ad hoc preget Stor variasjonsbredde I stor grad enighet om problemformuleringer og målformuleringer I stor grad svake på formuleringer av konkrete virkemidler, men varierer en god del Fleksibilitet vs. effektivitet Europeisk miljøsamarbeid FNs økonomiske kommisjon for Europa Europarådet EU Hvordan ligger Europa an sammenlignet med andre regioner?

Internasjonal miljørett III Rollen til ”soft law” Første skritt i konsensusbygging Hjelp til implementering av generelle forpliktelser Suverenitet i historisk perspektiv Utg.pkt.: Imperialistiske stater og kolonialisme Framvekst av sterkt suverenitetsbegrep: Verdenskrigene, utbredelse av uavhengige stater Moderne tid: Suvereniteten utfordres Miljø og menneskerettigheter M.r. som virkemiddel for miljøformål Integrering av miljøhensyn i m.r.

EU- og EØS-miljørett Miljø og de fire friheter Forrang til de fire friheter? Behov for harmonisering Minimums- og totalharmonisering (EFT art. 174-6 og 95, EØS art. 73) Gradvis utbygging av miljødimensjonen Hvilke EU-rettsakter skal inn i EØS-avtalen? Relasjonen til de fire friheter Naturvernområdet holdt utenfor, men vanndirektivet (2000/60/EF) IPPC-direktivet (96/61/EF), direktiv om miljøkonsekvensutredninger (85/337/EØF) og om miljøinformasjon (2003/4/EF)

Forvaltn. og miljøproblemene ”Horisontalt” perspektiv: Integrering To temaer: Regler / utøvende myndigheter Integrering: Innebærer uklar grense for miljøretten Hvilke interesser ivaretar ulike deler av forvaltningen? ”Vertikalt” perspektiv: Lokal eller sentral tilnærming ”Subsidiaritet” vs. ivaretagelse av fellesinteresser Ansvarliggjøring av det lokale nivået – demokratihensyn ”Bølger” eller varige trender?

Virkemiddelperspektivet Hvorfor trenger jurister kunnskaper om bruk og utforming av virkemidler? Mange måter å klassifisere på Typer av insentiver: Eckhoff: Normative, økonomiske, informative og fysiske Supplere med avtalebaserte Ikke så interessant med fysiske her Rettsregler er relevante i forhold til alle virkemiddelkategoriene Ikke alltid lett å klassifisere – hovedinsentiv

Eks. normative virkemidler I Målsetning: Internalisering hos mottager Problemer: Manglende fleksibilitet / kostn.eff. ”Command and control” Hva kan sikre fleksibilitet? Unntaksadgang Rettslige standarder Formålsorientert anvendelse Gradvis innstramning Myke regler Fleksibilitet i etterlevelse og kontroll Sanksjoner

Normative virkemidler II Hovedtyper ”Absolutte” forbud og påbud Konsesjonssystem: Krav om tillatelse Miljøkvalitetsnormer Aktsomhets- og hensynsregler Prosessrelaterte normer Adgang til informasjon Deltagelse gjennom planlegging og konsekvensutredning Adgang til rettsmidler

Valg av virkemidler Effektivitet Effektivitet i internasjonalt perspektiv Kostnadseffektivitet Styringseffektivitet (resultateffektivitet) Prevensjon vs. reparasjon Dynamisk effektivitet Normative, økonomiske, avtalebaserte eller informative virkemidler? Bruk av virkemiddelpakker? Eks. klimaproblemet Domstolskontroll: Ikke-bruk av virkemiddel Rt. 2003/1630

Miljørettslige prinsipper ”Prinsipp”: Ulike forståelser Backer har god framstilling Forholdet mellom prinsipper og målsetninger Typer prinsipper Rettslige vs. politiske Internasjonale vs. nasjonale Valg av virkemiddeltype vs. virkemiddelets innhold Hvilke prinsipper er sentrale? Rom for ulike oppfatninger Definisjonsspørsmål Hovedprinsipper og avledete prinsipper Tre lover med prinsipper: Forurensningsloven § 2, svalbardmiljøloven (2001/79) §§ 5-10, naturmangfoldloven (ot.prp. 52, 2008-9) §§ 6-12

