Høyspesialisert medisin – hvor står arbeidet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Oslo universitetssykehus
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Utfordringene sett fra brukerne Foreningen for Muskelsyke Leder Bjørn Moen,
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n - på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k.
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
Nåværende programmer - avsluttes 2005 Mental helse (26 mill kr) Helse og samfunn (22 mill kr) Helsetjeneste og -økonomi (17 mill kr) Pasientnær klinisk.
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Samorganisering av sjeldenfeltet- hvilke muligheter gir dette for FOU? FOU- dag Frambu 5.april 2013 Odd Bakken og Terje Rootwelt Kvinne- og barneklinikken.
De regionale helseforetakenes samarbeid om kvalitetsregistre Olav Røise Leder av Styringsgruppen for nasjonale kvalitetsregistre.
Avtale mellom RHFene og NAV  Oppdragsdok. HOD:  For å få en mer samordnet formidling av høreapparater skal det inngås avtaler om oppfølging og rehabilitering.
Hva er Fretex ?.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Nytt østfoldsykehus.
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Prosjektet ”Nasjonalt pasientregister for muskelsyke”
TELEMEDISIN I REHABILITERING Bodil Helene Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, NST Fra prosjekt til tjeneste……?
Storskala utbredelse av elektronisk utveksling av helseopplysninger Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, prosjektleder.
Samhandlingsreformen St.melding 47
Samhandlingsarena Aker Styringsgruppe Oslo kommune.
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Presentasjon av NVH med vekt på strategiske utfordringer Styreseminar 4. september 2008 Lars Moe.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.
Helhetlig habiliterings- /rehabiliteringstilbud til hørselshemmede i Helse Midt-Norge.
Status og framdriftsplan for gjennomgangen - Hovedprosjektet
Samhandlingskonferanse Geiranger 5.mai 2011 John Harry Kvalshaug Styreleder Helse Møre og Romsdal HF.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Ambulerende Rehabiliteringsteam ART - Drammen Sykehus -
Satsing på utbygging av fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag Statssekretær Ellen B. Pedersen Bodø 14. mai 2009.
TELEMEDISIN I REHABILITERING
Landsmøte i Medisinsk teknisk forening april 2006 Stavanger Rådgiver Bård Skage Informasjon fra Nasjonal kompetansegruppe for behandlingshjelpemidler.
Prosjekt: Bedre individuell refusjon Fagdag i helseøkonomi 3. mars 2009.
Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) Innføring i Helse Sør og Akershus Januar 2005 Nina Aass og Sjur B. Hanssen, Regionalt kompetansesenter for.
1 Gunnar Bovim DMF Rollerydding mellom RHF(HF) FHI SHDir NFR KS-senter Universitetene.
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
VIDEOKONFERANSE I UNDERVISNING OG VEILEDNING ved Nasjonalt senter for telemedisin Bodil Bach Regionkontakt Helse Øst Nasjonalt senter for telemedisin.
Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Guri Rørtveit Professor dr. med. Institutt for samfunnsmedisinske.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Prehospitalt Har anestesisykepleieren sin plass her?
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Opplæring av pasienter og pårørende Fagdirektør Jan Eirik Thoresen.
Pasientforløp alkohol
Dekanmøtet Trondheim 2006 Toralf Hasvold Dekan Medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten John-Arne Røttingen og Gro Jamtvedt Status for Kunnskapssenteret og Helsebiblioteket Dekanmøtet i medisin.
Regjeringens satsing på innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren Møte HOD og NHD, 26. januar 2007 Hans Petter Aarseth Sosial- og helsedirektoratet.
OUS, mai 2015.
Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller.
Anna M. Kittelsaa NAKU Utviklingshemning og psykiske helsetjenester.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
Hvordan få frem den sjeldne stemmen i utdanningssystemet? Et pågående prosjekt ved Siri Grønhaug og Ingrid Wiig Senter for sjeldne diagnoser.
Spesialisert rehabilitering Hvordan bør begrepet brukes: Brukes om det rehabiliteringstilbudet som avd for Fysikalsk medisin og rehabilitering ved Helse.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Helse- og omsorgsdepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 2 Helse- og omsorgsdepartementet Oppfølging av HelseOmsorg21 med fokus på kunnskaps- og.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Presentasjon av Pasientforløp Arbeidsvurdering
Fokus på koordinerende enhet
Norsk Nakke- og Ryggregister (NNRR) Et nasjonalt register for tverrfaglige nakke- og ryggpoliklinikker Høstmøtet i Bergen Audny Anke Overlege.
Det fremtidige Helsetilbudet til akutt syke eldre med et sammensatt sykdomsbilde i storbyen bergen SMART OMSORG: BEDRE PASIENTFORLØP, kunnskapsbasering,
12. mai 2016 Allmøte USIT.
Det integrerte universitetssykehuset
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Levanger 26. september 2017.
KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken
Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge (ReHR) Orientering om: Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner.
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Namsos 5. oktober 2017.
Oppfølging av regionale planer PH og TSB
Evaluering av USITs organisering, USIT 3.1
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Høyspesialisert medisin – hvor står arbeidet Per Omvik Med. Fak., UiB

