(Fra rammeplanen for lærerutdanning generell del)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Endring av formidlingspraksis i samarbeid med skolen Tvangsgifte eller ekte kjærlighet? Museer som ressurs i Den kulturelle skolesekken Alta,
Advertisements

Det multimodale læringsrommet - arbeidsmåter og organisering i spenningsfeltet mellom det digitale læringsrom og det fysiske møtet Tjalve Gj. Madsen.
Om praktisk tilrettelegging av fjernundervisningen Eksempel fra Praktisk Pedagogisk utdanning ved UMB Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal.
2B: Nåværende empirisk analyse
Oppsummering Kvalitetsutviklingsplan
Medlem av LC Oslo Christiania siden 1985, og Daglig leder av Stiftelsen Det er mitt valg. •Kunnskap er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, fortolkning.
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
Jonas Bakken EdTech, UiO,
Rolighetsmoen barnehage
MAPO ( MATEMATIKK I PRAKSISOPPLÆRINGEN ) Samarbeidsmøte GLU Januar 2013.
Praksislærermøte GLSM-praksis
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Undersøkelseslandskap
Nettverkskonferansen 2007 Marte Bratseth Johansen
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
Etikk i pedagogisk arbeid
Hvordan lykkes med en satsing på matematikk?
Kurs nye praksislærere 28. oktober 2014 Toril Hanssen 1.
Ved prosjektleder Gjertrud W. Kamstrup Norsk Regnesentral Presentasjon av prosjektet: Multifunk – Lesestøtte.
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
Kunnskapsbasert endring Kort om Høgskolen i Nord-Trøndelag Mål/oppgave fokus vs. Struktur Felles ansvar – ulike roller… Relevant kompetanse.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Matematikk på mellomtrinnet
1 Utforskningsverksted i snøen LUB, Elise Klaveness Høgskolen i Vestfold.
Geometri Areal, omkrets, volum, overflate
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
Matematikkundervisning i Sandefjord
Elevaktivitet M4 onsdag 1. april 2009.
Matematikk 1 årskurs 26. oktober 2009
Kombinatorikk og sannsynlighet
Ny barnehage – ny førskolelærerrolle?
Tilpasset opplæring i matematikk
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
Læring og undervisning i matematikk
Problemløsing og åpne oppgaver
Faglig utvikling av MOOC
1 Intro kartlegging Matematikk LUB Fredag Elise Klaveness.
Sosialkonstruktivisme
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Om TPO: Utdrag fra artikkel Berit Bratholm:
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
Observasjon og kartlegging av barns språk i overgangen fra barnehage til skole.
KOMMUNIKASJON I MATEMATIKKLASSEROMMET  Bygger på Skott, Jess og Hansen: Delta, 2008  Hva?  Hvorfor?  Hvordan?
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Utfordringer for ingeniørutdanningene Hallstein Hemmer Kjemi og materialteknikk Avdeling for teknologi.
Tilpasset opplæring i matematikk LUT1 31. Mai 2010 Per Vinje-Christensen.
Kompetanse for mangfold
Observasjon og kartlegging av barns språk
Relevant questions for the Reference Group
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Prinsipper for ambisiøs matematikkundervisning B – Samarbeid
Pedagogisk dokumentasjon
STUDENTDELTAKELSE i FOU-PROSJEKT Kari Spernes
Praksiser i utforskende undervisning i naturfag B – Samarbeid
Bedre gjennomføring i matematikk
Praksiser i ambisiøs matematikkundervisning A – Forarbeid
Praksisnærforskning – perspektiv og metoder
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Prinsipper for ambisiøs matematikkundervisning B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

(Fra rammeplanen for lærerutdanning generell del) En praksisnær undervising Anita Valenta og Ole Enge Høgskolen i Sør-Trøndelag ”Utdanningen skal fremme studentenes personlige utvikling og yrkesetiske holdning, utvikle evne til refleksjon, vekke interesse for faglig og pedagogisk utviklingsarbeid som er relevant for arbeid i skole og barnehage.” (Fra rammeplanen for lærerutdanning generell del)

Studentenes personlige utvikling. Vi møter ofte studenter som har det vi kaller en instrumentell holdning til faget. Det tar tid å snu slike holdninger og det er vanskelig, men uten en slik endring eller kime til endring vil vi ikke lykkes med å endre praksis i klasserommene. Vi må arbeide med studentenes tro på at en mer inquiry-basert undervising er nødvendig, og deres tillit til at de kan gjennomføre en slik undervising.

