Ole Kr. Fauchald1 Oversikt over forelesningene n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett n 2. time: Prinsipper og virkemidler n 3.

Presentasjon om: "Ole Kr. Fauchald1 Oversikt over forelesningene n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett n 2. time: Prinsipper og virkemidler n 3."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ole Kr. Fauchald1 Oversikt over forelesningene n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett n 2. time: Prinsipper og virkemidler n 3. time: Prosessuelle rettigheter og plansystemet n 4. time: Planer og byggesaksbehandling n 5. time: Naturvernloven og forurensningsloven

2 Ole Kr. Fauchald2 Miljø som et gode n Miljø som privat rettsgode ä Fordeling av miljøgoder (”environmental justice”) n Miljø som fellesgoder – allmenningens tragedie, rasjonell apati n Miljø i et tidsperspektiv, behovet for et langsiktig perspektiv n Miljø som gode ”i seg selv”?

3 Ole Kr. Fauchald3 Ulike typer miljøutfordringer ä (Lovgivningsorientert tilnærming, for annen tilnærming, se Bugges 10 ”grunnproblemer”) n Aktiviteter: Forurensning, arealbruk, ressursuttak n Virkninger: Liv/helse/velvære, ressurstilgang, biodiversitet (på ulike nivåer), estetiske verdier (landskap og kultur), etiske verdier n Noen overordnede perspektiver ä Naturlig utvikling / menneskeskapt utvikling ä Internasjonalisering av problemene ä Hvor alvorlige er problemene? Vårt skadepotensiale ä Langsiktige vs. kortsiktige problemer ä Sumvirkninger av miljøpåvirkninger ä Interesseavveining og nytte- kostnadsanalyser

4 Ole Kr. Fauchald4 Forvaltningsrett og miljø n Hva gjør miljørett til et interessant studieobjekt i forvaltningsretten? 1. Styrings- (virkemiddel-) perspektivet 2. Kompleksiteten i interessekonfliktene (3. parts konflikter) 3. Bruken av mål – fra generelle formålsbestemmelser til konkrete miljøkvalitetsmål 4. Ivaretakelse av hensyn som ikke har et klart rettslig vern 5. Utviklingen av prosessuelle virkemidler 6. Tidsperspektivet 7. Internasjonalisering 8. Usikkerhetsfaktorer / kunnskapshull 9. Irreversibilitet

5 Ole Kr. Fauchald5 Rettskilder I n Hva er spesielt for miljøretten? ä Samme faktorer er relevante ä Ulik vekting av faktorene? Generelt fenomen? n Område for mye fullmaktslovgivning ä Strammet noe inn, mye på grunn av EØS ä Forholdet mellom jus og politikk – miljøretten som skjønnspregete virkemidler for å nå politiske mål n Grunnlovens betydning n Rettspraksis ä Skjev fordeling av saker: For dyrt? ä Andre fora for konfliktløsning ä Teknisk tungt område, mange interesser ä Avhengig av frivillige organisasjoner og advokater ä Fullmakter og skjønn – vanskelig å etablere rettskrav

6 Ole Kr. Fauchald6 Rettskilder II n Forarbeider ä Brukes til å styre bruk av fullmakter og skjønnsmyndighet n Etterarbeider – bruk av St.meld. n Forvaltningspraksis ä Problem med faktisk tilgang til rettskilden n Folkerett ä EØS-rett / annen folkerett n Reelle hensyn ä Godt resultat i enkelte sak / på generelt nivå ä Tilsier miljøproblemenes egenart en spesiell tilnærming til reelle hensyn? ä Formålsbestemmelser og reelle hensyn ä Miljørettslige prinsipper og reelle hensyn

7 Ole Kr. Fauchald7 Grunnloven § 110 b n Antroposentrisk? n Grunnelementene ä Miljøkvalitet ä Prosessuelle elementer ä Politiske myndigheters ansvar for oppfølgning – handlingsplikt? n Betydning som selvstendig rettsgrunnlag? ä 3. ledd n Betydning som tolkningsmoment? ä Grunnlov og lov – Rt. 1993/321 (Hydalen) n Betydning for skjønnsutøvelse ä Hvilke hensyn ”kan” og ”skal” vektlegges? n Hva gjøres i praksis?