PLAN FOR FREMTIDIG ORGANISERING AV HØYSPESIALISERTE TJENESTER – Landsfunksjoner og nasjonale kompetansesentra (1) PROSJEKTGRUPPE Stener Kvinnsland, leder, HV Sissel Moe Lichtenberg, HV Geir Jacobsen, HM Einar Vandvik, HM Stein Vaaler, HS Otto Smiseth, HS Kristin Lossius, HØ Eirik Helseth, HØ Arthur Revhaug, HN Eva Sensland Bugge, HN Britta Nilsson, NOVA- Utarbeide helhetlig plan for fremtidig organisering av høyspesialiserte tjenester Avklare forholdet til medisinske tjenester til pasienter med sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemminger

PLAN FOR FREMTIDIG ORGANISERING AV HØYSPESIALISERTE TJENESTER – Landsfunksjoner og nasjonale kompetansesentra (2) PROSJEKTGRUPPEN BES: beskrive nåsituasjonen definere og vurdere behovet for høyspesialiserte tjenester utarbeide overordnede kriterier for oppretting, vedlikehold, rapportering og nasjonal samhandling, evt. deregulering for lands-/flerregionale funksjoner og medisinske kompetansesentre utarbeide prosedyrer for etablering, fordeling, drift, deregulering lands-/flerregionale funksjoner og medisinske kompetansesentre drøfte nødvendigheten av og kriterier og prosedyrer for etablering av overnasjonale tilbud Planen må være dynamisk for å ta hensyn til medisinsk-teknologisk utvikling, endring i pasientvolum og kompetanseoppbygging.

Hva er høyspesialisert medisin? oppgaver fra mer enn ett RHF’s ansvarsområde Landsfunksjoner - høyt spesialisert klinisk virksomhet som ut fra en samlet vurdering av behov, vanskelighetsgrad og kostnader skal utøves ett sted i landet Flerregionale funksjoner Tilsvarende som L, men utøves 2 (3) steder i landet Nasjonale medisinske kompetansesentra - (for høyspesialisert medisin) skal sikre nasjonal kompetanseoppbygging innenfor sitt spesifiserte fagområde. Kompetansesentra skal ikke drive pasientbehandling, men det vil i enkelte tilfeller være hensiktsmessig at pasientbehandling er knyttet til virksomheten

Landsfunksjoner m / tilknyttet kompetansesenter Landsfunksjonen - diagnostikk / behandling / habilitering – rehabilitering av alle aktuelle pasienter Kompetansesenterfunksjonen - forskning, utdanning, opplæring, formidling - retningslinjer for landsfunksjonen (pasientoppgavene) - resultatoppfølging - nasjonalt kvalitetsregister - biobank

SPESIALINSTITUSJONER* Sentre for sjeldne** lidelser og funksjonshemminger Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, HV Senter for sjeldne diagnoser, HS Kompetansesentre for sjeldne funksjonshemminger Spesialsykehus Historisk betinget Landsfunksjoner Sjeldne funksjonshemminger Tidligere spesialinstitusjoner Epilepsi Asthma * Eksempler ** sjeldne = < 100/mill

Kompetansesenterfunksjonen Forskning / utvikling / utdanning / opplæring / formidling Nasjonale retningslinjer: diagnostikk / behandling / rehabilitering Kvalitetsregister / biobank for aktuelle diagnoser Landsfunksjon innen begrenset område Referanselaboratorium

KOMPETANSESENTRA OG –NETTVERK Innretninger * Nettverksmodellen Ryggnettverket Større sykdomsområder Import / tropesykdommer Søvnsykdommer Mindre sykdomsområder Solide svulster hos barn Enkeltsykdommer MS Diagnostikk GE ultralyd Antibiotikaresistens (referanselab.) Kommune- og spesialisthelsetjenesten Logistikk KoKom Legevaktmedisin Formidling, opplæring Geriatri * Her er vist eksempler

Overnasjonale tilbud Behandlingstilbud der det ikke finnes tilbud kompetansemangel dårlig cost-benefit er for dårlig tilbud Likhetspunkter med landsfunksjon

KONKLUSJONER - SPØRSMÅL Høyspesialisert medisin – høyspesialiserte tjenester er meget sammensatte begrep Behov for opprydding Er Helse-Norge tjent med den form, og det omfang, kompetansesentre og landsfunksjoner har i dag? Er finansieringen av kompetansesentra optimal? Har kompetansesentra den nødvendige dynamikk for å tilpasses den medisinsk-tekniske utvikling? Har kompetansesentra vilje til forskning?

HØYSPESIALISERT MEDISIN - HØYSPESIALISERTE TJENESTER Bør det være samhandling mellom universitet og helseforetak? RHF UNIVERSITET Forskning Utdanning Utvikling Opplæring Formidling

PLAN FOR FREMTIDIG ORGANISERING AV HØYSPESIALISERTE TJENESTER – Landsfunksjoner og nasjonale kompetansesentra (3) Prosjektgrupen er gitt frist for å avgi rapport til 1 sept. 2006 I møtet 22. mai besluttet styringsgruppen at nasjonale kompetansesentra ikke skal inngå i den rapporten som fremlegges 1. september