Bærekraftig utvikling Rettet til myndighetene Grenser for økonomisk vekst? Sterk og svak versjon Tids- og fordelingsdimensjonene Tre elementer / perspektiver Økologisk, økonomisk, sosial Er det mulig å konkretisere? Få tilfeller av direkte anvendelse Konkretisert gjennom andre prinsipper Betydning for relevans og vekt av miljøhensyn og hensyn til langsiktig ressursforvaltning ved rettsanvendelsen Bærekraftig utvikling og forvalteransvar, Grl. § 110 b

Integrering av miljøhensyn Rettet til myndighetene (horisontalt / vertikalt) Relevans og vektlegging av miljøhensyn Ulike grunnlag Generelle Utredningsplikt etter fvl. § 17 Utredningsinstruksen Grl. § 110b: Grunnlag for domstolsprøving? EØS-avt. art. 73 Spesielle Arealplanlegging, pbl. Miljøkonsekvensutredninger: Mange lovhjemler, detaljerte bestemmelser i forskrifter til pbl. Naturvernlovens § 1 – saker om naturinngrep Sektorlover: Rom for å ivareta miljøhensyn? Rt 1993/528: Lunner pukkverk Skranke: Grenser for skjønnsmyndigheten

Føre vàr prinsippet I Rio-erklæringen prinsipp 15 ”Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation.” Håndtering av usikkerhet Anvendelig innenfor mange felter Politisk eller rettslig? Begge deler Rettet mot myndighetene Handlingsplikt eller handlingsrett? Når skal / kan tiltak settes inn? Hva slags tiltak skal / kan settes inn? Betydning for fremskaffelse og vektlegging av miljøhensyn

Føre vàr prinsippet II Begrenset anvendelsesområde Norsk rett Alvorlig eller irreversibel skade – økosystemers tålegrense Risiko x skadepotensiale Norsk rett Ulike former for speilvending Konsesjonsordninger Fredning av truede arter / leveområder Fredning av kulturminner Konsekvens for bevisbyrden ved enkeltvedtak og domstolsavgjørelser Fortalen til EØS-avtalen, EF-traktaten art. 174 nr. 2

Prinsippet om forebygging Valg og utforming av virkemidler Tiltak ved kilden Miljøtiltak bør rettes inn tidlig i årsakskjeden Hvorfor? Prevensjon vs. reparasjon Irreversibilitet Samfunnsøkonomisk effektivitet Transaksjonskostnader Hvem eller hva tiltaket skal settes inn overfor? Gjennomslag i norsk rett ”Speilvending”: Forurensning, produktkontroll, GMO Best tilgjengelig teknologi, best mulig lokalisering (uavhengig av eierforhold) F-loven § 2 EØS-avtalen art. 73 nr. 2

Saksbehandling i miljøretten Tradisjonell forvaltningsrett Rettssikkerhetsperspektivet i møtet mellom forvaltning og individ Partsbegrepet Særhensyn i miljøsaker Tredjepartsinteresser Interesser uten klare talspersoner ”Bukken og havresekken” Kompleksitet

Plikten til miljøkunnskap Rettsgrunnlag Miljøinformasjonsloven (31/2003), §§ 8-9 Regnskapsloven (56/1998), særlig §§ 3-3a, 11. ledd (årsberetning) og 3-3, 7. ledd (små foretak) Hvem? Både offentlige og private Hva? ”ikke ubetydelig påvirkning av miljøet” – mer enn ubetydelig, men mindre enn betydelig! Livssyklusperspektiv? § 16(2) Også framtidige virkninger? Aktiv informasjonsplikt?

