Master i avansert geriatrisk sykepleie- trenger vi det?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
U TDANNING OG FORSKNING AV BETYDNING FOR SAMHANDLINGSREFORMEN Marianne Hedlund, dekan ved Helse- og sosialfag, HiT.
Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Tillitsvalgkonferanse NSF Oslo 15. juni 2011.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen August/september 2009.
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Magne Hustavenes, sjef for helsefag Lovisenberg Diakonale Sykehus
Selvdialysesenteret Sykepleier Elisabeth S. Hoel
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Nye roller – ny utdanning. Mastergrad i avansert geriatrisk sykepleie
Sykehuset Innlandets satsingsområde
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
Ambulerende team sykehjem/ÅPEN OMSORG
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
KØH Døgnopphold Østre Agder
Aldring brukergruppe – hva kan det innebære for kompetansesentrenes
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
- rolle- retning og påvirkning Kari E. Bugge Fagsjef
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
45          Hvordan skal vi sikre god kvalitet og kompetanse og fornøyde pasienter i fremtidens helse- og omsorgstjeneste? Lisbeth Normann, forbundsleder.
Demensteam Lier Kommune
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Et forskningssamarbeid mellom SIV Kommunehelsetjenesten
Ambulerende Rehabiliteringsteam ART - Drammen Sykehus -
Spesialisthelsetjenesten som premissleverandør for helsetjenester i kommunehelsetjenesten Distriktsmedisinske sentra og kommunale fyrtårn – arenaer for.
Kommunale sykehusplasser?
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Guri Rørtveit Professor dr. med. Institutt for samfunnsmedisinske.
Avdeling for øyeblikkelig hjelp, Jæren
Effect of computerised evidence based guidelines on management of asthma and angina in adults in primary care: cluster randomised controlled trial Martin.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Psykologer i kommunene
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Utskrivningsklare pasienter – Hvem er de og hvor hører de hjemme?
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Etiske dilemmaer i en leders hverdag
Kva treng helsevesenet av kompetanse for å takle dei utfordringar vi står overfor framover.
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Virtuell avdeling Eidsberg kommune.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan.
Ledelse av sykepleiepraksis – bruker vi sykepleiekompetansen? ”Er vi på hugget eller på hælene?” Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef i Vestre Viken 4. November.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 – vår 2017 Verdighet og deltakelse.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Mulighetene for en videreutdanning
Pasientsikkerhet og læringsnettverk
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Levanger 26. september 2017.
Helsepersonelloven § 4. Forsvarlighet
KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Namsos 5. oktober 2017.
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Endringer i masterprogrammene ved Helsam
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Utskrift av presentasjonen:

Master i avansert geriatrisk sykepleie- trenger vi det? Kine Nordmo-stykket Tromsø 02.12.14

Det korte svaret…

Agenda Bakgrunn Avansert klinisk/geriatrisk sykepleie Utfordringer

Bakgrunn De eldste (80+) en rekke kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser hyppigste mottagere av pleie- og omsorgstjenester hyppigste brukere av kommunale legetjenester Personer 80+ er største gruppen pasienter i sykehus I 2007 ble hver 7. seng i den somatiske spesialisthelsetjenesten brukt av en utskrivingsklar pasient Om trenden fortsetter vil hver 4-5 seng brukes av en utskrivingsklare pasient i 2030  Disse pasientene har behov for tverrfaglig behandlingsfokus, der en i tillegg til diagnose ser på funksjonsnivå og potensialet for rehabilitering Ytterligere funksjonssvikt hos gamle kan unngås hvis sykepleieren observerer, rapporterer og dokumenterer endring i helsetilstanden.  Det er ofte små endringer som sykdomsfølelse og kvalme.  Disse endringene må baseres på kjennskap til pasienten og kunnskap om sykdomshistorie og medikamentell behandling  Alderdomsendring gir redusert organkapasitet og nedsatt evnet til homeostase, dette gir diffuse og andre symptombilder  Gruppen over 80 år står for 80% av alle heldøgnsopphold i sykehus Man anslår at ca 400 000 kunne vært unngått ved bedre oppfølging.

Økende blant de yngre brukerne av hjemmetjenesten Økende blant de yngre brukerne av hjemmetjenesten. Men fortsatt er nesten halvparten av dem som mottar kommunale omsorgstjenester, 80 år eller eldre. Over 95 prosent av dem som er i alderen 90 år og over, mottar kommunale omsorgstjenester i en eller annen form.