Utvikle evne til refleksjon Dette gjelder både om det matematiske innholdet i det vi arbeider med, og det didaktiske. Vi må ta oss tid til sammen med studentene å våge å gå djupt inn i en matematiske analyse og en didaktisk analyse. Hvis studentene skal oppleve dette som relevant så må vi blant annet arbeide mer med materiale henta fra praksis.

Faglig og pedagogisk utviklingsarbeid Ja, da må vi arbeide med dette hos oss! Vi må utfordre studentene til å gjøre slikt arbeid og gi de hjelp og støtte til slikt arbeide. Dette betyr også at vi må få hjelp fra praksis slik at studenten får lov (med alt dette innebærer) til å gjøre slikt arbeide.

PRINSIPP A NÆRHET TIL PRAKSIS Mye bruk av materiale hentet fra praksis, både fra grunnskolen og fra vår egen undervisning. Mange, små oppdrag i praksis. Disse er knyttet til det vi arbeider med, for eksempel så skal studentene gjøre en undersøkelse om barn løsningsstrategier i multiplikasjon, samtidig med at studentene arbeider med multiplikative strukturer. Praksisoppdrag multiplikasjon høst 08.doc Bruk av video og observasjonsskjema, både ”egenproduserte” videoer og andres. Eksempel fra øktene med ”Hvordan observere”: Eksempel på video vi bruker http://www.skoleipraksis.no/matematikk1-4/pages/filmene/areal_og_omkrets.html De første notatene fra studentene Observasjoner 1.doc Skjema vi bruker i observasjonsoppdrag Observasjonsskjema.doc

Det tar tid å utvikle et analytisk språk omkring matematikkundervisning, derfor flere oppdrag ute, flere oppdrag hos oss knytta til praksiserfaringer Seminarer knytta til praksisoppdrag Variasjon og progresjon i praksisoppdragene Et stort oppdrag i siste praksisperiode, utarbeidet i samarbeid med praksislærerne

UNDRING/UTFORSKING/INQUIRY PRINSIPP B UNDRING/UTFORSKING/INQUIRY Undre seg over matematikk Hjartet.doc Undre seg over det å være lærer i matematikk Oppgave dikt en dialog.doc forsett-dialog.jpg Undre seg over hva elever gjør, hvordan de tenker Utforskning mult.doc Sammen så undrer vi oss over undervisinga vi har: I timene så analyserer vi vår egen undervising, vi bruker dialoger/løsninger etc fra ei økt i senere økter så-langt1.jpg så-langt2.jpg

PRINSIPP C TA SEG TID Det betyr få tema (tallforståing, algebra og geometri). I høst arbeider vi med målinger samt multiplikasjon Undervisinga tar hensyn til innspill fra studenter, praksisfeltet etc Stines regel Pensum blir til mens vi går, for eksempel kan dialoger/oppgaveløsninger hentet fra praksis og analyse av slike inngå i pensum

Inquiry er ikke en metode, det er en innstilling. Takk

Noe litteratur Fosnot, C., Dolk, M. (2001). Young Mathematicians at Work, Constructing Multiplication and Division. Fraivillig, J., Murphy, L., Fuson, K. (1999). Advancing Children’s mathematical Thinking in Everyday Mathematics Classroms. Journal for Research in Mathematics Education, 30 (1), s. 148-170. Geest de, E., Watson, A. (2005). Principled Teaching for Deep Progress: Improving Mathematical Learning Beyond Methods and Materials, Educational Studies in Mathematics, 58, s. 209-234 J. Kilpatrick, J. Swafford and B. Findell (eds.) (2001). Adding It Up, National Research Council, Mathematics Learning Study Committee, Center for Education, Lampert, M. (2001). Teaching Problems and the Problems of Teaching. Moyer, P., Milewicz, E. (2002). Learning to question: Categories of questioning used by preservice teachers during diagnostic mathematics interviews, Journal of Mathematics Teacher Education. 5, 293-315 Niss, M, Jensen, T. (red.) (2002): Kompetencer og matematiklæring, Undervisningsministeriets forlag, København. Santagata, R., Zannoni, C., Stiegler, J. (2007). The role of lesson analysis in pre-service teacher education. Journal of Mathematics Teacher Education, 10 (2), 123-140. Skott, J., Jess, K., Hansen, H. (2008). Matematik for lærerstuderende, Delta, Fagdidaktik. Star, J., Strickland, S. (2008). Learning to observe: using video to improve preservice mathematics teachers’ ability to notice. Journal of Mathematics Teacher Education, 11 (2), 107-125.