8 Ole Kr. Fauchald8 Internasjonal miljørett I n Formål ä Vern mot felles miljøproblemer –Grensekryssende påvirkning, fellesressurser ä Harmonisering av virkemiddelbruk –Effektivisering og konkurransemessige virkninger ä Sikre minimumsrettigheter ä Etablere vitenskapelig samarbeid n De dominerende temaene ä Klimaproblemet ä Biologisk mangfold ä Kjemisk forurensning ä Institusjonelle strukturer n Traktater og sedvanerett

9 Ole Kr. Fauchald9 Internasjonal miljørett II n Status ä Ad hoc preget ä Stor variasjonsbredde ä I stor grad enighet om problemformuleringer og målformuleringer ä I stor grad svake på formuleringer av konkrete virkemidler, men varierer en god del ä Fleksibilitet vs. effektivitet n Europeisk miljøsamarbeid ä FNs økonomiske kommisjon for Europa ä Europarådet ä EU ä Hvordan ligger Europa an sammenlignet med andre regioner?

10 Ole Kr. Fauchald10 Internasjonal miljørett III n Rollene til ”soft law” ä Første skritt i konsensusbygging ä Hjelp til implementering av generelle forpliktelser n Suverenitet i historisk perspektiv ä Utg.pkt.: Imperialistiske stater og kolonialisme ä Framvekst av sterkt suverenitetsbegrep: Verdenskrigene, utbredelse av uavhengige stater ä Moderne tid: Suvereniteten utfordres n Miljø og menneskerettigheter ä M.r. som virkemiddel for miljøformål ä Integrering av miljøhensyn i m.r.

11 Ole Kr. Fauchald11 EU- og EØS-miljørett n Miljø og de fire friheter ä Forrang til de fire friheter? ä Behov for harmonisering ä Minimums- og totalharmonisering (RT art. 174-6 vs. art. 95) n Gradvis utbygging av miljødimensjonen n Hvilke EU-rettsakter skal inn i EØS-avtalen? ä Relasjonen til de fire friheter ä Naturvernområdet holdt utenfor, men vanndirektivet.

12 Ole Kr. Fauchald12 Forvaltn. og miljøproblemene n ”Horisontalt” perspektiv: Integrering ä Integrering: Innebærer uklar grense for miljøretten ä Hvilke interesser ivaretar ulike deler av forvaltningen? ä To nivåer: Regler / utøvende myndigheter n ”Vertikalt” perspektiv: Lokal eller sentral tilnærming ä ”Subsidiaritet” vs. ivaretagelse av fellesinteresser ä Ansvarliggjøring av det lokale nivået – demokratihensyn n ”Bølger” eller varige trender?

13 Ole Kr. Fauchald13 Interessekonfliktperspektivet n Juridiske vs. politiske interessekonflikter ä Rettigheter og plikter vs. bruk av virkemidler n Enkle vs. komplekse interessekonflikter ä Tosidige vs. flersidige ä Problemer knyttet til faktum n Hvilke interessekonfliktperspektiver er i fokus i miljøretten? ä Fokus på fremtidige generasjoner og ”miljøet” ä Preget av offentlig rett ä Preget av et internasjonalt perspektiv

14 Ole Kr. Fauchald14 Virkemiddelperspektivet n Hvorfor trenger jurister kunnskaper om bruk og utforming av virkemidler? n Mange måter å klassifisere på n Typer av insentiver: ä Eckhoff: Normative, økonomiske, informative og fysiske ä Supplere med avtalebaserte ä Ikke så interessant med fysiske her n Rettsregler er relevante i forhold til alle virkemiddelkategoriene n Ikke alltid lett å klassifisere – hovedinsentiv

15 Ole Kr. Fauchald15 Eks. normative virkemidler I n Målsetning: Internalisering hos mottager n Problemer: Manglende fleksibilitet / kostn.eff. ä ”Command and control” ä Hva kan sikre fleksibilitet? –Unntaksadgang –Rettslige standarder –Formålsorientert anvendelse –Gradvis innstramning –Myke regler –Fleksibilitet i etterlevelse og kontroll –Sanksjoner