Kompetansegapet Grunnutdanningen i sykepleie gir ikke tilstrekkelig kompetanse innen geriatrisk sykepleie Eksisterende videreutdanninger innen aldring og eldre er tverrfaglige og gir ikke rom for tilstrekkelig fordypning i geriatrisk sykepleie Eksisterende videreutdanninger gir ikke veiledet klinisk praksis

De vanligste innleggelsesdiagnosene hos eldre pasienter: Hjertekarlidelse: hjertesvikt eller brystsmerter, respirasjonssvikt - Fall - Infeksjon: Feber, penumoni, sepis og UVI - Dehydrering og væske/elektrolyttubalanse - Neuropsykisk: endret mental status, endret væremåte, TIA eller hjerneslag - Traumer som brudd - Mange av disse diagnosene kan være bivirkninger og interaksjoner og kunne vært unngått ved bedre oppfølging Obs legemider Gro Næss 2011

Avansert klinisk sykepleie (klinisk ekspertsykepleier/nurse practitioner) 1965 – det første nurse practitioner (NP) program etablert i USA 1967 – Første NP program i Canada Fra 1990-tallet AKS/NP programmer i England og Australia Fra 2000-tallet AKS i nordiske land 2003 – Sverige – i Skövde 2007 – Finland – i Vasa 2011 – Norge – AGS masterprogram ved UiO I dag AKS i over 60 land i alle verdensdeler Bla australia, usa, england,irland, frankrike, hellas, belgia, canada, kypros, tjekkia, finland, japan og polen

Effekten av AKS på helsehjelp og pasientens helse – Evalueringsrapport (OECD, 2010) AKS øker tilgjengelighet til helsetjenester og redusere ventetider AKS leverer den samme kvaliteten på tjenester som leger når det gjelder de tjenester som overføres til AKS — forutsatt at de har tilfredsstillende utdanning og opplæring, for eksempel: Rutineoppfølging av pasienter med kroniske tilstander Som første kontakt for personer med mindre alvorlige lidelser Forskning og evalueringsstudier viser Høy tilfredshet med AKS-tjenester – ofte høyere tilfredshet enn for tilsvarende legetjenester AKS bruker mer tid med hver pasient, samt gir mer opplæring og støtte De få studier som har evaluert effekten av AKS på pasientens helseresultat, har ikke funnet negativ effekt. *OECD. Nurses in advanced roles: a description and evaluation of practices in 13 developed countries. Report no. DELSA/HEA(2010)/1/REV1; 7 Apr 2010.

Avansert geriatrisk sykepleie Programmet retter seg mot sykepleiere som har klinisk erfaring og er interessert i å utdanne seg videre på deltid for å kunne arbeide med avansert sykepleie til eldre pasienter.

Utviklet i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund Avansert klinisk praksis innebærer utvidet ansvars- og funksjonsområde for sykepleiere NSF er en pådriver for utvikling av sykepleiefag og profesjonen

Hvorfor AGS? Det er behov for spesialopplærte sykepleiere som kan bidra med systematisk behandling, oppfølging og iverksetting av forebyggende og helsefremmende tiltak overfor syke eldre i kommunehelsetjenesten. Anvender kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre selvstendige systematiske undersøkelser og analyser av den gamles helsemessige situasjon De fleste pasienter i norsk helsevesen befinner seg i dag i kommunal helsetjeneste. Dette er pasienter som bor hjemme eller i kommunale institusjoner, og som ofte har kroniske og komplekse helseproblemer. Samtidig møter ofte disse pasientene den laveste helsefaglige kompetanse.

Undervisning/opplæring personal, pasienter og pårørende. utøver avansert helsehjelp til den gamle ut fra et individuelt tilpasset og helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og/eller rehabiliterende perspektiv Undervisning/opplæring personal, pasienter og pårørende. innehar en reflektert holdning og anvender kunnskaper og ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med den eldre og dennes pårørende kommuniserer og drøfter faglige problemstillinger med medisinsk og helsefaglig personale tar initiativ til og deltar i tverrfaglig samhandling

initierer og gjennomfører selvstendig, avgrensede utviklingsprosjekter deltar i forskning for å forbedre helsetjenestetilbudet generelt og sykepleietilbudet spesielt, til eldre med helse- og funksjonssvikt

AGS i kommunen Systematisk helsekartlegging kan identifisere helseproblemer tidlig (redusere/utsette behov for mer omfattende tjenester) Økt geriatrisk og sykepleiefaglig kunnskap kan gi bedre helsefremmende, forebyggende og behandlende tiltak Økt kunnskap og vekt på opplæring av pasienter og pårørende kan bedre mestring og egenomsorg Økt kompetanse og vekt på veiledning kan styrke kompetanse og effektivitet blant det øvrige personale Bedre kvalifisert til å jobbe i tverrfaglig team og i selvstendig, utvidet rolle i primærhelsetjenesten

Utfordringer Utdanningen gir klinisk vurderingskompetanse. Dette krever trening og oppfølging. Hvordan sikre dette? Tilgjengelighet for flere i kommunen? Må være ledelsesforankret Støtte fra NSF for å rekruttere, promotere og få frem viktigheten. Foreløpig brukt ifht Hode og sekk og pasientsentrert team. Mye undervisning av personal, først og fremst Nordøya. Hva med resten av kommunen og sykehjem?