Retten til miljøinformasjon Grl. § 110b, EØS, Århuskonvensjonen Forhold til ytringsfriheten Offentlighetsloven (16/2006) Adgangen til å gjøre unntak Praktiseringen av meroffentlighet Organisering av off. sektor – private rettssubjekter Miljøinformasjonslov Utvidet informasjonsbegrep (§ 10) Absolutt rett til visse typer informasjon (§ 12) Særregel om avveining av interessen i informasjon mot interessen i å unnta informasjonen fra offentlighet (§ 11) Sivilombudets sak om uttalelser ved åpning av oljefelt (2004/1332) Informasjon fra private Eget klagesystem

Borgermedvirkning Generelt prinsipp, men særlig utviklet på miljørettens område Viktige hensyn Demokratihensyn og medbestemmelse Styringseffektivitet Ulike typer beslutninger Konkret nivå Strategisk nivå Regler om offentlig høring – utredningsinstruksen Miljøinformasjonsloven § 20 – liten selvstendig betydning Særlig utviklet i pbl., se § 16 og kap. VIIa (ny lov kap. 5 og 14)

Konsekvensutredning Hovedformål Sakens opplysning Bringe på banen andre interessenter Tvinge til eksponering Insentiv til refleksjon over kompenserende tiltak Utviklingen fra generelle kompetanseregler til detaljerte krav (ny lov kap. 14, gammel lov kap. VIIa) Hvem, når og hva Saksbehandling Utvikling fra tiltak til strategisk nivå (EU-direktiv 2001/42, ny lov kap. 4, gammel lov § 16-2) Forebygge Flytting av ansvar Avansert form for ”spådomsvirksomhet”

Klagerett i miljøsaker Særregler for miljøsaker? Særregler om klagerett i pbl. mellom offentlige organer (ny lov § 1-9, gammel lov § 15) Ellers ikke, men mange interessante tvilsspørsmål ”Rettslig klageinteresse”, fvl. § 28 Minst like vid som adgang til å bringe sak for domstolene (merk tvistelov 2005/90, § 1-3) Hvor nærliggende interesse må enkeltpersoner ha? Hva skal til for at miljøorganisasjoner skal ha klagerett? Rt 2003/833: Stopp Regionfelt Østlandet

Lovstudier – hva er formålet? Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål Særlig fokus på legalitetsprinsippet, skjønnsmyndighet og vilkårslæren Forbindelseslinje fra generelle prinsipper til konkret lov- og skjønnsanvendelse For eksempel ved rekkevidden av forbud, dispensasjonsadgang, adgang til å stille vilkår og til å omgjøre Illustrasjon av virkemiddelperspektivet innen forvaltningsretten

Arealplanlegging utg.pkt. Sterkt lovregulert: Bruk loven aktivt! NY LOV! 71/2008, i kraft 1. juli 2009. Bygningsdelen våren ’09 Ot.prp. 32 (plandelen), 45 (bygn.delen) (2007-2008) NOUer fra planlovutvalget: 2001:7, 2003:14 NOUer fra bygningslovutvalget: 2003:24, 2005:12 NOU Arealplaner og ekspropriasjonserstatning 2003:29 Formål: § 1-1: Bærekraftig utvikling (se også § 6-1), samordning og prinsipper §§ 3-1 – 3-5: Mål for planleggingen (tidl. § 2: Horisontal og vertikal samordning) Virkeområde § 1-2: grunnlinjen + 1 nautisk mil (tidl. § 1: Til grunnlinjen) Forholdet til forvaltningsloven § 1-9 (tidl. § 15)

Hovedelementer i pbl. Krav om tillatelse for arealdisponering Speilvending Lovbestemmelser Materielle krav Fastlegging av kompetanse Utarbeidelse av planer Fokus på arealplaner Forholdet mellom disse hovedelementene Rettskrav på tillatelse Oppstilling av vilkår Dispensasjoner Forankringen i lokale folkevalgte organer