16 Ole Kr. Fauchald16 Normative virkemidler II n Hovedtyper ä ”Absolutte” forbud og påbud ä Konsesjonssystem: Krav om tillatelse ä Miljøkvalitetsnormer ä Aktsomhets- og hensynsregler ä Prosessrelaterte normer –Deltagelse gjennom planlegging og konsekvensutredning –Adgang til informasjon –Adgang til rettsmidler

17 Ole Kr. Fauchald17 Valg av virkemidler n Eks. klimaproblemet n Samfunnsøkonomisk effektivitet ä Effektivitet i internasjonalt perspektiv ä Kostnadseffektivitet ä Styringseffektivitet (resultateffektivitet) –Prevensjon vs. reparasjon ä Dynamisk effektivitet n Normative, økonomiske, avtalebaserte eller informative virkemidler? ä Bruk av virkemiddelpakker? n Domstolskontroll: Ikke-bruk av virkemiddel ä Rt. 2003/1630

18 Ole Kr. Fauchald18 Miljørettslige prinsipper n ”Prinsipp”: Ulike forståelser ä Nyanseforskjeller, overlappende, komplementære ä Forholdet mellom prinsipper og målsetninger n Typer prinsipper ä Rettslige vs. politiske ä Internasjonale vs. nasjonale ä Valg av virkemiddel vs. virkemiddelets innhold n Hvilke prinsipper er sentrale? ä Rom for ulike oppfatninger ä Definisjonsspørsmål ä Hovedprinsipper og avledete prinsipper

19 Ole Kr. Fauchald19 Bærekraftig utvikling n Mål eller prinsipp? Ja takk, begge deler! n Rettet til myndighetene n Grenser for økonomisk vekst? Sterk og svak versjon n Tids- og fordelingsdimensjonene n Tre elementer / perspektiver ä Økologisk, økonomisk, sosialt n Er det mulig å konkretisere? ä Få tilfeller av direkte anvendelse ä Konkretisert gjennom andre prinsipper ä Betydning for relevans og vekt av miljøhensyn og hensyn til langsiktig ressursforvaltning ved rettsanvendelsen n Bærekraftig utvikling og forvalteransvar, Grl. § 110 b

20 Ole Kr. Fauchald20 Integrering av miljøhensyn n Rettet til myndighetene ä Relevans og vektlegging av miljøhensyn n Ulike grunnlag ä Generelle –Utredningsplikt etter fvl. § 17 –Utredningsinstruksen –Grl. § 110b: Grunnlag for domstolsprøving? –EØS-avt. art. 73 ä Spesielle –Naturvernlovens § 1 – saker om naturinngrep –Miljøkonsekvensutredninger: Mange lovhjemler, detaljerte bestemmelser i forskrifter til pbl. –Arealplanlegging, pbl. –Sektorlover: Rom for å ivareta miljøhensyn? Rt 1993/528: Lunner pukkverk n Skranke: Grenser for skjønnsmyndigheten

21 Ole Kr. Fauchald21 Føre vàr prinsippet I n Rio-erklæringen prinsipp 15 –”Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation.” n Håndtering av usikkerhet ä Anvendelig innenfor mange felter n Politisk eller rettslig? Begge deler ä Rettet mot myndighetene n Handlingsplikt eller handlingsrett? ä Når skal / kan tiltak settes inn? ä Hva slags tiltak skal / kan settes inn? ä Betydning for fremskaffelse og vektlegging av miljøhensyn

22 Ole Kr. Fauchald22 Føre vàr prinsippet II n Begrenset anvendelsesområde ä Alvorlig eller irreversibel skade – økosystemers tålegrense ä Risiko x skadepotensiale n Norsk rett ä Ulike former for speilvending –Konsesjonsordninger –Fredning av truede arter / leveområder –Fredning av kulturminner ä Konsekvens for bevisbyrden ved enkeltvedtak og domstolsavgjørelser ä Ikke i EØS-avtalen, men i EF-traktaten

23 Ole Kr. Fauchald23 Prinsippet om forebygging n Valg og utforming av virkemidler n Tiltak ved kilden ä Miljøtiltak bør rettes inn tidlig i årsakskjeden ä Hvorfor? Prevensjon vs. reparasjon –Irreversibilitet –Samfunnsøkonomisk effektivitet –Transaksjonskostnader ä Hvem eller hva tiltaket skal settes inn overfor? n Gjennomslag i norsk rett ä ”Speilvending”: Forurensning, produktkontroll, GMO ä Best tilgjengelig teknologi, best mulig lokalisering (uavhengig av eierforhold) F-loven § 2 ä EØS-avtalen art. 73 nr. 2

