Johan From Professor Handelshøyskolen BI

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Teknologi i klasserommet
Advertisements

HVILKE SPØRSMÅL OM TUD ØNSKER VI SVAR PÅ? KRINGLE(R) GÅRDEN OKTOBER 2012.
Kvantitativ undersøkelse • Har skolen utviklet seg det siste året? • Hva forklarer en eventuell utvikling? • Forskjeller mellom skoler og kompetansemiljø.
Simulatortrening og utfordringer med å få ut data/informasjon fra deltakere, samt bruk av video som hjelpemiddel Kjell Ivar Øvergård, Professor i Psykologi.
Muntlig vurdering Inger Langseth Program for Lærerutdanning, NTNU.
UIA – høsten -13 • Ny BLU • Yrkesfaglærerutdanning (Fem nye utdanninger innefor 8-13) • U-trinnsatsingen 1.
NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning.
SOSIAL KAPITAL.
Early Years ”New Zealand-modellen”
FORMATIV VURDERING.
Kvalitetssikring av analyser til forskningsbruk
Men hva mener de som har klart det? Børge Haugset (NTNU&SINTEF)
1 Information search for the research protocol in IIC/IID Medical Library, 2013.
Bruk av muntlig sensor i norsk høyere utdanning - High Stakes eller Low Stakes Prof. Stephen Dobson.
Britt-Ingjerd Nesheim Forskningsbasert undervisning - hva er det? Og trenger vi det?
Prosjektsamling 4. mars 2013.
Organisasjonslæring i pedagogiske institusjoner – en systemteoretisk tilnærming
UTFORDRINGER I TVERRFAGLIGE ENDRINGSPROSESSER Dagny Stuedahl stipendiat InterMedia.
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
LP og evidens i undervisningen
Hordaland og Sogn & Fjordane PP-tjenesten Lars Arild Myhr - SePU
Mål og læring hos elever
 A fjord is a small bit of water between two mountains or cliffs and they are very famous in Norway.
E-læring som kunnskapsorganisering
TE - ISP-UIO 1 Klasseledelse Hva veit vi? Hva tror vi? Erfaringsbasert viten.
Building the One to One Enterprise - Personalizing products for developing customer communities’ Relationships between customer loyalty and interactive.
What is a good text? And how do we get pupils to write them?
Aktør-nettverk  Kort intro  Marc Berg (1997): On Distribution, Drift and the Electronic Medical Record  Margunn Aanestad (2003): The Camera as an Actor.
Misjon – å krysse grenser
UiOa Build a Ladder to the Stars Solveig Kristensen Prodekan studier SAB
1 KUNNSKAPSLØFTET Strømstad Skoleledelsens oppgave med å videreutvikle lærernes vurderingskompetanse utfordringer i vurderingsarbeidet – videregående.
Linked Data 2: Hvordan KoG31 Uke 8, 2013.
Using the personalized system of instruction in an introductory programming course Hallgeir Nilsen Universitetet i Agder.
The Thompson Schools Improvement Project Process Improvement Training Slides (Current State Slides Only) October 2009.
Experiences with standards and criteria in Norway Sissel Skillinghaug/Kirsti Aandstad Hettasch Assessment Department.
Primary French Presentation 10 Colours L.I. C’est de quelle couleur?
Welcome. THE FACULTIES Faculty of Bioscience and Aquaculture Faculty of Professional Studies Faculty of Social Sciences Bodø Graduate School of Business.
Skoleeierrollen - et samspill mellom politisk, administrativ og faglig ledelse.
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk,
MM A estre mbisiøs atematikkundervisning MAM Novemberkonferansen 2015.
NUAS Programme for Leaders in Administration. Mål for møtet Avklare hva innholdet i presentasjonen skal være Se på sammenheng mellom de forskjellige bidrag,
Digital læring for publikum og bibliotekansatte
Find Fraud B4 it Finds You!
Fra innovasjonsstrategiens ordbok
Title: «How to use different tools and/or machines in the workshop»
SmartSwap.
CAKE Q1 Ledelsesansvar Ptil’s forventninger:
The Norwegian Hydrografic Pilot
Eksempel fra Nevrologisk avdeling
Relevant questions for the Reference Group
CAKE Q1 Ledelsesansvar Ptil’s forventninger:
CAMPAIGNING From vision to action.
Profesjonelle læringsfellesskap
EiT : Avløpsvann som ressurs
EiT Landsby nr. 31.
The Scoutmaster guides the boy in the spirit of another brother.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT
Welcome to an ALLIN (ALLEMED) workshop!
Managing Money - presentation of the project and app
Misjon – å krysse grenser
Fra idé til forskningsprosjekt Hilde Afdal & Odd Tore Kaufmann
Når virker 1:1 kommunikasjon? Miriam Gade Nicolaisen
Resultater for Rettsvitenskap &
Responsibility The purpose of the tutor reflections are to
Samfunnsutfordringer globalt og lokalt
MEDLEMSKAP OG KLUBBUTVIKLING
Høyere utdanning på EUs politiske agenda:
Fra valg til læring.
How to evaluate effects of inspections on the quality of care?
The Norwegian Centre for ICT in education
Utskrift av presentasjonen:

Johan From Professor Handelshøyskolen BI ”All Systems Go” Johan From Professor Handelshøyskolen BI

Making All Systems Go Fullan (2010) argumenterer for at det er forholdsvis få ting ledere må gjøre: Mural purpose/high expectations Individual capacity Collective capacity Intelligent accountability Resolute leadership Og ikke gjøre: begrens antallet aktiviteter!