Oversikt plantyper I Miljøhensyn i planarbeidet (§§ 1-1 og 3-1) Riksnivå Ny: ”nasjonale forventninger” § 6-1 Statlige planretningslinjer § 6-2 (tidl. rikspol. retn.linjer § 17-1) Statlige planbestemmelser § 6-3 (tidl. rikspol. best. § 17-1) Statlig arealplan § 6-4 (tidl. § 18) Regionnivå (fylket § 3-4 i.f.) Regional plan (tidl. fylkesplan) Plikt til å utarbeide slik plan § 7-1 og 8-1 (tidl. § 19-1, 4. ledd) Generell plan – skal legges til grunn for annen planlegging § 8-2 (tidl. § 19-1, 5. ledd) Mulighet for regional planbestemmelse § 8-5 (ny) Eget kapittel om interkommunalt plansamarbeid kap. 9 (nytt) Innebærer en styrking av det regionale nivået! Overføring av planforberedelse: 3-7 (ny)

Oversikt plantyper II Kommunalt nivå Kommuneplanens arealdel kap. 11 (tidl. kap. VI) Generell plan Del av den generelle kommuneplanen § 11-1 Plikt til å utarbeide slike planer for hele kommunen § 11-5 (tidl. § 20-1, 2. ledd) Reguleringsplan kap. 12 (tidl. kap. VII) Spesifikk plan Plikt til å utarbeide slike planer § 12-1: følger av loven, kommuneplanens arealdel (§ 11-9 nr. 1), behov for å sikre visse goder, og der tiltaket innebærer ”vesentlige virkninger for miljø og samfunn” (tidl. § 23 nr. 1) Områderegulering og detaljregulering §§ 12-2 og 12-3 (tidl. bebyggelsesplan §§ 24 og 28-2) Detaljplaner for konkret prosjekt

Forholdet mellom plannivåene Skillet mellom ”bestemmelser” og ”retningslinjer” Er det et hierarki mellom planene? Statlige planbest. og arealplan §§ 6-3 og 6-4, vedtak etter § 11-18 Regional planbest. § 8-5 Interkommunalt? Nei § 9-6 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel §§ 11-8 til 11-11? ”legges til grunn” (§§ 6-2, 8-2, 11-3 (samfunnsdel), 12-6) Presumsjon for å følge, men kan begrunne fravikelse Rettsvirkninger hvis ikke lagt til grunn: Innsigelser §§ 5-4 og 5-5 , klager § 1-9, 3. ledd, oppheving § 11-6, 3. ledd Hva skjer hvis motstrid? Problem med å konstatere motstrid – forbudt vs. tillatt ”Lex posterior” § 1-5 (tidl. § 20-6, 3. l), men se § 11-8, 3. ledd (f)

Inndeling i soner 1 Kan det benyttes flere formål for samme sone? Arealdel: Nei, men underinndeling mulig § 11-7 (tidl. § 20-4: Begrenset adgang, litt uklar grense) Reguleringsplan: Ja: § 12-5 (tidl. § 25, 2. ledd) Er det adgang til å spesifisere bruken i KPA? (”vilkår”) Ja: Underformål § 11-7, kan ikke kombineres med mindre det er gitt bestemmelse om det (tidl. § 20-4) Er oppregningen av underformål i § 11-7 uttømmende? Nytt: Hensynssoner i § 11-8: innenfor de øvrige sonene, og kan dekke flere hensyn Generelle bestemmelser: § 11-9, bestemmelser til arealformål: §§ 11-10 og 11-11

Inndeling i soner 2 Er det adgang til å spesifisere bruken i RP? (”vilkår”) Arealformål § 12-5 (tidl. § 26) Hensynssoner § 12-6 Utfyllende bestemmelser § 12-7 Uttømmende? § 12-5 (”herunder” + i.f.), 12-6 (?) og 12-7 (”herunder”) Kan det gis adgang til annen bruk – dispensasjon? § 19-2: To vilkår: ”hensynene bak bestemmelsene” eller ”hensynene i lovens formålsbestemmelse” må ikke bli ”vesentlig tilsidesatt” Fordelene ”klart større” enn ulempene Særlig vekt på helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet Ikke dispensasjon fra saksbehandlingsregler Tidl. § 7, ”særlige grunner” – Rt. 2007/57 Trallfa