24 Ole Kr. Fauchald24 Saksbehandling i miljøretten n Tradisjonell forvaltningsrett ä Rettssikkerhetsperspektivet i møtet mellom forvaltning og individ ä Partsbegrepet – rettslige contra fysiske virkninger n Særhensyn i miljøsaker ä Tredjepartsinteresser ä Interesser uten klare talspersoner ä ”Bukken og havresekken” ä Kompleksitet

25 Ole Kr. Fauchald25 Plikten til miljøkunnskap n Rettsgrunnlag ä Miljøinformasjonsloven (31/2003), §§ 8-9 ä Regnskapsloven (56/1998), særlig § 3-3a, 11. ledd (årsberetning) n Hvem? ä Både offentlige og private n Hva? ä ”ikke ubetydelig påvirkning av miljøet” – mer enn ubetydelig, men mindre enn betydelig! ä Livssyklusperspektiv? ä Også framtidige virkninger? n Aktiv informasjonsplikt?

26 Ole Kr. Fauchald26 Retten til miljøinformasjon n Grl. § 110b, EØS, Århuskonvensjonen n Forhold til ytringsfriheten n Offentlighetsloven ä Organisering av off. sektor ä Private rettssubjekter ä Praktiseringen av meroffentlighet n Miljøinformasjonslov ä Utvidet informasjonsbegrep ä Absolutt rett til visse typer informasjon (§ 12) ä Særregel om avveining av interessen i informasjon mot interessen i å unnta informasjonen fra offentlighet (§ 11) –Sivilombudets sak om uttalelser ved åpning av oljefelt ä Informasjon fra private –Eget klagesystem

27 Ole Kr. Fauchald27 Borgermedvirkning n Generelt prinsipp, men særlig utviklet på miljørettens område n Viktige hensyn ä Demokratihensyn og medbestemmelse ä Styringseffektivitet n Ulike typer beslutninger ä Konkret nivå ä Strategisk nivå n Regler om offentlig høring - utredningsinstruksen n Miljøinformasjonsloven § 20 – liten selvstendig betydning n Særlig utviklet i pbl., se § 16 og kap. VIIa

28 Ole Kr. Fauchald28 Konsekvensutredning n Hovedformål ä Sakens opplysning ä Bringe på banen andre interessenter ä Tvinge til eksponering ä Insentiv til refleksjon over kompenserende tiltak n Utviklingen fra generelle kompetanseregler til detaljerte krav ä Hvem, når og hva ä Saksbehandling n Utvikling fra prosjekt til strategisk nivå ( EU-direktiv 2001/42, Lov 2004/72) ä Forebygge ä Flytting av ansvar n Avansert form for ”spådomsvirksomhet”

29 Ole Kr. Fauchald29 Klagerett i miljøsaker n Særregler for miljøsaker? ä Særregler om klagerett i pbl. § 15 – mellom offentlige organer ä Ellers ikke, men mange interessante tvilsspørsmål n ”Rettslig klageinteresse”, fvl. § 28 ä Minst like vid som adgang til å bringe sak for domstolene ä Hvor nærliggende interesse må enkeltpersoner ha? ä Hva skal til for at miljøorganisasjoner skal ha klagerett? ä Rt 2003/833: Stopp Regionfelt Østlandet

30 Ole Kr. Fauchald30 Lovstudier – hva er formålet? n Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene n Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål ä Særlig fokus på legalitetsprinsippet, skjønnsmyndighet og vilkårslæren n Forbindelseslinje fra generelle prinsipper til konkret lov- og skjønnsanvendelse ä For eksempel ved rekkevidden av forbud, dispensasjonsadgang, adgang til å stille vilkår og til å omgjøre n Illustrasjon av virkemiddelbruk innen forvaltningsretten