Moral purpose Høyne forventningene og minske avstandene Handler om å øke ferdighetene Ikke noen, men alle skal bli bedre – skolen skal gjøre en forskjell Ligge til grunn for alt en gjør Om en faktisk klarer dette er det eneste som teller

Resolute leadership Eksempel hentet fra Ontario, Canada

Intelligent accountability ”Accountability is needed in order to reassure the public that the system is in good hands and progressing well; it is also needed to help implementers know how well they are doing while providing the feedback and help to do even better” (s. 66)

Intelligent accountability: a) folk reagerer mer positivt på stimulans enn straff, b) folk unngår risiko (særlig om det er for mye vurdering), c) handler mer villig og presist om de kjenner til hvordan egen atferd er i forhold til andres. – i visse tilfeller må det straff til – overtakelse, sette noen under administrasjon Kollektivt press vil virke sterkt Improving instruction: a) peer interaction, b) identifisere og spre beste praksis, c) transparency overalt Differensiering: a) en turnaround tenkning må være innebygget i dette systemet: Skoler som ikke forbedrer seg på 3 år må inn i spesielle tiltak Ulike typer skoler må identifiseres: a) de som leverer for lavt, b) coasting schools c) ikke bare de som leverer dårligst d) alle skole involveres fordi de kan levere ulikt dårlig – ut fra ulike ståsteder Må følges opp med innsatser – målrettede – eks pedagogiske tiltak Partnership: analyse av data – spre og vise hvordan ting kan gjøres – overvåke – evaluere Dette punktet handler særlig om distriktenes (eiernes) rolle Effektene er dokumenterte Standardene og målingene er ikke de essensielle men hvordan de blir brukt. Må være støttende overfor pedagogisk aktivitet.

Collective capacity building Kjernebegrepet i argumentasjonen Viktig fordi det ikke er mange nok gode lærere Gode læringsmiljø ligger utenfor den enkelte lærers rekkevidde Grubb: simple, compound, complex resources: Instruction becomes engaging ”When it is based on forms of learning whose relevance is clear: when it uses a wide array of students’ skills and interests; when it poses appropriate challenges to students; when it allows for some student choice and autonomy; when schools develop close relationships between students and adults; when instruction allows students to take an active role in constructing meaning; and when programs are well structured with clear purpose.”

CC ”gets more and deeper things done in shorter periods of time” (s Lærende nettverk står sentralt – genererer konkurranse ”It takes capacity to lead capacity” – se kritisk på organisering og drift av eierfunksjonen

1. Forklaringen på forskjellen er collective capacity building: mer joint projects, deling, networking osv på fransk side. Mer identitet.

Individual capacity Eierne (og andre) legger for stor vekt på det individuelle Noen individuelle strategier kan virke (neste foil) ”Instructional leadership” må utvikles fra ulikt hold

Eieratferd og elevens resultater Figur 1.1 side 5

A. Effektive eiere etablerer ikke forhandlbare mål om elevenes læring og overvåker at disse blir oppfylt Etablerer læringsmål for elevene For kommunen/fylket som helhet For den enkelte skole For elevgrupper 2. Overvåker at målene blir nådd Om dette ikke skjer blir mål bare noe som finnes i ulike dokument Passer på at skolen har kontroll på egen kvalitet og utvikling Uoverensstemmelse mellom mål og faktisk atferd fører til endring av praksis Medfører også overvåking av at læreratferden i klassene er slik som forutsatt

B. Effektive eiere setter mål på og utvikler et evalueringssystem for pedagogisk kompetanse Setter fokus på lærerkvalitet og pedagogisk kvalitet ’classroom instruction’ ”…a broad but common framework for classroom instructional design and planning that guarantees the consistent use of research-based instructional strategies (min uth) in each school (s. 6-7) Dette fordrer ikke èn pedagogisk modell Men det fordrer full lojalitet fra rektorene Et gjennomgående trekk ved de ti mest effektive skolene studert av OECD (2003) var høyt fokus på å utvikle effektive og kompetente lærere Flere studier har kvantifisert effekten av lærernes faglige og pedagogiske kompetanse på læringsutbytte Handler om å øke undervisningskvaliteten