Litt om strandvernet Strandloven -> § 1-8 (tidl. § 17-2) Utg.pkt. er byggeforbud – i bred forstand, jf. tiltak listet i § 1-6 Utvidet til visse områder langs vassdrag § 1-8, 5. ledd, handlingsplikt? Begrensede muligheter for unntak via bestemmelser om byggegrenser til kommuneplanens arealdel, § 11-9 nr. 5 via bestemmelser om visse næringsbygg i kommuneplanens arealdel, § 11-11 nr. 4 via bestemmelser om byggegrenser til reguleringsplan, § 12-7 nr. 2 via dispensasjon, § 19-2

Rettsvirkninger for borgerne I Klargjort utgangspunktet i § 1-6, 2. ledd Merk: Forbud gjelder uavhengig av om det er oppstilt krav om søknad og tillatelse Inngrep i handlefrihet, virkninger der: Det er generell handlefrihet Det er begrensninger etter andre regler: Betydning for skjønnsutøvelse etter andre regler ”Lex specialis”: Forutsetning at det finnes konkret hjemmel for forrang for planen Kommunale planer er bindende for borgerne Skille mellom pågående aktivitet og nye aktiviteter, inkl. endringer av pågående aktiviteter, §§ 11-6 og 12-4 (tidl. §§ 20-6 og 31 nr. 1) Formålsbetraktninger helt sentralt – planformålet Ulike endringer i bruk, juridiske disposisjoner

Rettsvirkninger for borgerne II Gir planen borgerne rettigheter? Ikke ubetinget rett til bruksendring i tråd med planen §§ 11-6 og 12-4, jf. § 1-6, men dette kan diskuteres (tidl. § 31 nr. 1) Rett til erstatning Rådighetsregulering: Alminnelige regler + § 15-3 (tidl. § 32) Innløsning §§ 15-1 og 15-2 (tidl. §§ 21 / 42) Erstatning overfor andre grunneiere § 15-3, 5. ledd (tidl. § 32) Konsekvenser for kommunen Rett til å ekspropriere Reguleringsplan § 12-4, 4. ledd (tidl. § 35 nr. 1) Krav om innløsning og erstatning Byrdefullt for kommunen!

Kompetansedeling Hvem har ansvaret for igangsetting Myndighetene §§ 11-12 til 11-15 og 12-8 (tidl. §§ 20-1, 5. ledd og 23) Den som planlegger inngrep (kun RP), i praksis viktig! § 12-11 Adgang til delegering for ”mindre endringer” (§§ 11-17 og 12-14) Kontrollmuligheter Forhåndskontroll Innsigelser §§ 5-4 til 5-6, 11-16, 12-13 (tidl. §§ 20-5, 4. og 5. ledd, 27-2 nr. 2 og 28-2, 4. ledd) Hva slags grunnlag for innsigelse? Etterfølgende kontroll Statlig plan etter § 6-4 (tidl. § 18) Endring av plan, lite brukt §§ 11-16, 3. ledd og 12-13, 3. ledd (tidl. §§ 20-5, 7. ledd og 27-2, nr. 3) Ikke klageadgang § 1-9 (tidl. adgang for RP: § 27-3)

Saksbehandling reguleringsplan Skillene mellom ordinære / mindre endringer (§§ 11-17 og 12-14) / dispensasjoner (§ 19-2) Betydning for saksbehandlingsregler og gyldighet – gamle regler: Momenter: I hvilken grad er tiltaket i strid med reguleringsformålet? Hvor stort areal gjelder tiltaket Hensynet til smidig og rask saksbehandling, Rt. 2003/764 Uenighet mellom sektormyndigheter? Rt. 2003/764 Betydning for adgang til å stille vilkår Noe snevrere for endringer enn dispensasjon, Rt. 2003/764