31 Ole Kr. Fauchald31 Arealplanlegging utg.pkt. n Sterkt lovregulert: Bruk loven aktivt! ä NOU fra planlovutvalget: 2001:7 ä NOU fra planlovutvalget: 2003:14 (lovutkast) ä NOU Arealplaner og ekspropriasjonserstatning 2003:29 ä NOU fra bygningslovutvalget: 2003:24 (del I) ä NOU fra bygningslovutvalget: 2005:12 (lovutkast) ä Proposisjon i 2008(?) n Formål: § 2 ä Horisontal og vertikal samordning ä Grunnlag for vedtak / ivaretagelse av ulike hensyn ä Estetikk hensyn til barn n Virkeområde ä Innenfor grunnlinjen n Forholdet til forvaltningsloven ä PBL § 15

32 Ole Kr. Fauchald32 Hovedelementer i pbl. n Krav om tillatelse for arealdisponering ä Speilvending n Lovbestemmelser ä Materielle krav ä Fastlegging av kompetanse n Utarbeidelse av planer ä Fokus på arealplaner n Forholdet mellom disse hovedelementene ä Rettskrav på tillatelse ä Oppstilling av vilkår ä Dispensasjoner n Forankringen i lokale folkevalgte organer

33 Ole Kr. Fauchald33 Oversikt over juridiske elementer n Rett eller plikt til å utarbeide planer n Kompetansedeling ä I hvilken grad styring utenifra? n Inndeling av området i ulike soner - hvilke aktiviteter skal / kan finne sted innenfor sonene? n Rettsvirkning av planene ä Overfor private rettssubjekter ä Overfor andre planmyndigheter n I tillegg: Dispensasjon, innsigelse, rullering

34 Ole Kr. Fauchald34 Oversikt plantyper I n Ivaretagelse av miljøhensyn i planarbeidet n Hovedfokus: Kommune- og reguleringsplan n Riksnivå ä Rikspolitiske retningslinjer og -bestemmelser (§ 17-1) –Relativt mye bruk av RPR, lite bruk av RPB –Ivaretagelse av overordnede / statlige interesser ä Tematiske planer n Fylkesnivå: Fylkesplan (kap. V) ä Plikt til å utarbeide slik plan (§ 19-1, 4. ledd) ä Generell plan - retningslinjer for bruken av arealer (§ 19-1, 5. ledd): Behov for samordning mellom kommuner

35 Ole Kr. Fauchald35 Oversikt plantyper II n Kommunalt nivå ä Kommuneplanens arealdel (kap. VI) –Generell plan –Del av den generelle kommuneplanen –Plikt til å utarbeide slike planer for hele kommunen (§ 20-1, 2. ledd) ä Reguleringsplan (kap. VII) –Spesifikk plan –Begrenset plikt til å utarbeide slike planer (§ 23 nr. 1) –Fastsatt i kommuneplan, ”større bygge- og anleggsarbeider”, eller gjennomføring av oversiktsplan ä Bebyggelsesplan (§§ 24 og 28-2) –Detaljplan for konkret prosjekt

36 Ole Kr. Fauchald36 Forholdet mellom plannivåene n I hvilken grad er det et hierarki mellom planene? ä I utg.pkt. nei, men RPB og bebyggelsesplan n ”legges til grunn” / være ”retningsgivende” ä Brukt om hverandre, lite sannsynlig at meningsforskjell er tilsiktet ä Rettsvirkninger hvis ikke lagt til grunn: Innsigelser, klager n Hva skjer hvis motstrid? ä Problem med å konstatere motstrid ä ”Lex posterior”: § 20-6, 3. ledd

37 Ole Kr. Fauchald37 Inndeling i soner n Lovfestede kategorier: Er det adgang til å: ä Spesifisere bruken i sonen? –Arealdel: Kommunen har adgang til spesifisering –Unntak: § 20-4, 1. ledd nr. 2 (LNF-områder) –Er oppregningen i § 20-4, 2. ledd uttømmende? (”utfyllende bestemmelser”) –Reguleringsplan: Hjemmel i § 26. ”Vilkår” –Adgang utover det som er lovfestet? Er nok uttømmende –”fremme eller sikre formålet med reguleringen” –Uklart hvor grensen går, se § 25 nr. 6 ä Gi adgang til annen bruk – dispensasjon? –Pbl § 7, ”særlige grunner” ä Benytte flere formål for samme sone? –Arealdel: Begrenset adgang, litt uklart hvor grensen går –Reguleringsplan: Ja: § 25, 2. ledd, men merk unntak