Utbyggingsavtaler Kap. 17 i lovforslag (tidl. kap. XIa) Forholdet til utbygger Begrense kommunens maktposisjon Hva som kan avtales definert § 17-3 (tidl. § 64b) Forholdet til kommunen I hvilken grad bindes forvaltningsmyndighet? Må ha grunnlag i plan § 17-1 (tidl. § 64a) Forholdet til tredjepersoners interesser Prosedyrer for saksbehandling Ikke enkeltvedtak eller påklages, men åpenhet §§ 17-4 og 17-5 (tidl. § 64a)

Byggesaksbehandling I Når trenges byggetillatelse? Utg.pkt. §20-1: Lang liste! (tidl. § 93) Forenkling Gjort visse unntak fra plikt til å benytte fagperson med ”ansvarsrett” § 20-2 Unntak for visse tiltak § 20-3 (tidl. § 93, 2. ledd), men tillatelse kan kreves etter andre bestemmelser i pbl. Regler om ”automatisk begunstigende vedtak” § 21-7, 2. ledd Tillatelse må foreligge før igangsettelse § 20-1 (tidl. § 95a) Eksempel på ”lovbundet vedtak” (§ 21-4) Forvaltningens skjønnsmyndighet er sterkt begrenset Men visse unntak kap. 27-31, særlig §§ 29-2, 30-2 og 30-3 (tidl. §§ 78 nr. 2 og 79) Midlertidig bygge- og deleforbud kap. 13 (tidl. § 33)

Byggesaksbehandling II Lovbundet vedtak, forts. Innebærer dette også skranke for å oppstille vilkår? Ja, må finnes særlig grunnlag! Men, hvis grunnlaget for tillatelse er dispensasjon: Alminnelig adgang til å stille vilkår I tillegg, krav etter andre bestemmelser i pbl. – grunnlag for å stille vilkår Må ha tillatelser etter andre lover Koordinerende funksjon § 21-5 (tidl. §§ 95 og 95a) Mulighet for å ivareta miljøhensyn? Bestemmelser i arealplaner (særlig hensynssoner) Utbyggingsavtaler Krav i kap. 27-31 (Rt. 1995/1939, pbl. § 70, grl. § 110b) Særregler om bortfall av tillatelse § 21-9 (tidl. § 96)

Naturvernloven I Ny lovgivning: Områdevern og artsvern Ny naturmangfoldslov! NOU 2004:28, Ot.prp. nr. 52 (2008-09) Ny lov om Oslomarka Områdevern og artsvern Forholdet til pbl. Legalitetsprinsippet Krav om hjemmel for å kunne opprette verneområde Særlige vilkår oppregnet i bestemmelsene (eks. krav om statsgrunn i § 3, Rt 1986/199) Lovanvendelse og ordinær lovtolkning, men merk bruk av reelle hensyn Ikke bruk av speilvending Må ha positivt vedtak om vern av konkrete områder Bruk av verneplaner for å identifisere og prioritere mellom aktuelle områder (barskogplanen) Fritt skjønn når minstevilkår er oppfylt

Naturvernloven II Ulike vernekategorier Vernekategorier – nasjonalpark, naturreservat, biotopvern, naturminne vs. landskapsvern Ikke fritt velge hva slags type vern, men vage grenser Domstolsprøving av lovtolkning og subsumsjon, Rt. 1995/1427 Vernebestemmelser: Forskrifter og enkeltvedtak Skjønn innen den enkelte vernekategori – mulighet for å gi bestemmelser om ”området og dets skjøtsel” og ”bruk” (vernebestemmelser, §§ 4, 6, 10 og 12) Verneformål: Ramme for skjønnsmyndigheten Forvaltningspraksis mht. type vernebestemmelser Unntak: Tiltak som etter sin art ikke påvirker miljøet ”Dobbeltforbud” – virkninger for kompetanse (§ 7)