38 Ole Kr. Fauchald38 Litt om strandvernet n Strandloven -> § 17-2 ä Utg.pkt. er byggeforbud – i bred forstand, jf. ”konstruksjon” n Unntak ä ”tettbygd strøk”: § 17-2, 2. ledd ä Visse typer bygninger ä Mulighet for unntak via kommuneplanens arealdel, spredt bebyggelse, § 20-4, 2. ledd c) ä Mulighet for unntak via reguleringsplan ä Mulighet for unntak via dispensasjon n Problem: Tiltak som går inn under § 17-2, men som ikke krever byggetillatelse

39 Ole Kr. Fauchald39 Rettsvirkninger for borgerne I n Inngrep i handlefrihet, virkninger der: ä Det er generell handlefrihet ä Begrensninger etter andre regler: –Skjønnsutøvelse –”Lex specialis”: Forutsetning at det finnes konkret hjemmel for forrang for planen n Kommunale planer er bindende for borgerne ä Skille mellom pågående aktivitet og nye aktiviteter (inkl. endringer av pågående aktiviteter, §§ 20-6 og 31 nr. 1) ä Formålsbetraktninger helt sentralt – planformålet –Ulike endringer i bruk, juridiske disposisjoner

40 Ole Kr. Fauchald40 Rettsvirkninger for borgerne II n Gir planen borgerne rettigheter? ä Ikke helt ubetinget rett til bruksendring i tråd med planen (kan diskuteres, se § 31 nr. 1) ä Rett til erstatning –Rådighetsregulering: Alminnelige regler + § 32 –Ekspropriasjon og innløsning: Grl § 105 + Ekspropriasjonserstatningsloven n Konsekvenser for kommunen ä Rett til å ekspropriere –Reguleringsplan (§ 35 nr. 1) ä Krav om innløsning (§§ 21 og 42) og erstatning (§ 32) –Byrdefullt for kommunen!

41 Ole Kr. Fauchald41 Kompetansedeling n Hvem har ansvaret for igangsetting ä Myndighetene (§20-1, 5. ledd: En gang i valgperioden) ä Den som planlegger inngrep (kun RP), i praksis viktig! n Ikke adgang til delegasjon n Kontrollmuligheter ä Forhåndskontroll –Innsigelser (§§ 20-5, 4. og 5. ledd, 27-2 nr. 2 og 28-2, 4. ledd) : Kan ha grunnlag i RPB, RPR og fylkesplan: Overføring av myndighet til departementet. Skille innsigelse / merknad ä Etterfølgende kontroll –Statlig plan etter § 18 –Endring av plan, lite brukt (§§ 20-5, 7. ledd og 27-2, nr. 3) –Klageadgang kun for reguleringsplan (§§ 20-5, 9. ledd og 27-3)

42 Ole Kr. Fauchald42 Saksbehandling n For reguleringsplan ä Skillene mellom ordinære / mindre vesentlige planendringer (§ 28-1 nr. 2) / dispensasjoner (§ 7) ä Skillet mellom offentlig og privat planforslag, se § 30 ä Betydning for saksbehandlingsregler og gyldighet ä Momenter: –I hvilken grad er tiltaket i strid med reguleringsformålet? –Hvor stort areal gjelder tiltaket –Hensynet til smidig og rask saksbehandling, Rt. 2003/764 –Uenighet mellom sektormyndigheter? Rt. 2003/764 ä Betydning for adgang til å stille vilkår –Noe snevrere for endringer enn dispensasjon, Rt. 2003/764

43 Ole Kr. Fauchald43 Utbyggingsavtaler n Nytt kap. XIa n Forholdet til kommunen ä I hvilken grad bindes forvaltningsmyndighet? ä Må ha grunnlag i plan (§ 64a) n Forholdet til tredjepersoners interesser ä Prosedyrer for saksbehandling ä Ikke enkeltvedtak eller påklages, men åpenhet (§ 64a) n Forholdet til utbygger ä Begrense kommunens maktposisjon ä Hva som kan avtales definert (§ 64b)

44 Ole Kr. Fauchald44 Byggesaksbehandling I n Når trenges byggetillatelse? ä Utg.pkt. § 93 ä Forenkling –Gjort visse unntak (§ 93, 2. ledd), men tillatelse kreves etter andre bestemmelser i pbl. –Regler om ”automatisk begunstigende vedtak” ä Tillatelse må foreligge før igangsettelse (§ 95a) n Forholdet til legalitetsprinsippet n Eksempel på ”lovbundet vedtak” ä Forvaltningens skjønnsmyndighet er sterkt begrenset –Men visse unntak (§§ 78 nr. 2 og 79) –Midlertidig bygge- og deleforbud etter § 33

45 Ole Kr. Fauchald45 Byggesaksbehandling II n Lovbundet vedtak, forts. ä Innebærer dette også skranke for å oppstille vilkår? –Ja, må finnes særlig hjemmel! –Men, hvis grunnlaget for tillatelse er dispensasjon: Alminnelig adgang til å stille vilkår –I tillegg, kan være behov for andre tillatelser etter pbl. – grunnlag for å stille vilkår (også grunnlag i dispensasjonsbestemmelser under disse) n Må ha tillatelser etter andre lover ä Koordinerende funksjon (§§ 95 og 95a) n Mulighet for å ivareta miljøhensyn?

46 Ole Kr. Fauchald46 Byggesaksbehandling III n Nærmere om andre krav i pbl. ä Må oppfylles før tillatelse kan gis ä Gir anvisning på ulike typer skjønn –Bred adgang til å ta miljøhensyn – Rt. 1995/1939, pbl. § 70, grl. § 110b n Adgang til omgjøring / ugyldighet ä Til gunst / ugunst –Problem mht. ”irreversibilitet” ä Følger de alminnelige regler i fvl. ä Særregler om bortfall av tillatelse (§ 96)

47 Ole Kr. Fauchald47 Dispensasjonsadgang n Pbl § 7: ”særlige grunner” ä Minstevilkår, og deretter fritt skjønn? Hva er i tilfelle innholdet i minstevilkåret? –Tungtveiende grunner / sjeldne grunner / klare og spesifiserte grunner / grunner som ikke motvirker formålet med regelen det skal dispenseres fra ä Retningslinjer for forvaltningsskjønnet? –Graden av interesseovervekt i favør av dispensasjon –Dispensasjoner skal ikke gis rutinemessig - konkret skjønn ä Avklart – Rt 2007/257: Fritt skjønn! ä Betydning for domstolsprøving ä Betydningen av hvem som kan dispensere

48 Ole Kr. Fauchald48 Naturvernloven I n Områdevern og artsvern ä Forholdet til pbl. n Legalitetsprinsippet ä Krav om hjemmel for å kunne opprette verneområde ä Særlige vilkår oppregnet i bestemmelsene (eks. krav om statsgrunn i § 3, Rt 1986/199) ä Lovanvendelse og ordinær lovtolkning, men merk bruk av reelle hensyn n Ikke bruk av speilvending ä Må ha positivt vedtak om vern av konkrete områder –Bruk av verneplaner for å identifisere og prioritere mellom aktuelle områder (barskogplanen) –Fritt skjønn når minstevilkår er oppfylt

49 Ole Kr. Fauchald49 Naturvernloven II n Ulike vernekategorier ä Vernekategorier – nasjonalpark, naturreservat, biotopvern, naturminne vs. landskapsvern ä Ikke fritt velge hva slags type vern, men vage grenser ä Domstolsprøving av lovtolkning og subsumsjon, Rt. 1995/1427 n Vernebestemmelser: Forskrifter og enkeltvedtak ä Skjønn innen den enkelte vernekategori – mulighet for å gi bestemmelser om ”området og dets skjøtsel” og ”bruk” (vernebestemmelser, §§ 4, 6, 10 og 12) ä Verneformål: Ramme for skjønnsmyndigheten ä Forvaltningspraksis mht. type vernebestemmelser ä Unntak: Tiltak som etter sin art ikke påvirker miljøet ä ”Dobbeltforbud” – virkninger for kompetanse (§ 7)

50 Ole Kr. Fauchald50 Naturvernloven III n Dispensasjonsadgangen, § 23 ä Dispensasjon fra vernebestemmelser ä Adgangen til å stille vilkår ä Supplert av dispensasjonsadgang i forskrifter n Skjøtsel ä Betydningen av skjøtsel ä Ikke påleggshjemmel overfor private, men rettet til myndigheter ä Grenser for hvor langt man kan gå i forhold til grunneier – ikke overdragelse!