Naturvernloven III Skjøtsel § 15: Skilt langs veier! Betydningen av skjøtsel Ikke påleggshjemmel overfor private, men rettet til myndigheter Grenser for hvor langt man kan gå i forhold til grunneier – ikke overdragelse! § 15: Skilt langs veier! Dispensasjonsadgangen, § 23 Dispensasjon fra vernebestemmelser Adgangen til å stille vilkår Supplert av dispensasjonsadgang i vernevedtakene

Erstatning etter naturvernloven Adgang til erstatning Naturreservat og naturminne: automatisk (§ 20) Nasjonalpark og landskapsvernområde: analogi fra Grl. § 105 Grunnvilkår: Årsakssammenheng og vesentlighet I tillegg: ”ut fra en helhetsvurdering vil være sterkt urimelig” Rt 2005/469 (grustak i landskapsvernområde) Totalvurdering av eiendommen Utmåling Salgsverdi: differanseprinsippet Problem: Fremtidig utnyttelse Bruksverdi: Påregnelig utnyttelse Problem: Tilpasningsplikt? (illustrerende Rt 2006/720)

Forurensningsloven I Relasjon til IPPC-direktivet (96/61/EF) Energieffektivitet: § 16 Samle regler om forurensning og avfall Alle typer forurensning og resipienter Hva er forurensning – uklar grense: CO2-utslipp, fyllmasser En viss dynamikk Må kunne være til ulempe for miljøet (§ 6) + ”fare for” (§ 7) De største stasjonære punktkildene Organisering av off. myndighet på området Generell speilvending, § 7 Unntak i loven, ved forskrift (§9) eller enkeltvedtak (§ 11) Innebærer at det ikke er et rent konsesjonssystem Plikt til tilpasning og til å forebygge: § 7, 2.-4. ledd

Forurensningsloven II Lovens virkeområde vs. rekkevidden av konsesjonsplikten Ikke sammenfall, loven (§ 8), forskrifter, forvaltningspraksis Spesielt: I tillegg til formål: ”Retningslinjer” for gjennomføring av loven: § 2 Prinsipper: prevensjon, best tilgjengelig teknologi, forurenser skal betale, ikke-diskriminering Konsesjon Bred skjønnsmyndighet, men lovens formål (§ 1), retningslinjer (§§ 2 og 11, 5. ledd) og adgangen til å gi forskrifter (§ 9): Betydning for relevans og vekt av hensyn Lunner pukkverk Rt 93/528: Rett og plikt (?) til å trekke inn alle forurensningsvirkninger som går inn under lovens formål Har vi et ”spesialitetsprinsipp” i forvaltningsretten?

Forurensningsloven III Vilkår Rammer i § 16: Detaljert og formålsorientert § 17: Spesialbestemmelse om plikt til innløsning Suppleres med alminnelig vilkårslære Supplere vilkårsadgangen etter §§ 16 og 17 Vilkår knyttet til andre miljøulemper eller kilder - konkret vurdering av tilknytning Omgjøringsadgangen, § 18 Til skade for forurenser: Etter 10 år: Generell adgang, Rt 1995/738 Før 10 år: § 18, 1. ledd nr. 1-3 og 6 Grensen mot ekspropriasjon Til gunst for forurenser: ”Bordet fanger”: Gasskraftsaken og § 18, 1. ledd nr. 4 og 5 Gjelder 10 års regelen også her? Rammer for skjønnet: § 18, 4. ledd, Rt 1995/738

Forurensningsloven IV Inntruffet forurensning Ulovlig forurensning Plikt til å treffe tiltak (§ 7, 2. og 4. ledd) Grunnlag for omgjøring Grunnlag for stansning Lovlig forurensning Erstatningsregler – dekker også lovlig forurensning Begrenset tiltaksplikt (§ 7, 3. og 4. ledd) Legalitetsprinsippet: Ikke så sterkt i denne sammenheng? Saksbehandling Særregler i loven og forurensningsforskriften (kap. 36 og 37) Bredt partsbegrep og bredere deltagelse gjennom varsling og høring