51 Ole Kr. Fauchald51 Erstatning etter naturvernloven n Adgang til erstatning ä Naturreservat og naturminne: automatisk (§ 20) ä Nasjonalpark og landskapsvernområde: analogi fra Grl. § 105 –Grunnvilkår: Årsakssammenheng og vesentlighet –I tillegg: ”ut fra en helhetsvurdering vil være sterkt urimelig” Rt 2005/469 (grustak i landskapsvernområde) –Totalvurdering av eiendommen n Utmåling ä Salgsverdi: differanseprinsippet –Problem: Fremtidig utnyttelse ä Bruksverdi: Påregnelig utnyttelse –Problem: Tilpasningsplikt? (illustrerende Rt 2006/720)

52 Ole Kr. Fauchald52 Forurensningsloven I n Samle regler om forurensning og avfall ä Alle typer forurensning og resipienter –Hva er forurensning – uklar grense: CO2-utslipp, fyllmasser –En viss dynamikk –Må kunne være til ulempe for miljøet (§ 6) + ”fare for” (§ 7) ä De største stasjonære punktkildene ä Organisering av off. myndighet på området ä EØS-avtalen: Direktiv om forurensning (IPPC) –Energieffektivitet: § 16 n Generell speilvending, § 7 ä Unntak i loven, ved forskrift eller enkeltvedtak ä Innebærer at det ikke er et rent konsesjonssystem

53 Ole Kr. Fauchald53 Forurensningsloven II n Rekkevidde av konsesjonsplikten vs. lovens virkeområde ä Ikke sammenfall, loven (§ 8), forskrifter, forvaltningspraksis n Spesielt: I tillegg til formål: ”Retningslinjer” for gjennomføring av loven: § 2 ä Prinsipper: prevensjon, best tilgjengelig teknologi, forurenser skal betale, ikke-diskriminering n Konsesjon ä Bred skjønnsmyndighet, men lovens formål (§ 1), retningslinjer (§§ 2 og 11, 5. ledd) og adgangen til å gi forskrifter (§ 9): Betydning for relevans og vekt av hensyn ä Lunner pukkverk Rt 93/528: Rett og plikt (?) til å trekke inn alle forurensningsvirkninger som går inn under lovens formål ä Har vi et ”spesialitetsprinsipp” i forvaltningsretten?

54 Ole Kr. Fauchald54 Forurensningsloven III n Vilkår ä Rammer i § 16: Detaljert og formålsorientert ä § 17: Spesialbestemmelse om plikt til innløsning ä Suppleres med alminnelig vilkårslære –Snevre inn og supplere vilkårsadgangen etter §§ 16 og 17 ä Vilkår knyttet til andre miljøulemper eller kilder - konkret vurdering av tilknytning n Omgjøringsadgangen, § 18 ä Til skade for forurenser: –Etter 10 år: Generell adgang, Rt 1995/738 –Før 10 år: § 18, 1. ledd nr. 1-3 og 6 –Grensen mot ekspropriasjon ä Til gunst for forurenser: –”Bordet fanger”: Gasskraftsaken og § 18, 1. ledd nr. 4 og 5 –Gjelder 10 års regelen også her? ä Rammer for skjønnet: § 18, 4. ledd, Rt 1995/738

55 Ole Kr. Fauchald55 Forurensningsloven IV n Tilpasningsplikten (§ 7, 2.-4. ledd) n Inntruffet forurensning ä Ulovlig forurensning –Plikt til å treffe tiltak (§ 7, 2. og 4. ledd) –Grunnlag for omgjøring –Grunnlag for stansning ä Lovlig forurensning –Erstatningsregler – dekker også lovlig forurensning –Begrenset tiltaksplikt (§ 7, 3. og 4. ledd) –Legalitetsprinsippet: Ikke så sterkt i denne sammenheng? n Saksbehandling ä Særregler i loven og saksbehandlingsforskrift + forarbeider ä Bredere deltagelse og utvidet partsbegrep